Det var en julidag på Kjerag, majesteten i Lysefjorden. Han var ganske tidlig ute denne dagen, hadde et oppdrag hvor han skulle ta noen sykkelbilder.

Mens han satt oppe på fjellplatået og ventet på de som skulle fotograferes, kom det inn vær som ikke var meldt. Det begynte først å regne. Snart begynte det å lyne og tordne.  

– Det du skal gjøre, er at du skal sitte i hockey, så jeg gjorde det.

– Du visste at det var det du burde gjøre?

– Ja, du skal ikke lene deg inntil fjellveggen, men sitte og prøve å være en liten ball, og unngå de høyeste punktene. 

Han beskriver været videre omtrent sånn:

– Det sprutregna. 

Samtidig registrerer han at lynet slår ned i mastene på den andre siden av fjorden. Han kjenner håret på hodet reise seg.

– Det var ingen ryggmarksrefleks tidligere på dagen som sa at jeg ikke burde gå. Det kom brått på. På Kjærag er det ikke så lett å stikke av, det er ganske flatt på toppen, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Det var noe typisk vestlands-bygevær over det hele. Så lettet det igjen. Fotografen tok de bildene han var der for å ta. Han får kameraet nedi en plastpose og går vekk fra kanten. Det er ikke mer enn et par meter fra der det stuper rett ned. Hunden hans, Vesla, var også med. Han registrerer at de som han har tatt bilder av, er på vei mot han. 

– Så slo lynet ned i hodet mitt. Det neste jeg husker er at det lukter svidd hår. Jeg ser uskarp grus og stein og jeg skjønner ikke hva jeg er, hvor jeg er, jeg kan ikke en gang telle til tre.  

 

Når et lyn treffer hodet, er det nesten alltid dødelig. Ved indirekte treff av lyn er det vanlig at hjertet stopper eller går over i flimmer. Er det en gruppe sammen, er det viktig å behandle de som er bevisstløse først med hjerte- og lungeredning. Får man hjertet i gang raskt, så er prognosene gode. 

– Jeg vet at han som var med meg prøvde å få kontakt, og jeg kviknet til etter hvert. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var borte. Men jeg skjønte etterhvert at jeg må komme meg på beina, at jeg ikke kunne være der jeg var, forteller Johan.    

«Det var en interessant erfaring hvordan jeg kunne stable noe energi på beina når jeg var helt toasta, og likevel klarte å gjøre noe.»

Det antas at over 20.000 mennesker dør hvert år etter lynnedslag. Jo nærmere ekvator du kommer, jo hyppigere er det med lynskader. Hvis man overraskes av lyn og torden ute på tur, så er det viktig å bevege seg til et lavereliggende område, og holde seg unna vann og enslige trær. De fleste har lært at det ikke er lurt å være på det høyeste punktet. Situasjon til Johan etter lynnedslaget var at han var sløv og forkommen.

– Det er en interessant erfaring, hvordan jeg kunne stable noe energi på beina når jeg var helt toasta, og likevel klarte å gjøre noe. Jeg ante ikke om det var høst eller vår. Jeg husker jeg tenkte at det var for kaldt til at det kunne være sommer. Det flimret noen blaff med barn, det var en intens, kvalm sorg som jeg måtte legge vekk og prøve å gå ned til bilen, forteller han. 

 

I bilen på vei til sykehuset i Stavanger så han på fyren som kjørte bilen. Han skjønte ikke hvem han var, men dro kjensel på stemmen.

Det er kameraten Arne Kristian Andressen som kjører, de har kjent hverandre i mange år.

På sykehuset er det vrient å gjøre seg forstått. Legene stiller en masse spørsmål som Johan ikke kan svare på. Legene ringer til et sykehus i Australia med håp om at de har mer peiling. Det er ingen der som har vært borti noe lignende med pasienter før. Det som har skjedd er følgende:  

Lynet har truffet Johan i hodet og gått tvers gjennom kroppen og gjenom høyrebeinet.

Mesteparten av energien har sannsynlig gått utenpå i de våte klærne.

Han har brannsår på hodet og på høyre hæl.

– Du føler deg ikke helt... Altså, det å vite at det gikk fra hodet og ut høyre fot i stedet for det venstre beinet, det var kanskje forskjellen på liv og død.. At du ser at du har vært noen centimeter unna å treffe hjertet. Det var så nært som det kunne bli.  

LES OGSÅ: Test av turskjorter

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

På Hvasser traff han en indisk yogaguru som også drev med klassisk indisk medisin. Han fortalte at mye var endret i kroppen og at han kunne hjelpe meg.  

– Jeg fikk den tyngste massasjen jeg noen gang har opplevd. Han gikk rundt på meg, dyppet foten i en stor gryte med olje. Jeg kjente bare at jeg måtte tilbake til livet som var før. Jeg driver med ski, være i fjellet, seiling og brett, så det var bare å prøve å komme i gang med den energien jeg hadde. Noe av det viktigste man gjør etter noe slikt, er å ikke bli redd. Da kan man gjøre seg ufør resten av livet, tror jeg. En slik opplevelse kan være i overkant for et menneske. Jeg kjente bare at jeg måtte tilbake til livet som var før. 

– Hvordan var energinivået, egentlig?

– Ræva. Jeg snakket sakte, alt gikk veldig sakte. Jeg prøvde å jobbe, og måtte hvile mye. Det tok et halvt år før det var passe normalt igjen. Det iset i tennene i lang tid etter lynnedslaget.

Før hendelsen kunne hunden hans, Vesla, være med på nyttårsaften uten å reagere på rakettene føk til himmels. Men etter lynnedslaget på Kjerag måtte de to være inne når det smalt. Det ble for likt lyn og torden. I fjor sommer døde hun, 11 år gammel. 

Lynet traff Johan den 8. juli 2009.

Hvert år feirer han bursdag på denne dagen, på Hvasser med venner.

–  I år fylte jeg ti år. Det er en fest som er sinnssykt bra. Det er å feire livet, sier han.  

Han prøver å bruke mye av opplevelsen i alt han gjør. 

– Det er mer lyn og torden enn før. At vi vet så mye om klimaendringer og gjør så lite, provoserer meg hemningsløst. Hadde vi virkelig villet, så hadde vi gjort noe skikkelig, sier Johan.   

«Det iset i tennene i lang tid etter lynnedslaget.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han er opptatt av at hendelsen ikke skal skremme han til å gjøre mindre av det han elsker å gjøre: Å være ute på rare plasser, uansett årstid. 

– Jeg hadde en del kunnskap, men denne gangen bomma jeg. Det som er viktig, som er fellesnevneren for seiling og for livet i fjellet, så er det at man må løfte hodet og følge med på hva som skjer, enten det er å snu i tide, fortsette, å forsøke og følge med. For meg så handler det om å gjøre enda mer av det jeg liker å holde med. Jeg vil ikke at den opplevelsen skal stoppe alle de fine opplevelsene jeg ellers har, sier Johan. 

@johanwildhagen

Mer av hva Johan styrer med finner du her.

Filmen Rewild er et øko-filosofisk filmprosjekt han startet for noen år siden. Se den to minutter lange traileren (2018). Nå jobber han med en oppfølger. 

 «I år fylte jeg ti år.»

Johan Wildhagen

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: