Kristoffer H. Kippernes jobber som redaktør i magasinet Terrengsykkel, og er utdannet fotograf. Han bor i Oslo, men i jobben drar han på sykkeleventyr landet rundt. På vinteren utforsker han ennå gleden det er å gå topptur og lære mer om ferdsel i vinterfjellet.Da det som skulle være en solskinnshelg i Troms, toppturistenes mekka, med ikoniske fjell og spennende traverser ble amputert i filler av ruskevær og faregrad tre, og ethvert fjell som ble besteget kunne vært i boken Skikkelig Trygge Toppturer, ga det rom for noe refleksjon. Jeg lærte mye. Best case-scenario, som kan du kanskje ta med deg noe inn i topptursesongen også. Se på det som en slags erfaringsbasert guide.  Snøformasjoner Du kan bare bikke hodet rett ned, og se på skaren hvordan snøen har plassert seg, og deretter se hvor det har snødd/blåst inn snø fra, ble jeg forklart. Skjønt, vindretningen endret seg ca tre ganger per time, så hvor mye det forteller deg annet enn at det blåser mye, er jeg ikke helt sikker på. Lærdom? Jeg husker ikke helt hva jeg lærte, annet enn at det er fint hva naturen lager- og ødelegger.  Jakkepakking Noe av det mest nyttige jeg lærte, var å pakke dunjakka mi. Med det lokale sikkert vil kalle frisk bris, og som jeg kaller liten storm, ble det behov for å få varmen fort på toppen. Jeg er sikkert sent til festen med dette tipset, men here goes; Ta tak i det ene ermet på dunjakken din. Pakk så hele jakken inn i innsiden av ermet, ved å folde/vri stoffet. Deretter gjør du det samme fra ytterkanten av ermet. Lærdom: Når du da står på en forblåst topp og ellers ville angret på at du pakket jakka i den «smarte» integrerte pakkposen, kan du bare ta tak i ytterkanten av ermet, kjøre en kjapp manøver med å røske i den, og svisj; hele jakka er ute og klar på et øyeblikk. Værsågod. Kikkert Vi tok både vær og forhold til etterretning, og gikk en trygg topp. Men når vi stoppet for å knerte matpakken, spurte turkameraten min; var det skredet der i stad? Vi ble skjønt enig om at det var det ikke, og ringte derfor inn skredet til politiet. Lærdom: Hadde vi hatt en kikkert tilgjengelig, hadde det vært større sjans for å klare å se på avstand om det gikk skispor inn eller ut av skredet. Aksept er en fin greie Greit. Dagen er kommet. Du har bestilt flybilletter for to måneder siden, gledet deg enda lengre, og nå skal det endelig skje. Men så er det full storm det ene øyeblikket, så er det sol det neste, og slik skifter det ca hvert tiende minutt. Ikke akkurat liv laga for heftig tinderangling og traverser i fjellet. Allerede første kveldstur fikk jeg bare gleden av å skue over på mer innbydende fjelltopper med tilhørende bra skikjøring under fullmånen. Lærdom? Jo fortere du setter beina i bakken og aksepterer det, jo bedre blir opplevelsen.  Kaffe er en enda finere greie Noen er religiøse og drar aldri på tur uten termos. Selv har jeg ikke et slikt behov, men kaffe kan jeg sette pris på. Helst etter å ha trosset elementene (litt, vel og merke, ikke i den ekspedisjonsstilen det kanskje opplevdes som der og da), og gjerne hos Bryggejentene i Ersfjorden. Subsidiært er en av Kaffebønna sine filialer i Tromsø sentrum obligatorisk.   Tur uten å være på tur Når man først er helt fokusert på å komme seg på en eller annen topp, er det lett å glemme at de fleste fine topper ligger i et fint landskap forøvrig. Selv om det ikke akkurat er klimanøytralt, så er en liten roadtrip på humpete fylkesveier utenfor Tromsø nesten verdt å sette av tid til uavhengig av toppturene. Kjør f.eks den gamle fylkesveien ut til Rekvika. Fikk du ikke drukket opp kaffen i termosen på toppen kan det fint gjøres i fjæra mens du ser på alpine topper og drømmer om neste tur. Lærdom: det er noe i klisjeer om å ta «the road less traveled» Pølse hos Isaksen  Av og til bare driter du i atmosfære, kulinarisk schwung eller utsikt. Av og til vil du bare ha en pølse i brød. Kanskje også en Fanta, som du ellers ikke kjøper med mindre du har vært ute i ruskete vær hele dagen og tenker at du virkelig har fortjent det. I mitt tilfelle er det veldig ofte etter toppturer, og da er en pølse hos Isaksen kiosk i krysset mellom E8 og Fv91 en frelse. Lærdom: Ikke døm en kiosk bare fordi den er i ei brakke. Pølse er pølse.  LES OGSÅ: Oscar tar kun med seg toppturgjestene til steder som kan nås med tog Lukk døra etter deg – E han på besøk han der? Kommentaren kom fra en brøytebilsjåfør vi stoppet og pratet med på nevnte roadtrip. Jeg skulle bare ut og ta bilder, og tenkte «hvor ille kan det være», og lot døra stå åpen. Sant nok, sekunder senere var innsiden av bilen en tyfon, og alt som lå trygt der inne, var plutselig på vei ut, godt assistert av moder jord. Lærdom? Du fremstår som litt mindre turist om du lukker bildøra etter deg. Sjansen for at bilen ikke blir full av snø er også litt større da.  Brennende pizza  Når du er skikkelig ferdig med dagens tur og pølsa fra Isaksens kiosk, og er klar for et litt mer avansert måltid, er det bare å dra på Casa Inferno i Tromsø sentrum. Fresh sjappe innredet etter alle kunstens regler i Steampunk-stil, med lokalt brygg på kranene, og sjukt bra pizza. Bestiller du pizzaen med tilnavnet Inferno, får du den servert på bordet med flammer. Lærdom?  Vær usmart Du kjenner deg igjen i tankesettet; du skal jo ut og reise for en gangs skyld, så hvorfor ikke maksimere tiden på bakken der du er? Jeg bestilte selvfølgelig det absolutt seneste flyet hjem på søndag kveld. Men fly går nemlig ikke fra A til B, de går gjennom halve alfabetet, og Tromsø flyplass befinner seg sånn ca rundt Z en plass. Er halve sør-Norge rammet av snøstorm, blir også rutene nordover skadelidende. Lærdom; å ramle inn døra hjemme kl 01.45 natt til mandag er ikke bare slitsomt i seg selv, deg gir også en høyst suboptimal start på uka. Bestill det nest siste flyet hjem.   Les også: Test av toppturskiLes også: Test av sekker for alpinklatring