– Man skal i utgangspunktet være kritisk, for det er fort å skryte seg på mer enn det er grunnlag for. Det å gå fra kyst til kyst i Antarktis er ikke noen stor bragd, for det er et lite stykke med vei, så kritikken mot O´Brady tenker jeg er berettiget, sier Fridtjof Mehlum, formann i Norsk Polarklubb.  

Bakgrunnen er essayet i nyeste utgave av UTE (se link nederst i artikkelen), der Sindre Bø tar for seg moderne ekspedisjoner til Sydpolen, og «fake news»-tendensen som han mener brer seg i polar og alpin ferdsel. Bø stiller  blant annet spørsmål om turen til Astrid Furholt, som må tåle å stå i samme søkelys som Colin O´Brady. 

Fridtjof Mehlum synes ikke at Furholt kan kritiseres for noen skjønnmaling av sin tur, som innebar mye krevende skiføre og motvind så godt som hele veien. Norsk Polarklubb sitt mål er å vekke interesse for samt å spre opplysning om polartraktene og norsk liv og virke i disse strøk. Polarhistorisk spiller ikke turen noen stor rolle. Mehlum karakteriserer for eksempel funnet av Bettytoppen som artig, uten at det i seg selv er noen bragd. 

– Det å holde ut og komme i tide er krevende på den ruta der, og spesielt opp Axel Heiberg-breen. Hun har vel gitt uttrykk for at hun prøvde, og ikke noe mer enn det. Under jubileumsåret i 2011 var det jo eksempelvis to som måtte fly det siste stykket fordi det gikk for sakte, sier Mehlum. Det du kan gjøre av hjelpemidler på Sydpolen, er å få flydd inn mat underveis, bruke seil eller påstå at du bare har gått på beina. Mange av rutene er ganske trafikkerte. På grunn av at det jobber folk der, så er er det en trasé du kan følge, sier Mehlum.

LES OGSÅAstrids sydpol

Ramstad forsvarer Åretes Eventyrer

Kåringen Årets Eventyrer ble etablert i 2014 med mål om å hedre mennesker som utfordrer seg selv i møte med naturkreftene. 

– Det er lov å la seg inspirere av mennesker som tar utradisjonelle valg, viser gjennomførings- og stå på vilje for å realisere sin turdrøm. Uavhengig av om den drømmen er å gå lengst, klatre høyest eller overvintre i en gamme i furuskogen, sier juryleder Rasmus Ramstad, etter å ha lest essayet.

I 2018 gikk prisen til Astrid Furholt som har jobbet hardt for å nå målet om Sydpolen i mange år.

–  Det er eventyrlyst for oss, uavhengig av om turen er gjort tidligere, raskere eller «bedre» av andre. I 2015, første gang Årets Eventyrer ble delt ut, gikk prisen til forskerne Audun Tholfsen og Yngve Kristoffersen for deres overvintring i en luftputebåt i polhavet. Jeg tipper veldig få som leser dette har hørt om den turen, men drivkraften vitnet om eventyrlyst, selv om turen ble gjort i forskningsøyemed og var en vitenskapelig ekspedisjon, sier han. 

– Både Astrid og forskerne brukte mye tid og ressurser på å realisere sine mål. Slike prosjekter og turer håper og tror vi inspirerer, uavhengig av om de deles på sosiale medier eller ikke. I Furholts tilfelle fikk hun ikke gått hele ruta som planlagt på grunn av værforhold, noe hun og makkeren ikke har lagt skjul på. De færreste turer blir helt som planlagt. Det underkjenner likevel ikke at man kan bli nominert til en slik pris, framholder han.

Furholt har lest essayet, men ønsker ikke å kommentere det.  

«Det er eventyrlyst for oss, uavhengig av om turen er gjort tidligere, raskere eller «bedre» av andre». 

LES OGSÅOde til de tause heltene

LES OGSÅJuks eller skryt?