MEN HVORDAN? Snøhula kan være et lunt alternativ til telt. En god hule graves i faste skavler fra to meter til maksimum fem meters høyde. Snøen bør ikke være for hard eller isete. Det er lettere å grave dersom det er unnabakke under selve skavlen og snømassene du fjerner seiler nedover av seg selv. Det er fort snakk om flere kubikk snø som skal bort. Med søkestang sonderes dybden og kvaliteten av skavlen for å unngå «bomskudd». Dybden bør være minst to meter. Bakken under snølaget kan med fordel være bratt. Det gir færre vansker under utformingen av hula. Planlegg gravearbeidet sammen, og la ungene bytte på jobben. En godt utformet hule kan brukes flere netter. Taket på hula bør ha minst en halvmeter fast snø. Er snøen løs må taket være tykkere. Hulen skal ha form som en omvendt tekopp for å unngå sig og unødig drypping fra taket. Vi graver ofte to åpninger i stå-høyde for å ha bedre arbeidsstilling. Den ene åpningen tettes godt igjen til slutt, mens den andre mures igjen i toppen. Sengebenken skal nemlig ligge høyere enn selve huleåpningen. Da får du en varmelås, og temperaturen i hula holde seg rundt null. En snøsag er nyttig for å lage blokker. Grav hyller til stearinlys. Sørg for en god luftekanal fra hula og ut. Vis forsiktighet ved bruk av kokeapparater i hula, siden de avgir mye varme og kan produsere uønskede gasser. Under graving blir man nesten alltid litt våt, så flere ekstra par votter er et must! Gode sko og vanntett ytterbekledning er også en stor fordel. Gravingen kan fort ta fire til seks timer.Men når hula er ferdig kan alle nyte stemningen i den hvite boligen. Med en varm kopp i hånden og tørre sokker på foten er alt arbeidet garantert glemt!  Rolig formiddag på hytta. Vi nyter den siste kaffekoppen etter frokosten når ungene bringer tema snøhule på banen igjen. I grunnen et bra forslag. Forholdene ligger godt til rette. Selv om vi enda er tidlig i mars så varmer sola nå. Riktignok henger noen nølende minusgrader igjen i lufta midt på dagen, men det er bare greit at det ikke blir for mildt og vått. Vinteren har vært snørik, og det ligger gode skavler i sørhellingene. Det er på tide å utforske snøhulelivets gleder. Ganske raskt forandres vår fredelige stue til en aktiv og oppglødd pakkearena. Soveposer og reinskinn, spader og skifteklær pakkes i pulkene. Snart siger kolonnen av fire barn, to voksne og seks hunder innover det gnistrende vinterfjellet. Vi trenger ikke gå langt før vi finner en fin, sørvendt skavl et lite stykke over fjellbjørkeskogen. Her er gode graveforhold og flott utsikt både mot fjord og fjell. Etter noe sondering av skavlen med søkestanga finner vi det beste området og kan starte å utforme hula. Snart står snøspruten fra skavlen der hele gjengen er i gang med spadene. Det skal innrømmes at iveren og pågangsmotet er størst i starten for den yngre garde. Det er ikke gjort i en fei å grave en skikkelig 6-mannsbolig i snøen. Derfor tar vi jevnlige pauser med aking, hopping, lek og mat. Det klare formiddagslyset har etter hvert sklidd over i gyllen kveldssol. Fremdeles har vi arbeid igjen før hula er innflyttingsklar. Noen rypespor fanger oppmerksomheten til de to minste, og pappa blir med på fotojakt. Vi andre pusser videre på tak og vegger. Langsomt smyger «jegerne» seg rundt den vesle fjellknatten, i andektig spenning. Plutselig rusler fjellrypeparet der – knappe steinkastet foran dem! Ivrig beiter fuglene på avblåste rabber. De er så fordypet i matsøket at de knapt enser de tobeinte gjestene! Kvelden har lagt en blå kappe over vinterlandskapet før vi endelig kan flytte inn i den lune boligen. Fra huleåpningen siver et mykt skinn fra stearinlysene. Ungene gisper av begeistring idet de dukker inn i det opplyste snørommet. Ute har de første stjernene glimtet fram over fjellkammen mot øst, og kuldegradene siger nå på sammen med mørket. Men inne i hula er temperaturen og stemningen upåklagelig. Golvet er dekket av reinskinn og vi har god plass til hele gjengen. Middagen er sein – og veldig kjærkommen! Den etterfølges av kortspill og lesing. Vi er i ferd med å innta posene når eldstemann kommer fykende inn huleåpningen. – Dere må komme ut og se på nordlyset, formaner hun oppglødd.  Jobben med påkledning betaler seg virkelig! Nordlyset har en sjeldent intens oppvisning i former og fargespill denne gnistrende vakre vinternatta!Lyset har så vidt begynt å sive inn i hulene da minstemann vekker liv i oss andre. Noe motvillig kryper vi opp av posene for å starte dagen. Alle har sovet godt, ingen har vært kalde! Jeg tar en tur ut for å nyte stillheten i morgenfjellet. Frostrøyken ligger i et tykt teppe over fjellbjørkeskogen. Men sola er allerede i ferd med å tine sprekker i nattefrosten. Halvveis inn i hulegangen møter jeg en opprømt yngstemann. LES OGSÅ: Akkurat den kvelden