PEER GYNT-VEGEN HVOR: Turen starter på Gålå, med transport ned Vinstra. Deretter følger en nesten ti kilometer lang klatring over til Frydalen, over Peer Gynt seterveg før en igjen kommer ned i Kvam. Dette er ca. halvveis på turen, og i tillegg til Vinstra, en av få steder å stoppe for lunsj. Du har flere butikker og kaféer i Kvam, og finner noe for de fleste. Etter Kvam sykler du baksidevegen til Vinstra, før en lang klatring tar deg opp til Skåbu. En ny klatring tar deg til Dalseter Høyfjellshotell, der Peer Gynt vegens korteste del starter. Herfra er det grus til du er på høyde med Gålå igjen. Grusen holder god standard hele veien, og vi syklet med 25mm dekk uten punktering. Både Gålå, Vinstra, Kvam og Skåbu har flere overnattingsmuligheter om en ønsker å sykle runden. Peer Gynt seterveg er en privat fjellvei som har båret kallenavnet nesten like lenge som legenden om hovedpersonen, mens Peer Gynt vegen er et kommersielt navn for å trekke turister. Sistnevnte er således den mest kjente av de to, selv om setervegen er mer spennende.  VANSKELIGHETSGRAD: Runden en hard dagstur, der en bør beregne minst seks timer på setet.  DISTANSE: 145 kilometer HØYDEMETER: 2900 høydemeter Da jeg var 14 år gammel overnattet jeg på Peer Gynt-gården i Vågå. Jeg var der med min barndomsvenn, Christian Mikkel Dobloug, hvis familie hadde hatt gården i generasjoner. 2,5 kilometer oppe i dalsiden hadde vi majestetisk utsikt over Gudbrandsdalen, men utsikt over gule sommeråkre betød lite for en 14-åring. Det som betød noe, var at gården var lik det den var da Peer Gynt, eller mannen som inspirerte til skuespillet, angivelig bodde der. Vi sov på loftet i et gammelt stabbur, der hele bygningen knirket når jeg snudde meg i sengen. Utskjæringer, lukten av tjære, sår i treverket, gress på taket og heller og grus på gårdstunet lå der slik som i eventyrene, slik det hadde gjort i generasjoner. Selv om jeg var for gammel til å tro på eventyr, var jeg stor nok til å ønske å leve i dem. Vi syklet i fjellsidene da, og det er fortsatt derfor jeg sykler så mye i Norge. Jeg tror på de som i fordums tid forklarte det de ikke visste med tusser og troll. Jeg levde meg fullstendig bort i Peer Gynt, og gjør det ennå. Mikkel arvet gården og restaurerte den til et luksuriøst overnattingssted som tok deg tilbake i tid. Det var slipstvang ved bordene og forbudt med mobiltelefon, en spiste som kongene i eventyrene når de inviterte til fest i sine fjellhaller, slik Asbjørnsen og Moe siden har fortalt. Gården er fortsatt i drift og minnene slipper aldri taket. Endelig skal jeg opp på fjellet vi aldri kom opp da vi var 14. Opp den bratte bakken, der serpentinene er så tydelige i terrenget at en skulle tro et troll hadde svimerket åssiden.– Uhm. Tryvann er faktisk den lengste bakken jeg har syklet før, forteller Peter.  HVORFOR SYKLE HER Peter: Den første klatringen opp setervegen var veldig fin, nedkjøringen på andre siden også. Det er gøy å komme helt ned på felgen, og ense at mål nærmer seg. Da kan en gi på og merke at en fortsatt kan få opp litt hastighet selv om en er på bånn. Det hardeste punktet på turen var da vi klatret inn på Peer Gynt-vegen. Det var bratt og jeg var sliten.  Anders: Hele turen er et høydepunkt. Den lange slake bakken etter Skåbu der jeg ble frakjørt er også veldig hard, der var jeg sliten. Dette er en hard tur med 2900 høydemeter. Det er ikke ofte vi klatrer så mye i Norge.  Gjermund: Jeg synes det var aller flottest på toppen av den første stigningen, oppover på grusen på vei til Krøkla. Det var en vanvittig utsikt, og det var en aldeles nydelig landevei. Jeg punkterte like før Skåbu, og det var forferdelig å komme i gang etter å ha byttet slange, jeg hadde skikkelig pausebein og vi var midt i en bakke. Jeg var sliten på slutten.