UTSTYR Sikkerhet er viktig når man beveger seg ut på tynn is. Du skal aldri gå på skøyter alene, noe som gjør det til en sosial og hyggelig turform.Følgende sikkerhetsutstyr regnes som standard:1. Ispigger (brodder) med fløyte2. Redningsline (kasteline)3. Isstaver, spesialstaver med ispigg4. Ryggsekk med hoftebelte og reim under skrittet eller rundt lårene5. Komplett klesskift i vanntett pose i ryggsekken  LES OGSÅ: Turskøyteløperens pakkeliste – Isen synger når du beveger deg på den, sier Pollyanna von Knorring. Hun har vært turskøyte-entusiast siden 1990.– Den synger?– Opp til ti centimeter synger den med forskjellige toner. Jo tykkere isen blir, jo lavere tone. Lyden er på sitt aller vakreste på rundt 4-5 centimeter. Da er isen så tynn at du hele tiden må være oppmerksom når du beveger deg. Er den tynnere, skjærer det. Det er interessant da, alle sansene er i sving, sier Pollyanna. Det skal ennå gå noen minutter før jeg forstår hva hun snakker om.Det er sist i november, og mens vi venter på vinteren, har vi like godt blitt med den harde kjernen i Skiforeningens turskøytegruppe.Vi er på vei mot et vann som skal være sjeldent pent, blir vi fortalt. Vi rusler på en smal sti innover Romeriksåsen, over noen klopper, et par hundre meter på grusvei, inn på en sti igjen, over en liten haug og så åpenbarer det seg, Smågjemeningen. Et langt og smalt vann med nordenden i Nannestad og sørenden i Nittedal.Om det er pent? Joda.LES OGSÅ: Flere artikler om skøyter «Til slutt sitter de heldigvis på plass, og jeg kan gli høytidelig ut på vannet. Det er ikke grasiøst. Overhodet ikke. Men det er ikke vanskelig.»Turskøyter er ikke spesielt utbredt i Norge, i hvert fall ikke sammenlignet med Sverige, som har en over 100 år lang tradisjon for skøyter på naturlig lagte isvann. Bare i Stockholm finnes det 100.000 mennesker som går på skøyter som en vanlig søndagstur.– Nordmarka har fantastiske forhold for ski. Bordet er dekket, det er skiløyper overalt. Det er lett å bli distrahert bort fra isen og holde på snøen, sier Pollyanna.  Det finnes ting som skjer hele  vinteren, men det er ikke like mange som finner isen.  Isen måles til åtte centimeter og helt trygg. Men jeg kløner med å få festet skiskoen på bindingene. Ikke bare litt. Det tar sikkert tjue minutter. Skal det virkelig ikke gå? Jeg vil så innmari prøve dette nå. Til slutt sitter de heldigvis på plass, og jeg kan gli høytidelig ut på vannet. Det er ikke grasiøst. Overhodet ikke. Men det er ikke vanskelig. Det kjennes ikke utstødig ut, heller. Jeg har lest noe om at isstavene vil være mine følehorn. Det er en svært presis beskrivelse. Etter noen tak er jeg der jeg synes jeg kan være.Og nå, hvilken fartfølelse! Hvilken frihetsfølelse!Kanskje litt for fort. Jeg bremser på en litt stotrete måte, men hei, det ligner på noe jeg har gjort før.Når jeg endelig er trygg nok til å løfte blikket, så ser jeg det jeg også: For et sjeldent pent vann! Her utpå ser vi alt som ikke er mulig å se fra land. Formasjoner, forfrosne bobler og isgardiner.LES OGSÅ: Turka turmat «Nordmarka har fantastiske forhold for ski. Bordet er dekket, det er skiløyper overalt. Det er lett å bli distrahert bort fra isen og holde på snøen». Pollyanna von Knorring, turskøyte-entusiast Skrsttsjjj. Det skjærer i tynn is under meg. Det er en forferdelig lyd og en advarsel som setter seg langt inni magen. Bra farten var høy, tenker jeg, og er glad for at jeg har erfarne folk rundt meg på alle kanter.  – Noen ganger vil det dukke opp sorte hull. De må du passe deg for, det er slangene i paradis, roper Rogstad, som glir noen meter bortenfor.   Sikkerhet er selvfølgelig viktig når du beveger deg ut på tynn is, og alle som vil prøve første gang anbefales å bli med noen som har erfaring fra turskøyter fra før.– Samtidig er den norske manglende sikkerhetskulturen en festbrems som gjør at mange tenker at det er for farlig. Så lenge du lærer deg å lese isen, er det ikke noe mer farlig enn klatring eller å gå i fjellet. Svenskene har for lengst kommet seg over den dørstokken og kaster seg utpå isen så fort den er nesten tykk nok. Sekken med sikkerhetsutstyr er pakket klar siden midtsommer, og man noterer med glede at hver natt blir litt lengre, sier Pollyanna.  Vi glir videre bortover flatene, forsøker oss oppover en bekk i håp om å kunne kombinere turen med et annet vann, men må snu på grunn av svak is. Det er uansett ute på de store flatene det er morsomt å være. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?– Jeg liker turskøyter enda bedre enn å gå på ski. På langrenn er man fastlåst i et spor. Her kan man gå ved siden av hverandre i kilometer etter kilometer og bevege seg i alle retninger, sier Rogstad.Det er matpause, og mens vi fikler med å få av oss skøytene, er de rutinerte i gjengen raskt i gang med å sanke inn grove kvister til bål.– Det er alltid bål på tur, blir vi forklart.Vi spiser nistepakkene våre mens det knitrer i flammene.Om snøen legger seg neste uke, kan skøytesesongen være over for i år.Dagen kjennes plutselig enda mer verdifull.De andre rundt bålet bare smiler.Gisela trekker noe ut av sekken sin, det er sjokoladekake.– Jeg pleier alltid å bake med meg en kake, sier hun.– Da vet jeg at jeg alltid blir spurt om å få være med. LES OGSÅ: Finnmarksvidda - den kalde fornøyelsen «På langrenn er man fastlåst i et spor. Her kan man gå ved siden av hverandre i kilometer etter kilometer og bevege seg i alle retninger“. Lars Rogstad, turskøyteentusiast HVOR TYKK IS? HVOR TYKK MÅ ISEN VÆRE? Følgende tommelfingerregler gjelder for stålis. Som er is dannet av rent vann, gjennomsiktig
og med hard overflate): • 0-3 cm istykkelse har ikke bæreevne. • 4 cm er på grensen av det forsvarlige, og gir fra seg signaler som varsler
om tynn is. • 5 cm har tilstrekkelig bæreevne, men variasjoner gjør isen usikker. • 6 cm og mer gir god bæreevne, men vær oppmerksom på forandringer i isen. Du må legge på litt når det er snakk om oppblandet is, som er det vanligste 
utover vinteren, og sjøis. Våris kan være farlig uansett tykkelse. Isen må sjekkes jevnlig underveis. Turen begynner gjerne i en kjent bukt, og beveger seg inn på mer ukjent is. Iskunnskap handler om kjenne
til hvor du kan finne usikker is: under broer, i sund, rundt odder, strøm ved innløp/utløp osv.  LES OGSÅ: Minus og minus blir pluss