UTE sommerekstra

UTE sommerekstra distributeres sammen med alle våre magasin; Fri Flyt, UTE, Klatring, Terrengsykkel og Landevei. I tillegg er bladet også tilgjengelig i kiosker, destinasjonsselskap, høyfjellshotell, turistkontor, turisthytter og sportsbutikker over hele landet.

Vi skulle gå fra Akureyri i Nord, til Dyrhólaey i sør, uten annen transport enn våre egne fjellsko. Vi var fire ekspedisjonsdeltakere. Elisabeth Riskedal Tufte fra Årdal i Ryfylke, Sigrid Siksjø Johansen fra Tynset i Hedmark, John Petter Nordbø og Sveinung Mosnes, begge 
fra Jørpeland i Rogaland. Vi beregnet ca. 30 turdøgn, og en uke til utreise og hjemreise. Mesteparten av nettene planla vi å overnatte
 i telt, og kanskje legge oss inn på noen av de fåtall turisthyttene vi gikk forbi. Vi la opp til to matdepot underveis, slik at vi aldri måtte gå med mat for mer enn 10 dager og skulle ellers bare nyte det å være på tur.

Vi våkner av den velkjente lyden av pisking mot teltet. Men det er ikke den vanlige lyden av pisking fra snøen, som vi kjenner så godt fra Norge. Denne morgenen er det en annerledes, skarpere lyd. Det har blåst opp i løpet av natten, og teltene våre er blitt sandblåst. Finkornet sand som trenger seg inn i selv den minste åpningen. Forteltet er fylt av sand. Innerteltet er fylt av sand. Soveposen, sekken, sokkene og nesa er full av sand. Havregrøten denne morgenen er krydret med sand. Utetemperaturen er to plussgrader, og det er snø i lufta (i tillegg til sand) Etter morgenrutin
en med revelje bestående av Boney M-låten «Daddy Cool» spilt på full guffe, blir avmarsjen enstemmig utsatt.

Vi er på ekspedisjon. Trasker sagaøya Island fra nord til sør. Akureyri til Dyrhólaey. «Island på langs». En tur som viser seg å bli mye trasking på høyfjellsplatået Sprengisandur. En enorm slette bestående av sand, stein, grus og knapt uten vegetasjon. Åtte dager tar det å krysse denne absurde, avsidesliggende delen av Island. Islendere selv bruker området kun til å teste ut sine firehjulsdrevne bensinslukere med dekk på størrelse med en fullvoksen islandshest. Vi går. Åtte dager på sommertur med konstant nordavind, og en temperatur på mellom 0 og 9 grader, med utstyr for en norsk sommer. Vi fryser på skift. Jeg fryser om nettene, mens andre fryser om dagen.

«Skal vi begynne å gå igjen?», er den mest brukte setningen i løpet av pausene. Det står jo ingenting i reisebøkene om at Islandsk sommer egentlig er en varm vinter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VULKANDUKKERT: Etter å ha krysset Sprengisandur fant vi endelig en leirplass ved noe som kunne ligne på vegetasjon til å hvile øynene på. Teltet ble satt opp på kanten av vulkanen Blahylar, som også ba på flotte badeplasser i det fire grader varme vannet. Foto: Sveinung Mosnes

Om Island

Island er en vulkansk øy midt ute i Nordatlanteren, og ligger midt mellom den nord-amerikanske og euroasiatiske kontinentalplatene. Nordmenn var de første til å bosette seg på øya i år 874 e.kr, og Island var en del av Norge fra 1262 til 1918, før Danmark tok over styringen. Island ble uavhengig fra Danmark under andre verdenskrig, og republikken Island ble etablert den 17. juni 1944. Sagaøya er i dag mest kjent for sine vulkaner, Snorre Sturlason, vikinger og Islandshester. Etter finanskrisen i 2008 ble økonomien kraftig rammet, og turisme er nå en av de viktigste inntektskildene.

Men Sprengisandur er snart tilbakelagt. Vi går etterhvert inn i områdene Landmannalaugar og Thórsmörk. I løpet av få kilometer endrer landskapet seg drastisk. Her er det slutt på sanden, og vi møter storslagen natur. Vulkansk aktivitet, isbreer, varme kilder, lavasletter, grønne enger og fjell i ulike farger. Vakkert! Da gjør det ikke så mye at vi må ligge å vente på nytt telt fra Helsport her
 i disse omgivelsene.

Sanden på Sprengisandur har nemlig ødelagt alle glidelåsene i teltene våre, og 
vi trenger nytt. Heldigvis er det ikke noe problem å få tiden til å gå når vi har varm kilde i nabolaget, og flere toppturmuligheter.

Dra på topptur med barn i sommer? Da kan det være nyttig å lese denne: Keisarleg vakkert

LES OGSÅ: Eventyrjenterfestival, trivselshaner og Randi Skaug

Og som ellers i verden, så er flott natur og turister ensbetydende. Busslast etter busslast, fullstappet av forventningsfulle turgåere fra alle verdenshjørner ankommer gjennom døgnet. Kveldsunderholdningen blir å se på alt det rare turutstyret folk fra kontinentet har med seg.

Turutstyr og telt i alle former og fasonger. Noen går med paraply og en sekk like stor som seg selv, mens andre har ei stekepanne hengende og slengende utenpå sekken. Et av ekspedisjonsmedlemmene kommer også til skade ved å få en slik slengende gjenstand rett i hodet av en intetanende turist.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ISTUNNEL: Langs stien fant vi en grotte i isbreen med innlagt varmt vann. Ganske rart å stå i isens indre med en varm kilde rennende under føttene våre. Foto: Sveinung Mosnes

Solskinnet dukker opp sammen med bussleveransen med nytt telt, og ruten går videre sørover. Med meg i sekken har jeg et lite basseng, som har vært min følgesvenn hele veien fra Norge. Dette vet de andre ingenting om. Overraskelsen blir derfor stor når jeg tryller dette ut av sekken mot slutten av turen, på en av de flotteste etappene. Målet er egentlig å bruke det i en varm kilde, men siden alle varme kilder er fulle av halvkokte europeere, blir det heller bading i en smeltevannsbekk. Med behagelige fire grader og bunn av sort lavasand, blir det nok en dag med blå lepper, hakkende tenner og sand i både indre og ytre organer, sokker, truse og hår. Alle tiders.

LES OGSÅ:  Guide til Rallarvegen

Det går mot slutten av ekspedisjonen vår, og fra Thórsmörk går vi over fjellpasset Fimmvörðuháls, ned mot havet og Islands sydspiss. Oppe på det høyeste punktet, like ved Eyjafjallajökull, får vi øye på røyk som stiger opp av bakken midt mellom snø og isbre. Her finner vi en liten plakat langs stien som forteller at de to 40 meter høye lavahaugene som ligger foran oss, er restene etter utbruddet som stanset flytrafikken i store deler av Europa en aprildag i 2010. Så her står vi, midt i en haug av dampende, 5 år gammel lava uten noen som helst informasjon på forhånd. Dette som ville vært en sensasjon hvor som helst ellers, er altså så normalt på Island at folk ikke engang tar seg bryet med å nevne det.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NØDLANDING: I 1973 måtte et fly tilhørende den Amerikanske marine nødlande på en strand på sørkysten av Island, grunnet kraftig ising på flyets utside. Flyets besetning overlevde krasjet, og vraket ligger nå igjen på stranden. Kanskje ikke den rette severdigheten for dem med flyskrekk? Foto: Sveinung Mosnes

LES OGSÅ: Har du merket bildet ditt med #liveterbestute i helgen?

Vi kommer etter hvert ned til havet, og noen av oss bader. Champagnen er sprettet, uten de helt store jubelscenene. Målet er jo nådd, men det betyr jo bare at vi er ferdige med å være på tur. Vårt livs eventyr er over. Det skal riktignok sies at det er fortreffelig med en dusj og dobbel hamburger, særlig etter at siste dagsrasjon med kylling og karri kom rett i retur. Tretti dager med frysetørret mat er akkurat én dag for mye.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NATURRIKDOM: Utrolig flott landskap på Landmannalaugar. Snø, sort lava, grønne sletter fjell i allslags farger og fasonger, brusende elver, dampende fjellsider og varme kilder. Foto: Sveinung Mosnes

RUTEN VI GIKK

Vi startet i Akureyri, nord på Island. Derfra gikk vi gjennom dalen Eyjafjarðar, og opp på høyfjellsplatået Sprengisandur. På Sprengisandur gikk vi innom turisthyttene Laugafell og Nyidalur. På Laugafell har de varm kilde som holder 41 grader gjennom hele året. Turisthyttene på Island er av mye dårligere standard enn det man er vant med gjennom Den norske turistforening, men er en grei avveksling fra teltet. Etter Sprengisandur gikk vi til Landmannalaugar, Islands kanskje mest populære turområde. Her starter en kjent tursti ved navn Laugavegur, som ender i Thórsmörk, eller man kan gå hele veien til havet om man ønsker det. Turstien er kun på 55km, og tar turgåeren gjennom det mest spektakulære Islandsk natur har å by på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPRUDLENDE FINALE: Endelig kan champagnen sprettes. Etter å ha bært på den i 30 døgn, var det godt å smake på edle dråper. Neste stopp; dusj, klesvask og hårklipp. Foto: Sveinung Mosnes

Hver dag besøker ca. 2000 turister Landmannalaugar i sesongen, så her kan det være trangt om plassen.
Etter enden på Laugavegur gikk vi fra Thórsmörk og over Fimmvörðuháls. Her hadde Eyjafjallajökull utbrudd i 2010, og man kan
 gå over varm lava den dag i dag. Fra toppen av Fimmvörðuháls, er det 1000 høydemetre ned til Skògar, hvor vi gikk ut til havet og Dyrhólaey. 11 km unna Skògar ligger et flyvrak fra 1973 på en strand, som også er verdt å besøke. Totalt var ruten vår på ca. 400 km.

LES OGSÅ: Surf på Island