UTE-PORTRETTET Alder: 39 Bor: Øyer utenfor Lillehammer Bakgrunn: Tidligere skiskytter, sju verdenscupseire, NM-gull på 30 km, VM-gull på 15 km, samt VM-gull og OL-sølv på stafett. I sitt første OL i Vancouver ble han tatt ut i både skiskyting og langrenn. – Hva er det du gjør?!– Jeg kom før deg, det er det jeg gjør. De er tøffe i sporet og kjappe i replikken, juniorene i Øyer-Tretten IL-jakker, her de kommer susende ned og inn en sving de åpenbart har kjørt ned minst hundre ganger før. En liten fyr setter skrens med høy presisjon, rett på plass i samlingen.Lars Berger skiller seg ut, han gjør det. Eller er det bare fordi vi har sett han før?Han har ikke vært med på alle skitreningene til Øyer-juniorene, men denne tirsdagskvelden er han det. Hva er det en fyr som han vil videreformidle som tidligere toppidrettsutøver? Hva er hans treningsfilosofi?Han drar på det.– Jeg er ingen filosof, men jeg er vel opptatt av den enkelte. Det er jo mange av de yngre som er i 10.000-timersfasen nå, så jeg prøver vel å være der i det, sier Lars.Titusen timer i ti år. Så tidkrevende og så vanskelig har Olympiatoppen regnet seg fram til at det er å nå i verdenstoppen i idrett. De færreste klatrer helt til topps, men har glede av å være med et stykke på veien. Lars Berger lekte med verdenseliten i år etter år, men da han nærmet seg 30, kjente han at det neppe kom til å bli ti tusen timer til innen han fyller førti. Nå er det fem år siden han la opp.  – Det var knærne. Slitasje og skjev belastning. Når du går skirenn og prøver å gå med bare det ene beinet, da blir det ikke noe særlig sus over det, sier han.Lars rakk å bli verdensmester på 30 kilometer fikk med seg sju verdenscupseire, NM-gull på 30 km, VM-gull på 15 km, samt VM-gull og OL-sølv på stafett. Han fikk gå på det norske stafettlaget i langrenn. Vi utenfra husker ennå det vanvittige drivet han hadde i sporet, og hvor nervepirrende det var når han kom inn på standplass for å gjøre jobben der. Mange ganger klaffet det i skiskyting også. Men det vi husker som typisk, er at han var rasket i sporet, men bommet på blinkene. Selv for seerne var det ganske frustrerende. Mange mente at han kunne nådd langt i langrenn om han hadde lagt bort børsa, men han har hele veien insistert på å ha den med.– Mest for spenningen og mestringen, egentlig. Det er jo krevende, jeg var ikke den som takla det best. Så er det vel litt som på film, at det blir ekstra spennende å se på når det er med våpen, sier han.LES OGSÅ: Dette er Thor Gotaas sitt favorittplagg Han var definitivt til å kjenne igjen i det populære NRK-programmet Mesternes mester: Voldsomt sterk, sprek og humørfylt, men han ble slått ut tidlig. Han medgir at det ble et ekstra stressmoment med oppmerksomheten, særlig når det ble mye bom. Hallvard Hanevold kalte han en liten cowboy, og forlangte på et tidspunkt å dele rom med han, og piske han til mer perfeksjonstrening.– Jeg ble litt folkesky. Alle vil jo prate om skiskyting, ikke noe annet. Når det ikke går bra, er det ikke alltid så artig å prate om. Det har vært bra nå etterpå, at det er helt andre ting å snakke om. Og at det har vært godt å slippe å tenke på seg sjøl hele tiden. Man blir jo veldig ego, redd for å bli sjuk, mye jeg ikke kunne være med på, sier Berger. Rett etter toppidrettskarrieren fikk han jobben som landslagstrener for para-utøverne, en stilling han hadde i tre år.– For min del var det å gi litt tilbake til idretten etter så mange år. Det var lærerikt og annerledes. Det var en veldig fin gjeng som hjalp meg mye. Mye galgenhumor. Når man skulle lete etter en annen sko, og så er det bare et bein. Eller å telle over antall ski og staver, de som satt i skikjelke trengte ikke skisko engang, sier han og smiler. Han har liten tro på at dagens unge husker han som en av verdensstjernene, heller ikke på skitreningene i Øyer.  – Barn husker ikke mer enn fem år tilbake. De har andre forbilder, det ser du godt, der de prøver å løpe opp bakkene som Klæbo, sier han, og smiler.– Kjenner du deg igjen i dem fra du var på samme alder?– Ja, det gjør jeg. Det er jo mye av akkurat det samme det går i.«Jeg fikk etterhvert valget om å fortsette med fotball eller «alt det andre», så da ble det alt det andre.»Ole Einar Bjørndalen har blitt ekspertkommentator på TV2, Aksel Lund Svindal for lengst er etablert med eget klesmerke. Lars har funnet seg godt til rette i ny hverdag som assisterende butikksjef på Spar Øyer. Det var ikke gitt hva han skulle drive med etterpå, med kun ex.phil og påbegynt byggingeniør-utdanning fra NTNU i Trondheim, før toppidretten tok fokuset. Han trives på Spar Øyer. – Det å drive butikk er ikke så ulikt idretten. Målet er å bli 2-3 prosent bedre hvert år. Det høres ikke så mye ut, men det er jo kvalitet og service i det daglige arbeidet. Vi jobber mye med å redusere matsvinn for eksempel. Jeg blir litt trigget av tall, enten det er salg, prognoser og resultat, det minner litt om treningsdagbøker.– Hvor finner vi deg i butikken, da?– Ved øl og mineralvann. Der det er tunge løft, sier han og gliser. UTE-PORTRETTET • Liv Arnesen – Drømmelæreren • Stian Aadland – Stian med sekken  • Hadia Tajik – Tøff viking Øyer har Hafjell, Hunderfossen og er en utpreget hyttekommune. Lars synes det virker som om noen alltid har vinterferie, det er alltid litt trafikk. Russere, dansker, ekstra med nordmenn i helgene. Han har det moro med å overraske med noen gloser. Og det å bli tatt bilde av synes han bare er hyggelig.Helt privat har det gått mye i oppussing i det siste, noe han synes har vært veldig moro.– Linda er tømrer og har masse bra utstyr, så jeg er under opplæring. Det tar jo litt tid å drive med det også, sier han.Så prater vi litt om hus. De har god sikt ned til E6, der trafikken gli forbi. Godt fornøyd med at de har så store vinduer, den eneste haken er at det er en del fugl som flyr rett på.– Vi hadde ikke bodd her så lenge da det traff ei rugde i vinduet. Pang sa det. Jeg trodde at det var noen som tulla med meg. Det var fangsten det året, sier han.«Alle vil jo prate om skiskyting, ikke noe annet. Når det ikke går bra, er det ikke alltid så artig å prate om. Det har vært bra nå etterpå, at det er helt andre ting å snakke om.» Øyer er bra, men innimellom kan han savne snaufjellet. Familien seg hytte på Bjorli, hvor de er omtrent en gang i måneden. På vårparten er det gjerne randoturer med fetteren Ola Berger og Ola Hovdenak. Sjøl mener Lars at han er for tung og lang til å hevde seg i den type konkurranser.VIDEO: Se Lars Berger sette ny standard for puddertråkk i motbakke Bjorli er hakket nærmere Lesja, bygda som familien Berger flyttet til da Lars var fem år. Omtrent samtidig med Tsjernobyl-ulykken, noe av det første han husker. Han husker også at det var lange vintre på Lesja, at de gikk mye på ski, hengende bak en engelsk setter om det ble for langt. Bestefaren ville gjerne at barnebarna skulle gå på ski og ga dem en krone for hver kilometer. At det var mye turer, hvor rått det var å komme opp på Storstygge Svånåtind (2209 moh). At det var skytterlag her også. Han drev med miniatyrskyting et par år, før han etterhvert ble en del av skiskyttermiljøet på Dombås. Og da ble det jo fort til at lillesøster Tora og resten av familien fulgte med i det.–Jeg fikk etterhvert valget om å fortsette med fotball eller «alt det andre», så da ble det alt det andre.Linda har ryddet i smøreboden og gleder seg til at han skal få se hvordan det er blitt. Det ligger an til mer preppe-jobb framover, for barna til Linda fra tidligere er ivrige. I boden står familiens langrennsski, et par randoski med Kårvatn Fjellutstyr-klistremerke og to snowboard. Det kunne vært betraktelig med ski her, men mange par ble gitt bort til para-utøverne da han var trener. Det er veldig fint nå med å jobbe skift. Når jeg har kveldsvakt kan jeg ta meg en skitur eller løpetur på dagtid.– Er det hva du helst gjør? Tar deg en skitur?– Ja.(Artikkelen fortsetter under bildet) Klassisk langrenn er ikke så interessant. Han har aldri gått Birken for eksempel, men «slengte seg med» i Birkebeinerrittet i 2014. Og vant suverent.Han har representert Lesja IL, Ådalen IL, Byåsen IL og Dombås IL. Samboeren Linda prøver å få han inn i idrettslaget til Øyer-Tretten i stedet, på grunn av stafettlag under kretsmesterskap. Men fremdeles er det Dombås IL. Og Team Feskslog, så klart. Privatlaget.– Da Alexander Os og jeg ble ditcha fra landslaget, startet vi vårt eget. Vi fikk med oss Marius Hol og Michael Rösch også. Et slags søppellag. Eller slog. Det var lavbudsjettsatsing, vi bodde hos hverandre og trente godt. Et tullelag. Eller. Det var jo alvor.– Noen egne regler?– Fri fis og rap.Han ler godt.– Nei, det var mest kameratskap.Vi gjorde så godt vi kunne, mye god stemning og hadde noen sjøslag. Målet vårt er vel å unngå å råtne helt, sier han.På Øyer Stadion er juniorenes oppvarming unnagjort. Lars har samlet noen av de litt eldre utøverne. En av jentene forteller at hun synes at han er så flink til å forklare på en enkel måte.– Det dere skal gjøre nå, er å kjenne litt på terrenget når dere går. Veksle litt på de forskjellige girene og kjenne ut fra underlaget hva som passer best, sier Lars.Så drar de oppover bakken. Berger blir stående litt, før han slenger seg med bak en av juniorene. «Det var lavbudsjettsatsing, vi bodde hos hverandre og trente godt. Et tullelag. Eller. Det var jo alvor.»  Lars Berger LES OGSÅ: Test av varme dunjakker