HJØRUNDFJORDEGGA Den nyetablerte ruta – det vil si med nylig oppsatte kjettinger på et utsatt punkt ned fra Saksa – er en lang og krevende fjelltur. Men det er likevel en perle av en tur. Her får du noe av det beste Hjørundfjorden kan tilby, men du bør trives i høyden. Turen inneholder luftig klyving om du velger å gå hele runden, men du kan også nøye deg med å gå kun til Breidfonnhornet og ned enten til Røyrfonndalen og ned til Urkedalen, eller ned Mradalen til fjorden. Dermed unngår du klyvepartiene oppover, men får likevel med deg de flotte høydedragene, og enkel logistikk.Initiativtaker Stig Helset mener den kortere delen av turen passer for de fleste som er vant til å gå litt i fjellet. – Her er det ikke høydeproblematikk, man må bare være vant til å fote seg litt. Nedgangen til Maradalen er et litt eksotisk konsept, der du går ned til fjøra der det nesten aldri har vært folk. Herfra må du ha båtskyss, men det står et skilt på egga med telefonnummer som du kan ringe. Da kan du ta middagen på Trandal, og deretter ferge tilbake til Sæbø om du har satt bilen der. Hele runden: Urke - Saksa - Breidfonnhornet - Røyrfonnhornet - Elsandtindane - Nordkopen – Urkedalen - Haukåssetra - Urke. Noen tar også en avstikker ut på den spektakulære vippesteinen på Elsantinden.   – Ja, da får vi se da, hva denne egga har å by på, smiler Helge, og smetter oppover stien. En eldre kar med kraftige legger går i høyt tempo foran oss. Muligens en lokal O2-snapper som har sin tredje tur på Saksa, bare i dag. Men snart slipper han oss aller nådigst forbi.Vi har startet dagen i telt ved den idylliske Norangsfjorden, en fjordarm fra Hjørundfjorden, og plassert en sykkel innerst ved veien i Urkedalen for en kjappere retur etter endt tur. Nå er vi på vei mot første delmål; Saksa. Et turmål som bare de siste få årene har fått et ekspanderende antall besøk, mye takket være lokale ildsjeler på Urke som har tilrettelagt gode stier helt til topps. Den siste delen har til og med steintrapper som leder deg opp gjennom ura. Dagens prosjekt er derimot å utforske Hjørundfjordegga, som også kan bli tilrettelagt for turisme etter samme mønster som Romsdalseggen, med bolter på utsatte plasser.Se bildegalleri nederst i saken! Turen over det som har blitt hetende Hjørundfjordegga har vært – og er fortsatt – en het potet på Sunnmøre. Det er ikke alle som er glad for hverken bolting i fjellet, den økte trafikken til utsatte fjellområder, eller trykket det vil medføre på allerede mye besøkte småbygder. Initiativtaker og pådriver for Hjørundfjordegga, Stig Helset, søkte i fjor om løyve til å tilrettelegge hele egga for fotturister. Turen starter fra toppen av Saksa, videre til Breidfonnhornet og så opp til Elsantindane. En tur som kan ta pusten fra de fleste – på alle måter. Planen var å sette opp kjetting på to utsatte områder. På slutten av sesongen i fjor ble delen ned på nordsiden av Saksa sikret med kjetting. To returstier etter Breidfonnhornet – før du begynner på den mer utsatte klyvingen – er også ryddet og klare. – Stiene er ferdig merket, men det er klart at det skal tråkke en del folk der før den blir skikkelig markert. Begge stiene er ikke stier fra før, men det er merket med pinner og ryddet skog, forteller Helset. Vi har derimot planer om å gå hele ryggen, og på vår tur over egga har vi fått full klaff med været. Vi har svettet oss oppover lia, passert en god del turister – rimelig svette de også – og vi nyter selvsagt utsikten som følger oss hele veien oppover. Ut over Sæbø. Innover Norangsdalen. Opp mot Slogen. Og snart er vi i steintrappene og nærmer oss Saksa. Her møtes lokale fjelløpere og turister, og alle er enige om at dette er mye mer enn en fin tur. Den er fantastisk. Litt slitsom synes noen, men så absolutt verdt det. Han vi møter på toppen har vært der mange ganger før. Han kom med seilbåten sin fra Ålesund. Overnatter nede i Urke, og tar seg en fjelltur på Saksa. Om han kunne tenkt seg å ta turen videre bakover til de fjella? De langt der baki? Øynene hans blir smale. Han kikker på oss to ganger. Ler litt, før han må innrømme at det er ganske uaktuelt.Det er flere som mener at dette er nettopp det, ganske uaktuelt. – Jeg er veldig positiv og glad for mye av den aktiviteten som nå er på gang i Hjørundfjorden. Men vi må også våge å stoppe litt opp og tenke oss godt om når det gjelder videre utvikling av denne vakre fjorden og fjellene rundt, sier Kjetil Leknes. – Økt tilrettelegging i det høyalpine terrenget mener jeg ikke er veien å gå. Å tilrettelegge med mye faste tau eller kjettinger på Hjørundfjordegga, er for meg generelt og Hjørundfjorden spesielt, en veldig dårlig ide! Leknes er en av mange som er sterk motstander av tilretteleggingen på Hjørundfjordegga. I den sammenhengen har han mange roller: lokalpatriot, grunneier, Tindeveileder og redningsmann i Luftambulansetjenesten, en som jobber profesjonelt med redning av folk i fjellet. – Hjørundfjordegga egner seg ikke godt for den store massen av relativt uerfarne fjellturister. Toppene og ryggene mellom Saksa og Elsandtindane ligger oppe i skydekket over halvparten av årets dager, dette sier også Meteorologisk Institutt. Når du befinner deg langt opp mot Elsandtindane er det få eller ingen kjappe veier hjem. Ligger skydekket nedpå er det heller ikke mulighet for å fly, det vil si at en skadd person må bæres ned til bilvei. Og det er ikke vanskelig å forstå at det er veldig krevende for redningsmannskapene og ikke minst eventuelle pasienter, sier Leknes.Bare så det er sagt, hele turen videre fra Saksa går i høyfjellsterreng. Det er ikke en tur som er unnagjort på en time, om du ikke heter Kilian Jornet. Leknes ser for seg flere uønskede scenarioer.– Det er jo en tur på nesten 17 kilometer, og hvis det blir tilrettelagt med kjettinger, så vil nok folk som ikke har rette forutsetninger, trening og erfaring ta turen. Via Ferrata kan være fint og hensiktsmessig det, men ikke på toppen av et fjell etter at du har gått 5 timer allerede. Hvis en ser bort fra klatringen på toppen, kan denne turen nesten sammenlignes med å bestige Store Skagastølstind i lengde og vanskelighetsgrad. Ned Nordkopen nå, når de snøblokkene som er der etter denne vinteren raser... De vil ligge der og rase hele sommeren og langt utover høsten, konkluderer Leknes. LES OGSÅ: Digitale trofésamlere – Hvor mange tåler den norske naturen og redningstjenesten?Nettopp i dette området kommer jeg til å befinne meg noen timer seinere på vår tur. Jeg har allerede notert meg at kartet vil ha meg ned Nordkopen, det er her returen går fra toppunktet, og jeg synes ikke det ser veldig fristende ut. Men foreløpig er det en veldig fin tur. Eksepsjonelt fin til og med. Vi småjogger bortover ryggen, mens vi kikker nysgjerrig videre mot Elsantindane. Det er der det begynner, skjønner vi, den klyvingen som alltid er like spennende når man kommer til et nytt område. Hvor bratt er det? Blir det eksponert? Må vi bruke tauet? Vi prøver å se for oss hvor det blir mest nervepirrende, men vi må bare fortsette til vi kommer dit. Alt ser mye brattere ut langt unna. Saken fortsetter under bildet! Etter bolte-diskusjonen i fjor endte det opp med et foreløpig kompromiss, og Helset sier han ikke har tenkt å tilrettelegge den siste delen av ruta. Likevel mener han at kjettingen som er satt opp er nødvendig.– Jeg var der i går i regnvær, og da må sånne passasjer som den vi nå har bolta være trygge. Om det blir stor trafikk, er sannsynligheten for at noen klarer å skli ut større, men nå er det veldig trygt. Det må være mulig å legge til rette på et avgrenset område etter en demokratisk prosess, der vi fikk entydig ja fra formannskapet i Ørsta. Bare se slik som de har gjort i Romsdalen med Romsdalseggen. Da må det også være legitimt å gjøre det i et avgrenset område i Sunnmørsalpene. Det er en kamp om turistene og de som går på fjellet. Dette trenger disse bygdene inne i Hjørundfjorden. Uten turister som legger igjen penger i de små lokalsamfunnene, er jeg stygt redd for at alle smågrendene vil være fraflyttet om 20-30 år. Det må være et visst volum, legger han til. – Litt av problemet er jo at ved å tilrettelegge et såpass utsatt område, så blir det nødvendigvis en del folk uten tilstrekkelig kompetanse som kommer til i høyfjellet, hva tenker du om det? – Ja, det er jo litt av problemet, at det er lett for å lede folk som ikke har tilstrekkelig kompetanse opp på Elsantindane. Det var det som gjorde at jeg valgte å ikke markedsføre denne turen i fjor. Nå kommer det til å bli en plansje nederst ved start, og den siste delen av turen vil bli merket med svart, og markert at denne delen av turen ikke vil være merket eller tilrettelagt. Det blir også forklart at dette er en krevende tur, og at det er tilrådd å leie guide, forteller Helset.Tanken er god, men Leknes er likevel ikke helt overbevist. – Returen ned fa Elsandtindane er bratt og utsatt. Det er nå ryddet og merket en sti ned mot Urke som starter rett nord for Breidfonnhornet, fra ca 900 moh. Jeg vil påpeke at Hjørundfjordegga er en veldig fin tur for de som har fysisk form og erfaring med slike turer tidligere. Men det er ikke en tur som bør tilrettelegges for alle.Vi har kommet til klyvingen opp mot den omdiskuterte toppen. Etter nyting av flott ryggløping, og fantastisk utsikt. Vi aner ikke hvor bratt det blir videre, så her blir det frem med tau og hjelm. Men det var tross alt bare dette stedet her det var tenkt en kort kjetting, og det er heller ikke vanskelig klatring. Et par flytt, og du er over kanten. Det er bare den følelsen, at hvis. Hvis. Hvis man skulle komme til å gli, så hadde det vært skikkelig kjipt, akkurat her. Jeg skjønner behovet for den kjettingen. Men hva om det skulle bli mange her? Vi har brukt mange nok timer, og mye for å nyte utsikten og turen i seg selv på en slik dag. Hva om det hadde blitt dårlig vær? Hva om vi hadde vært i litt dårligere form, hatt mindre erfaring? Det er mange hvis her oppe. Artikkelen fortsetter under bildet! Urke er en liten bygd, som har fått mye og stor vekst på relativt kort tid. Det er pekt på både parkerings- og toalettmangel i de mest befolkede periodene allerede. 15.000 fotturister skal på Slogen, Saksa er oppe i over 10.000 besøkende, og Urkeegga blir stadig mer besøkt. Men Helset mener det nye tilskuddet, Hjørundfjordegga, vil være med på å spre aktiviteten. – Jeg har ikke noe mål om at det skal bli folkevandring, men jeg tenker at når jeg har lagd disse rutene, så vil de være med på å knyte sammen andre deler av fjorden, og det får turister til å se andre deler av området. Og så har jeg stor tro på egga. Det blir ikke en egg før du kommer i den brattere delen ved Elsantindane. Men jeg mener det er en eksepsjonelt fin tur over Breidfonnhornet og ned i skaret, med vedvarende flott utsikt hele veien. Også gir det mye spenning. Vi har klatret oss bortover egga, opp på toppen, og er på vei nedover Nordkopen. Vi kan ta ake på rumpa-trikset mye av veien, men må over den delvis åpne store elva. – Klatre over, eller ned og bli våt? Jeg kikker på snøbroa, og videre ned i den store elva som forsvinner inn i et stort hull under snømassene. Stort nok til meg. Jeg grøsser, og velger broa over. Satser på flaksen. Det går denne gangen. Så småløper og sklir vi nedover snøfeltene, under svaene som ena ikke har rast, før en vinglete sykkeltur med to på en sykkel venter ut dalen.Om dette blir den nye Romsdalseggen? Hjørundfjordegga er seg selv. Høy, lang og spennende.     RYGGTRAVERSER PÅ SUNNMØRE Du finner mange turer som tar deg høyt opp med utsikt til alle kanter. Noen ganger balanserende bortover en egg, andre steder der det ikke er noen fare for å falle tusen høydemeter rett i sjøen. Her er tre favoritter: URKEEGGA En snillere variant enn Hjørundfjordegga ved Urke. Stien over Urkeegga er en merket rundtur over Maudekollen og Klokksegga, som starter og slutter på Myrsætra. Du må klyve litt på et par steder, men det er ikke eksponert. Tid: 3-4 timer LIADALSNIPA Om du kjører forbi dette fjellet på E39, ser det ikke ut som det går an å gå på denne toppen. Men her kan du få en flott ryggtravers i Ørsta. Normalveien går opp nordvest- egga, og det er klyving til toppen på en spennende sti. Her bør du ikke være høyderedd. Fra toppen er det tinderangling over egga, der det er greit med tau og litt sikring underveis. På slutten er det et lite klatreopptak, før returen går en rundtur ned dalen. LYNGHALSTINDEN 1100 moh. Rett ved Sæbø finner du flere spenstige topper du kan gå til fra kaia. Lynghalstinden gir bratt terreng og klyving, og du kan starte enten ved Sæbø og gå Gunnarråsa eller litt lenger vest. Når du kommer til ryggen følger du denne til topps. Her er det luftig, med utsikt over Hjørundfjorden, og du bør ikke være høyderedd. Her anbefales det tau og sikringer til toppen.