UTEJENTENE

Utejentene er mamma Elisabeth Lau-Henriksen og 7 år gamle Dina. De er veldig glad i å være på tur. Du kan følge Dina og Elisabeth sine eventyr på bloggen deres. 

FEM GODE RÅD

..hvis du vil ta deg fri et halvt år for å dra på tur:

Elisabeth: Hvis det frister, gjør det.

Dina: Dra til Alaska.

Elisabeth: Hold turplanen åpen, følg innfall.

Dina: Tenk på hva som passer til barna. De må også få bestemme. 

Dina: Prøv fisket i Børgefjell. 

Det startet slik det ofte gjør, med et behov som vokser seg sterkere og sterkere om å komme seg vekk fra klokke og kalender, stress og mas til å ta sats og bare dra. I midten av februar i fjor dro Dina og Elisabeth ut på det som skulle bli et halvt år med tur.

Dina hadde noen turønsker før start.

Hun ville se moskus.

Hun ville på Galdhøpiggen.

På Dovre fikk hun se moskus. Der fikk hun også øye på Snøhetta, og da måtte de opp dit. 

Hun kom seg til toppen av Galdhøpiggen selv om hun synes det var litt dårlig gjort at barn under sju år må gå den lengste turen fra Spiterstulen fordi det er sjuårsgrense på føringene over Juvassbreen. Men det absolutte høydepunktet var måneden de var i Alaska.

– Fordi?

– Vi så Denali, sier seksåringen med store øyne, og henter fram bildene som viser bjørnespor, den underlige blomsten – og bildet av nakken med alle myggstikkene hun fikk.

Les også: Fri Flyts samleside om Norrøna

Til vanlig bor de to på Årvoll i Oslo, med Lillomarka som nærmeste nabo. Elisabeth jobber som siviløkonom i Posten, og har brukt store deler av fritiden til friluftsliv. Den første turen de la ut på var en femdagerstur på ski fra Vikersund gjennom Finnemarka til Drammen, en tur på fem mil. På den turen hadde de lånt med seg hund, som var fin trekkhjelp for Dina.

Det ble også en tur med mye læring, og kanskje også den turen hvor datteren imponerte moren aller mest med hvordan hun taklet det når alt ikke gikk som det skulle. Som da de hadde slått leir for kvelden, bålet brant dårlig, og reserveløsningen – brenneren – også sviktet fullstendig.

Elisabeth måtte prøve å få i gang bålet igjen. I mellomtiden hadde Dina funnet seg noe bjørnebrød og annet snacks. Da bålet omsider var brukende til matlaging, lå Dina godt inni soveposen og var ikke til å vekke.

– Hun er veldig selvgående, og flink til å hjelpe til med å dytte pulk når den kjører seg fast. Hun forstår at det å smelte snø tar den tiden det tar, sier Elisabeth, og legger til at det kan være lurt å legge inn noen ekstra sikkerhetsmarginer når man har med barn.

– Det kan være lurt å ha med en brenner hvis det er vanskelig å brenne bål. Og kanskje en ekstra brenner i tillegg til det, sier Dina.

«Det kan være lurt å ha med en brenner hvis det er vanskelig å brenne bål. Og kanskje en ekstra brenner i tillegg til det»

Dina (6,5)

Da det hadde vært mye fjell en stund, tok Elisabeth med seg datteren på kanotur til Sølensjøen i Hedmark for å få litt variasjon. Men der fikk Dina øye på Sølen-massivet, og da ville hun dit i stedet. Det var meldt regn og tåke, de hadde gått over en mil og moren foreslo at de burde snu. Det ville ikke Dina. De gikk litt lenger. Det begynte å blåse ganske kraftig, og regnet pisket i ansiktet. En stund måtte de holde hender for at Dina ikke skulle bikke overende. Dina var fast bestemt på at de skulle opp.Opp kom de.

– Jeg ville bare, sier Dina.

Mamma smiler.

– Det er lett å undervurdere hva barn klarer og hva de kan ha glede av. Det er naturligvis annerledes å dra på tur med barn enn med voksne, men hun er en veldig ivrig og positiv turkamerat, sier hun.

Seks-og-et-halvt-åringen skyter inn at det er viktig at barna får lov til å være med å bestemme når man er på tur.

– Tenk på hva som passer for barna. Det er viktig at de får lov til å bestemme, og man må starte med litt lette turer, og så kan man ta lengre turer etter hvert. Og så må leken passe etter naturen, sier hun bestemt.

Det blir mye leking på tur. Noen ganger leker de at de er på jakt, og må snike seg inn på dyr. Ofte leker de Ronja og Birk. Eller så er Dina i gang med å spikke, inntil pinnen plutselig er blitt noe helt annet.

Elisabeth mener det som gjorde halvåret både gjennomførbart og vellykket, var at de ikke la opp en altfor detaljert plan om hva de skulle gjøre og hvor de skulle dra, men at de kunne legge en liten tur innom hjemme innimellom. Slik fikk Dina se venner igjen, klær kunne vaskes og sekken pakkes om. Slik fikk de noen fine uker i Skrimfjellene, i Trillemarka, i Lofoten, de var en måned i Alaska og tilbrakte en del av den fantastiske fjorårssommeren på Børgefjell.

«Noen av de fineste stundene våre har vi når vi er på tur. Det blir en helt annen ro, mye mindre krangling»

Elisabeth Lau-Henriksen

Les også: Lær god langrennsteknikk i serien God på Langrenn

Da Dina hadde sin natt nummer 100 utendørs, overrasket mamma med suksessterte, pyntet med geletopper og det hele.

Nå sikter den lille raketten mot sin tusende natt ute. Tallet stiger jevnt og trutt. Elisabeth har hatt som mål ha minst 15 netter under åpen himmel, i telt, gapahuk, snøhule i løpet av året. Med unntak av Dinas første leveår har de klart det. Da ble det bare sju.

Alenemoren setter særlig stor pris at de lever det samme livet når de er på tur, de to. At det ikke bare er morgenkvister, følge til barnehagen, jobbe, komme hjem, så er det middag og altfor fort leggetid. Hverdager slik hverdager fort blir.

– Noen av de fineste stundene våre har vi når vi er på tur. Det blir en helt annen ro, mye mindre krangling, sier Elisabeth.

Dina er enig.

– Noe av det som er best med å være på tur, er å kunne ligge lenge om morgenen og kanskje ikke stå opp før klokka 11, sier Dina med drømmestemme. 

Elisabeth ler, og minner om varme teltmorgener.

– Det er ikke så lenge du orker å ligge før du bare må ut.

«Det er lett å undervurdere hva barn klarer og hva de kan ha glede av.»

Elisabeth Lau-Henriksen

Elisabeth får ofte spørsmål om hvordan hun motiverer datteren. De kan umulig ha hørt Dina snakke om Denali. Aurlandsdalen. Eller de store fiskene i Børgefjell det er gøy å få på kroken fordi de er så smarte.

– Det går av seg selv, svarer jeg da.

– Hvordan er det å komme tilbake til hverdagen etter et halvår på tur?

– Det er jo en omstilling, medgir Elisabeth, men hun forsikrer om at det nesten alltid er en neste tur i sikte.

Minst 15 teltturer i året er et greit mål å forholde seg til. Fra leiligheten på Årvoll er det kort vei ut i marka, de trenger ikke å dra så langt.

Dina må tenke seg litt om før hun svarer på spørsmålet.

– Det var gøy å begynne på skolen, og lære ting. Men det var dumt at den turen var over. 

Bli UTE-abonnentSom abonnent får du bladet i postkassen, samtidig som du også får digital og søkbar tilgang til alle tidligere utgaver.

Les også: Fri Flyt har samlet alle nyheter, reportasjer, produktomtaler og tester om Sweet Protection. Sjekk dem ut her