– Jeg vokste opp med historier om gjemte hytter, da onkelen min i ungdommen var i en kameratgjeng som bygde ulovlige hytter i skogen. Tidligere anså jeg det som noe ganske sært. Men så har jeg jo jobbet med friluftsliv i mange år, gått mye utenom stier, og av og til støtt på sånne små bygg midt uti ingenting. Ved ett tilfelle tråkket jeg nesten gjennom taket på en nesten usynlig hytte. Til slutt innså jeg at sånne hytter eksisterer over hele landet, og at det kanskje var verdt å begynne å dokumentere dem, forteller Marius Nergård Pettersen.   – Mitt kriterium har vært at hyttene «en gang i tiden skal ha vært holdt skjult for noen». Noen av dem har blitt mer kjent med tida, men de fleste hyttene i boka er det bare en håndfull mennesker som kjenner til. I noen miljøer omtales de som Hold Kjeft-hytter, altså hytter du ikke forteller videre om. Alle er i større eller mindre grad skjult med hensikt, og alle er egentlig fascinerende. Hele prosjektet har egentlig vært en eneste lang reise i enormt fascinerende mysterier. Jakt- og fiskehytter langt fra alt annet. Krigshytter du ikke ser før du står rett foran dem. Tømmerkoier som plutselig ligger på plasser der ingen andre gidder å gå. – Min egen hytte er akkurat så stor at jeg får plass til meg selv, kanskje en gjest, en ovn og litt utstyr. Også ligger den på et helt anonymt sted der andre ikke går. En del av prosjektet har vært å gjennomleve prosessen med å sette opp en sånn hytte i hemmelighet, forteller Nergård Pettersen. LES OGSÅ: Bokanmeldelse – Forbudte følelser