Fra Juvasshytta: Herfra går korteste og enkleste vei til toppen. Turen tar seks – sju timer tur retur, med innlagt pause på toppen. Og om du ikke vet det, så kan jeg fortelle nå, at på toppen ligger ei hytte. Med servering i høysesongen.Ruten fra Juvasshytta går over Styggebreen, en isbre som i likhet med alle andre isbreer må behandles som en isbre. Det vil si at sikkerheten må ivaretas. Isbreer har både synlige og ikke synlige sprekker. De sistnevnte er de farlige, for de ser du ikke før snøen over sprekken gir etter under deg. Isbreer er stadig i bevegelse, og nye sprekker oppstår hele tiden. På Styggebreen er det ingen tvil om hvor stien mot Galdhøpiggen går, da sporene i snøen er helt tydelige på det. Men det betyr ikke at dette er en «trygg» rute. Mange velger å krysse breen uten noen form for sikring, men det anbefales selvsagt å sikre seg i tau. Dersom du ikke har kunnskap om den slags, fortvil ikke. Fra Juvasshytta organiseres daglige turer med breføring over Styggebreen og opp til toppen. Det kan være greit å vite at aldersgrensen er 7 år for å kunne være med. Og å være klar over at du nok ikke er alene i turfølget.Fra Spiterstulen: Dette er et annet utgangspunkt for topptur på Galdhøpiggen. Herfra er det mulig å velge flere ulike rutevarianter, alt ettersom hvor utfordrende du ønsker turen opp.  Den mest brukte ruten fra Spiterstulen tar noen timer lengre enn turen fra Juvasshytta. Det beregnes fem timer opp og tre timer ned for den som er i allmenn god form. Grunnen til at den tar lengre tid, er at du starter lavere. Det er rett og slett flere høydemeter som skal bestiges. Ruten opp går på en tydelig sti som også er godt merket med rødmalte steiner. Stien har vært utsatt for mye turgåerslitasje og ble i 2010 renovert av sherpaer. Du starter i småskogen i den frodige Visdalen, hvor Spiterstulen ligger. Etter hvert som høydemetrene forsvinner bak deg, åpner utsynet seg utover dalen. Ved første gangs bestigning kan Svellnose antas å være toppen, men nå er du informert om at det er det ikke. Svellnose er en liten topp langs ruta mot toppen av Galdhøpiggen. Ved Svellnose er det meste av høydemeterne unnagjort og utsikten er formidabel. Resten av ruta går langs en rygg som også innebærer 2000-meteren Keilhaus topp. Fra Keilhaus topp ser du over til Galdhøpiggen. Til høyre for deg kan du se ned på Styggebreen og turgåerne som kommer opp fra Juvasshytta. Stiene møtes i siste kneika opp til toppen.LES OGSÅ: Alle vil til GaldhøpiggenFra Spiterstulen finnes også et annet populært rutealternativ som passer for deg som har lyst på det lille ekstra. Dette er ei rute hvor du gjerne kan benytte en fører fra Spiterstulen. Turen starter på Spiterstulen og følger deretter sti opp til brekanten av Svellnosbreen. På denne turen får du med deg en brevandring gjennom isformasjonene på veien til toppen. Etter Svellnosbreen, går ferden over flatbreen, hvor du ankommer Galdhøpiggens fot. Her er det fint å ta en liten og velfortjent pause før du bestiger toppen med omtrent 400 høydemeter på en time. En flott måte å nå toppen av Galdhøpiggen på!ESKTREMTUREN: Er du blant de som helst vil ta de mest ekstreme rutevalgene, finnes det spennende muligheter for deg også. Dette er turen for øvede fjellfolk. Ruten følger samme sti som mot Svellnosbreen (brevandringsruten beskrevet over), men på toppen av moreneryggen brekker du av mot fremre Tverråtind. Herfra går turen rundt og opp på denne og følger videre ryggen rundt Tverråtindane, Ymelstind og Storjuvtind før du ender på Galdhøpiggen. Ned igjen følger du den merkede turstien over Keilhaus topp og Svellnose. På denne ruten får du til sammen med deg 8 topper på over 2000 meter. Det er viktig å merke seg at denne turen ofte  krever et par rapeller, så dersom du ikke føler deg trygg på egne kunnskaper og ferdigheter, bør du benytte en fjellfører.