Vi fem er mamma, pappa, Selma (8), Ragnhild (12) og jeg (15). Vi tok også med oss de to huskyene våre, Lotta og Loke fra egen hundegård. I tillegg til klær og utstyr måtte vi ha tillatelser for å få våpen og rabiesvaksinerte hunder inn og ut fra Svalbard. Min lillesøster, Selma, var den eneste i familien som ikke så frem til turen. Hun er åtte år og får ikke mobiltelefon før hun blir ti. Hennes bekymring var frykten for å bli spist av isbjørn. Da ville hun aldri få oppleve å eie sin egen mobil.

Til tross for lang planlegging oppdaget vi klokken to natta før avreise at sluttstykket til mammas rifle ikke passet. På vei til flyplassen stoppet vi hos våpensmeden i Tromsø. Her fikk vi bekreftet at vi hadde tatt med oss feil sluttstykke. Dette var ikke noe å gjøre med, og vi rakk bare akkurat flyet til Longyearbyen. I Longyearbyen var vi så heldige å få låne bil av noen venner. De bor på Svalbard og driver hundekjøring- og turistbedriften Arctic Husky Travellers. Utenfor ankomsthallen sto bilen og ventet på oss med nøklene i Det første vi måtte få på plass i Longyearbyen, var ammunisjon og sluttstykke til mammas rifle. Ammunisjon fikk vi tak i, men etter mye leting måtte vi oppgi sluttstykket.