FJELLTURISME

Turistene er på vei, hvor mange digitale trofésamlere tåler den norske naturen og redningstjenesten? 

• Norske attraksjoner

Turguide: – Selvfølgelig skal de få ta det bildet

• Sosialantropolog: – Ingen fornøyelsespark

• Innovasjon Norge: – Plikt går foran allemannsrett

– Norge er unikt ved at en veldig stor del av redningstjenesten er basert på det frivillige og ikke nødvendigvis er dimensjonert for de oppgavene vi kan komme til å stå ovenfor framover, frykter tindevegleder Stein Møller, og leder av Hordaland Alpine Redningsgruppe (HAR).

De har kun vært utkalt på to ganger på Trolltunga i forbindelse med fallulykker, ellers er det Røde Kors som tar seg av redningsaksjonene her. Men på vegne av det lokale apparatet som håndterer masseturismen, synes han det er en stor oppgave de er satt til å håndtere.

– Statlig finansierte stiftelser ønsker å fremme Norge for alle som vil oppleve det samme som oss nordmenn. Men de ser på det med sitt blikk. De ser ikke at her kommer det en person fra Paris, som aldri har vært ute i vekslende vær. Men de vil tjene penger på dem. Det er vel litt som etter 22. juli. Det skjer litt, men ikke nok. Det er en hårfin balanse mellom å få lov til å bidra med kunnskap og det føle at en blir utnyttet. Mange tjener gode penger på å markedsføre Trolltunga, sier Møller.

Han skulle han gjerne sett at Odda for eksempel fikk seks midlertidige stillinger i Statens naturoppsyn, der friluftslivsstudenter kunne fungert som parkvakter.

– De kunne snudd folk og fulgt ned de som trengte det, i stedet for at guidene, som først og fremst har ansvar for sine egne gjester blir nødt til å være de som følger andre ned. Som fjellfører kjenner jeg godt til hvordan det er, man kan ikke basere seg på det, mener Møller.

Når UTE snakker med Møller, har han nettopp sovet ut etter en tolv timers aksjon for å få ned en fjellskiløper fra Folgefonna som skadet seg alvorlig.

Hordaland Alpine Redningsgruppe består av frivillige 21 klatrere som driver en frivillig og spesialisert del av redningsinstansen. Budsjettet er 50.000 kroner.

Møller viser til hvordan det er i Alpene, en helt annen tetthet på redningsutstyr og helikopterbaser som samsvarer bedre med den aktiviteten som er ønsket der.

– Vi spiller med de korta vi har fått utdelt, men finansieringen er for dårlig i forhold til hva som forventes av oss. Et nytt tau koster 3000 kroner. Når vi har en samtrening med andre frivillige aktører på skred en gang i året, så har vi brukt en tredel av budsjettet. Vår oppgave som frivillige er å hjelpe de som får trøbbel i fjellet, men ikke til å rydde fjellet for folk som ikke er rustet for å være der. Det å leie ned folk som ikke orker å gå, oppleves det som rovdrift på frivillige ressurser, sier Møller.

«Det å leie ned folk som ikke orker å å gå, oppleves som rovdrift på frivillige ressurser.»

Stein Møller, tindevegleder og leder av Hordalans Aloine Redningsgruppe 

LES OGSÅ: Fjellturisme i krise

LES OGSÅ: Pass opp for allemannsanarkiet