ESPEN NORDAHL Espen Nordahl er prosjektleder CARE – Center for Avalanche Research and Education, UiT Norges arktiske universitet og snøskredvarsler for Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Ga i høst ut boka Trygge toppturer – en turguide til 111 toppturer i mindre skredutsatt terreng, skrevet sammen med Fri Flyt-redaktør Erlend Sande. Vi møter opp på en parkeringsplass på Kattfjordeidet utenfor Tromsø en morgen i februar. I dag er det skredkurs som står på planen. En bil parkerer, to eldre herrer kommer ut, ser på oss og han ene spør:– Skredkurs?– Ja, svarer jeg.  – Det er blitt så komplisert å skulle dra på skitur i dag. Det er jo bare snakk om snøskred, død og tragedie. Har vi glemt å snakke om gleden, sier han i det han løfter blikket og ser på sola som er i ferd med å farge Storsteinnestindan gylden rød.  – Glede. Vi må ikke miste evnen til å glede oss over å være på tur. Det er jo det det skal handle om, er det ikke, sier han, og smiler. De slår på skredsøkerne, tar kameratsjekk og staker seg avgårde. UTE-TIME Har du noe kunne tenke deg å bidra med i UTE-timen? Send oss en e-post da vel! Interessen for toppturer på ski har eksplodert de siste år. Alle søker ut i det fri med ski på beina. Enten man er femten år og svever nesten mer med luft under skiene eller man er som han 75-åringen fra ei øy nord i Troms som kom inn på sportsbutikken i Tromsø og sa:– Æ skal ha sånne ski som de har de som e å leke i fjellan mine. Ikke sånne vanlige fjellski. Sånne randoski!Topptur er på mange måter blitt et nytt trendsettende identitetsbegrep. Det har vokst frem menigheter på hvert et sted der det bor folk og der det er fjell utafor stuedørene.  Positivt i alle henseende sett ut fra et samfunnshelsemessig perspektiv.Men vi kommer ikke utenom å måtte prate om de harde fakta. Å utforske sporene som kan ende i andre ytterkanten av gledes skalaen.Statistikkens tale er hugget i stein. Figuren er henter fra kapittel om ulykkes registrering på www.varsom.no og viser antall personer som har vært involverte i snøskred fra og med vinteren 2008-09. Rød søyle viser hvor mange av dem som døde. Statistikken omfatter hendelser hvor mennesker har vært involvert (ble tatt av skred eller var i gruppe som ble rammet eller selv utløste et skred) og er basert på data fra regobs, frivillige, pressen og NGI. Ferdsel i brattere norske vinterfjell har sine utfordringer. Liv går dessverre tapt.  Når snøen legger seg, blir bratt fjellterreng til potensielt skredterreng. Når vi mennesker søker ut i terreng brattere enn 30 grader blir risiko et begrep vi må forholde oss til. Risiko for å løse ut og tatt av skred – som i ytterste konsekvens kan bety at vi kan omkomme. Det eneste sikre for å unngå å omkomme i snøskred, er ikke å bli tatt. Så det bør være ledestjerna i det sporet man legger.Tilgangen på diskusjoner, gode råd og anbefalinger hvordan vi skal forberede oss på og gjennomføre toppturer er som er i dag som en Sareptas krukke. Gjennom skredkurs, skredworkshops, nettet, bøker, artikler, konferanser og seminarer blir vi foret med tanker, ord og handlinger om hvordan unngå snøskred.Hvordan vi forholder til ferdsel i skredterreng er selvsagt individuelt. Det som er sikkert er at man bør opparbeide seg et bevisst forhold til livet rundt og på toppene. Ditt ego fortjener at du legger litt energi i det å sette deg inn i tematikken. Dine kjære fortjener det samme. Gjennom mange år å ha jobbet med skredforebyggende opplysnings- og kunnskapsformidlende arbeid har jeg lært at dette handler om å ha tålmodighet. Å evne å tenke langsiktig og handle kortsiktig. Det handler om kontinuitet. De stadige små drypp av kunnskap. Som fester seg bevisst og ubevisst i oss og som bidrar til at vi over tid former våre egne rammer for tilegnelse og bruk av kunnskapen. Jo mer vi føler at noe er viktig for oss, jo mer glede vi opplever, jo mer engasjerte blir vi og jo mer energi legger vi i å forvalte det best mulig.Skituren handler egentlig ikke så mye om snø. Eller om vær. Det handler mer om terreng og aller mest handler det om mennesket. Over 90 prosent av alle skredulykker skyldes gale beslutninger og handlinger av skredofrene selv eller andre i turgruppa.Så mesteparten er opp til deg selv hvordan du vil forvalte, bearbeide og bruke all den kunnskapen som i dag tross alt finnes om ferdsel i skredutsatt terreng.Vi må gjøre valg. Viktige valg. Flere ganger underveis i prosessen å planlegge og gjennomføre turer på ski i potensielt skredterreng må vi ta viktige avgjørelser. Enten som enkeltindivid eller som ei hel gruppe. Beslutningstaking i skredterreng er ikke enkelt. Satt opp sammen med risikovurderinger er vi inne i en av de mer komplekse scenarier når det gjelder å være på skitur.Det finnes forskjellige tilnærminger til hvordan ta beslutninger. Vi snakker om ulike metoder basert på enten ren kunnskap eller ved bruk ulike regeldefinerte metoder. Eller en kombinasjon. Uansett hvilken tilnærming vi velger, så er ikke naturen enten eller. Den er mer både og. Og naturen vil aldri slutte å overraske. Satt inn i dagens kontekst med et klima i endring er ett av mine mantra blitt; «Living waiting for the unexpected»Ferdsel i skredterreng mye om å ta beslutninger. De rette beslutninger. Hvilke beslutninger er tatt når bildet over knipses? Er det god harmoni i gruppa? Er alle så langt enige om de avgjørelser som er fattet? Ble turen grundig planlagt kvelden før basert på aktuelt skredvarsel, ut fra værmelding, ut fra gruppas sammensetning og fysisk og psykisk form? Var det noe som hadde endret seg gjennom natta til man sto på parkeringsplassen?  Er terrenget der fremme slik man har forventet seg ut fra kartstudier? Snøforholdene? Sikten? Er det noe som tilsier at skredvarselet ikke har fått med seg alle nyanser? Mindre snø enn forventet? Eller mer snø? Rutevalget man har planlagt. Er det innen akseptabel risikosone i forhold til de definerte skredproblemene i skredvarselet? For alle sammen? Er det «normalruta» vi har valgt? Den som alle følger. Men har vi sjekket hvordan terrenget egentlig er langs «normalruta»? Kanskje går den faktisk i terreng brattere enn 30 grader? Eller i et potensielt utløpsområde? Er det greit å gå der i dag? Hvem er han (ja, det er oftest en han), som går først? Er han inkluderende? Har han skredkunnskap? Har han kompetanse til å bidra til å ta de rette beslutninger? Eller er han den som skryter mest om hvor flink han er til å kjøre bratt på ski?Alle disse spørsmålene og flere til må vi forholde oss til. Den såkalte menneskelige faktor gjennomsyrer alle våre tilnærminger til skiturer i potensielt skredterreng. Vi må hele veien ta beslutninger. Beslutninger som i sin ytterste konsekvens kan avgjøre om du kommer hjem fra tur med en dårlig eller en god opplevelse. Ingen må påstå at beslutningstaking i skredterreng er enkelt. Det er og blir en vanskelig sport. Som tilslutt også skal ende ut i de korrekte handlinger. SKREDLÆRE • Tatt av skred – overlevde • Test av skredsøkere • Toppturskolen For å la alle de utfordrende tanker hvile litt. I dette sammensatte beslutningsspektret ligger det faktisk en gyllen mulighet at du kan velge bort skredterreng. Du kan velge å dra på tur i skredtrygt terreng. Og det er faktisk veldig mye glede å spore i fjellsider under 30 grader.Så, ja, kjære mann fra parkeringsplassen på Kattfjordeidet.  La oss heller prise gleden. Av å være menneske. Å leve. Å ha det godt. Et liv fylt av de gode øyeblikk.  La skilivet drives frem og opp av glede. Turglede. Det har alltid vært mitt utgangspunkt for å drive med toppturer på ski. Det er det som har vært drivkraft til et helt liv å kunne få leke på ski i vår vakre fjellverden. Den dagen jeg tenker mest på døden når jeg skal på tur, tror jeg at det er på tide å sette meg ned og tenke gjennom tingene en gang til.Toppturlivet er ikke enkelt, neida.  Vi må bare bruke tiden til å finne og utvikle vårt eget bevisste komfortnivå der vi klarer å balansere gleden opp mot de lyster og de behov som skal til for at vi føler at vi får leve ut det gode liv i vår vakre fjellnatur.  Å beherske og føle harmoni med sine handlinger er viktig. I denne konteksten handler det selvsagt om å skaffe seg og bruke kunnskap om sikker ferdsel i fjellet tilpasset seg og sitt og sine..  Og som Tromsø Alpinpark la ut på sin Facebook-side her i desember: «Vi jobber hardt for å skape skiglede».Så gi oss selv gleder. Kunnskapsgleder som leder til skigleder.Over 90 prosent av alle skredulykker skyldes gale beslutninger og handlinger av skredofrene selv eller andre i turgruppa.LES OGSÅ: Tilbake på breenLES OGSÅ: Vift flagget til fjells