I flere dager før avreise har det strømmet ut bilder og turrapporter fra lykkelige Lofotturister. Dette i kombinasjon med værmeldingene har gitt reisekriblinger jeg ikke har kjent maken til. Dette er den sommeren alle kommer til å huske, den sommeren det var skikkelig sommer.Endelig putrer propellflyet nedover mot Leknes. Mat kjøpes inn, bil hentes og reisefølget ringes. Men, så, tåke. Ikke nå. Det skulle jo bli så fint. TÅKE: Det lille tåkelaget smøyg seg over fjelltoppene og ble borte et sted i havet. Foto: Marte Stensland JørgensenTåka ser ut til å følge oss. Dit vi vil, vil også tåka. Etter en større omvei, med en liten sluttspurt er det vi som vinner.Første camp, første natt.Myggjungel, solmagi og sjølukt.Vi sover i skyggen av neste dags tur.«Dit vi vil, vil også tåka. Etter en større omvei, med en liten sluttspurt er det vi som vinner.» MOT SØRHEIA: Videre fra Steinetinden må man gå litt tilbake og ned før man følger fjellsiden under Steinetinden videre ned mot Sørheia. Foto: Marte Stensland JørgensenVi, Sverre Sigurdsen, Kristine Lindebø og Katrine Mikkelsen, skal over Mannefallet, Steinetinden (509 moh.) og Sørheia, like ved Stamsund. Det er grått over toppene og vi diskuterer hvor lurt det er å gå hele veien i den tjukke tåka. Jeg er helt sikker, jeg skal høyere enn den. Jeg vil over.LES OGSÅ: Fiskefeber hos familien RønnebergLES OGSÅ: Å være skapt for en fartVi blir enig om å gå litt til. Mot den første toppen letter tåka, men ikke helt.
 Milevis utsikt på den ene siden av ryggen, null utsikt på den andre. Vi er midt mellom to verdener og balanserer oss mot bedre og bedre vær.«Jeg er helt sikker, jeg skal høyere enn den. Jeg vil over.»– Jeg har lyst til å reise til Canada, Australia og Sør-Amerika, bare for å kunne si: jeg har vært der, og det er fint, men Norge er best, sier Katrine når vi er på vei ned fra Sørheia.Fra tang og tare til luftig og åpent. Det er det beste med Lofoten. Det ser så barskt ut, men likevel kan det være så nært og tilgjengelig. Tåka er helt borte på vei tilbake og gjennom bjørkeskogen drømmer vi om å lufte tærne, iskrem og sjøbad. MENN I MIDNATTSOL: Etter et forfriskende sjøbad er menn menn. Mattias Bendiksen og Sverre Sigurdsen i solnedgang. Foto: Marte Stensland JørgensenLofoten om sommeren er lyst hele døgnet. Litt skumring på natta, nok til at myggen kommer frem. Det gjelder å telte et sted der det er lenge nok skygge på morgenkvisten, ellers er du kokt på et ørlite blunk. Det er virkelig ingenting som er bedre en sommermorgen enn å kjenne lukta av sjø, loffe barbeint i kaldt gress og sakte våkne i frisk luft med en kaffekopp i hånda.«Solkremen er på, men svetten vasker den raskt av opp de første bakkene i vindstille bjørketerreng.»Ny dag, nytt fjell og turfølget er delvis byttet ut. Sverre, jeg og Mattias Bendiksen Lind skal over Matmora. Solkremen er på, men svetten vasker den raskt av opp de første bakkene i vindstille bjørketerreng. Lofoten fortjener litt svette.Det er en ubeskrivelig belønning å komme
 på en topp og puste ut med blikket hvilende på tinderrekker i den ene retningen og havet i den andre. Vi koker kaffe, er stille, fornøyde og er bare halvveis på turen.LES OGSÅ: 12 veier til helgelykkeLES OGSÅ: To kompiser. Ti fjelltopper. Tre dager. SOLBRENT: Mattias Bendiksen Lind forsøker å redde den solbrente huden. Foto: Marte Stensland JørgensenLES OGSÅ : Teltspill eller et romantisk supertriks?Nedover er det slak vandring. Det er så varmt denne dagen at vi drikker opp hver eneste dråpe vann vi har båret med oss. Rundt oss er det irrgrønt, knallblått, turkis og grønt. Dette ender opp med å bli en tur vi får mer og mer energi av, og vi skulle bare ønske at vi kunne vandre evig over det lettgåtte terrenget. Vi glemmer til og med å gå, det er så fint.«Det er en ubeskrivelig belønning å komme
 på en topp og puste ut med blikket hvilende på tinderrekker i den ene retningen og havet i den andre.»Vi kjøler oss ned med nok et sjøbad, griller pølser og nyter sommersola i verdens beste sydendestinasjon. Havblikk, saltvannshår, sen kveld og godt selskap. Men selv med lange lyse nordnorge-kvelder er døgnet altfor kort. Tiden flyr så alt for fort når man har det bra, plutselig må man krype ned i soveposen igjen. PUST I BAKKEN: Mattias Bendiksen Lind og Sverre Sigurdsen tar en pause. I bakgrunnen ser man turen som er tilbakelagt og toppen av Matmora. Foto: Marte Stensland JørgensenDet er umulig å bli lei av Lofoten. Det finnes alltid en ny hvit strand, en ny utsikt, en liten bortgjemt holme eller et nytt fjell å bestige. Lista over ting jeg skal gjøre blir aldri kortere. For hvert sted jeg huker av, dukker fem nye opp. Tre turer denne sommeren. Femten neste sommer?På tur selv? Her er gode faktaMannefallet, Steinetinden og Sørheia: Høyeste punktet er Steinetinden, 509 moh. Starter ved Stor-Svarholtvatnet, Stamsund. Rundtur på 4 - 5 timer. En lettgått tur med mild klyving og stedvis litt eksponert.Matmora: Toppunkt: 788 moh.
 Fra parkeringsplassen ved Rangeldalen til parkeringsplassen på Delp tar turen omtrent 6 timer (vi hadde to biler, parkerte en ved Delp og gikk fra Rangeldalen). Matmora ligger ca. tre mil nord for Svolvær.
 Variert og lettgått terreng med god utsikt i alle himmelretninger.Svolværgeita: Geita er Lofotens mest kjente fjellformasjon, og er svært populær for klatrere og turister. 
Ta turen videre til Djevelporten og Fløya.
 Startsted ved barnehagen i Blåtindveien. Innover i dalen bak Svolværgeita er det fin og god sti, videre forbi Djevelporten og Fløya er det bratt og luftig. Ca. 2 timer opp. NORDNORGE: Tamrein i fjæra, ved Lødingen. Det er ikke alltid du trenger å gå så langt for en fin opplevelse. Foto: Marte Stensland JørgensenBESTILL ABONNEMENT: Det beste UTE-innholdet hjem i postkassen.