Forventningene fyrer som tyribål når Kjetil Østli inngår boksamarbeid med hele Nordkalottens alfahann. Stor er derfor overraskelsen når Lars Monsen innleder egen biografi med et postulat til forveksling lik en selvhjelpsbok: Mister No Nonsens vil ha leseren til å omfavne friluftslivet på like forenklet vis som Petter Stordalen vil ha oss til å omfavne mandagen, krydret med englelignelser til forveksling like Märtha Louises. Det går så langt at leseren på et tidspunkt frykter at Monsen skal dra en Durek i sin omtale av egen borelia. Heldigvis vet friluftsfrelste Østli å snu i tide.

LES OGSÅ: Friluftsbøkene 2019

Et gjennomgående grep i «Mitt liv» er vekslingen mellom Monsens karslige fortellerstemme i jeg-person, og medforfatterens underholdende observasjoner fra ymse treff og Oslos vannhull. Grepet lar effektivt leseren komme inn under Monsens værbitte skinn, og bretter ut et liv som tidvis er villere enn ekspedisjonene.

Barndom skildres i hælene på hyperaktiv far, ekstremt utagerende ungdomstid, tyveår vaklende mellom ekstrem rus og ditto friluftsliv, primitive stevnemøter, ekstreme ambisjoner, og den nakne fortellingen om hvordan Lars Monsen overlevde faenskapet som fikk broren til å bukke under: «Jeg hadde noe i livet som hanka meg inn». Noen sober filosofisk tilnærming til (frilufts)livet stiger ikke opp av dette bokbålet. Her er kontante meldinger rundt egen samtid, barneoppdragelse og forståelse av folkehelse: «Kroppen er et redskap, ikke et tempel». 

BOKANMELDELSE

Lars Monsen – Mitt liv 

Lars Monsen/Kjetil Østli

CappelenDamm

GLAD I Å LESE? Her finner du flere bøker

Minst vellykket er gjenfortellingene fra Monsens tidligere bøker, en øvelse som både stykker opp biografien, oppleves repeterende og med fordel kunne vært mye strammere redigert. Monsens budskap, forfriskende formidlet gjennom Østlis tastatur, er at vi alle vil ha godt av å dyrke friluftslivet, høye mål og ville drømmer i langt større grad. Etter to år halsende i urmannens fotspor, framstår likefullt kronikør Østli utmattet i siste del av boken – og for leseren spinner refrenget i Lars Monsens friluftsliv i hodet: «Jeg er en ekstrem fyr».

LES OGSÅ: Monsen-ungdommen