De fleste turartikler om barn og ski handler om å motivere og inspirere til å komme seg ut. Men så vokser barna og blir modigere for hver vinter. De synes det er gøy å kjøre på ski, de blir tidlig flinke og de klarer og orker en hel del.I skibakken kan de selv leke og holde på, og vurdere hvor grensa går, men er det en god idé å ta dem med på topptur? Har barna noe å gjøre i terreng der vi voksne selv utstyrer oss med skredsøker, søkestang og spade? Er det best å holde dem unna til de er store nok til å oppdage det selv og er i stand til å gjøre sine egen vurderinger?  Markus Landrø husker godt da Pernille var 14-15 år og hadde begynt å kjøre bra på ski, og de to var på tur i Sudndalen i Hallingdal. Her kan du fint kjøre skredtrygt, men her er det også skredterreng. Selv hadde han abs-sekk, hjelm og hele rustningen.– Jeg så på den lille jenta som hadde sekk, spade og søkestang. Da tenkte jeg, nei, nå må du ta rev i seila. Med en gang du beveger deg inn i skredterreng, så er det mulig at det kan gå til helvete. Barn stoler jo blindt på foreldrene sine, selv vil de bare ha det artig på ski. Jeg måtte egenjustere, sier Markus Landrø. Han er glad han kom helskinnet gjennom ungdomstiden, for han husker hvordan han som 17-åring «blæsta» rundt i Alpene. Nå er han godt i rute med doktorgrad om ferdsel i skredterreng og en av de mest kompetente fagfolkene vi har på feltet. Nå som barna forlengst er ferdig med plogingen og kjører på ski for egen maskin, dukker det opp andre problemstillinger. Han vet hvor lett det er å la seg rive med og gå bananas i Romsdalen. «Med deg har jeg ikke gjort noe», sa Pernille (21) til faren en dag, men hun hadde jo det, for de hadde jo lekt med sender/mottaker under påskeskirenn.  – Det er først når det går galt at man trenger skredsøker. Det er ikke noe forebyggende i det. Men det er deilig å ty til fordi det er så konkret, sier han.  Er barn og skredterreng i det hele tatt verdt å vie oppmerksomhet? Har det ikke alltid vært slik at de barna som tas med, har foreldre med bred erfaring, som kan og vet hva de driver med? Det finnes en slags fasit for å unngå å havne i skred, nemlig å unngå terreng som er 30 grader og brattere.   – Det er mer barn å se i bratta vinterstid nå enn tidligere. Det har alltid vært mange i påska i Sogn, for eksempel, når forholdene endelig er trygge. Den store forskjellen nå er at man gjør det midtvinters også, det er noe helt annet. Om alle vet hva de gjør, spør Markus retorisk og trekker på skuldrene, jeg vet ikke.   «Det er først når det går galt at man trenger skredsøker. Det er ikke noe forebyggende i det. Men det er deilig å ty til fordi det er så konkret».  Markus Landrø, skriver doktorgrad ferdsel i skredterreng, fagekspert i NVE.  LES OGSÅ: Markus Landrø: – Det viktigste spørsmålet(Artikkelen fortsetter under bildet) – Dette tenker jeg mye på, sier Tore Meirik, tobarnsfar og nettredaktør i Fri Flyt, bosatt på Oppdal.Barna elsker å kjøre på ski. Datteren Maria (13) er ikke så opptatt av å kjøre bratt, mens sønnen Erlend (10) synes frikjøring er mye artigere enn park. –Jeg har sagt at han får ikke lov å gjøre det alene. Men hvis han har lyst, så lover jeg at jeg vil prioritere å være med han. Jeg er grundig opptatt av at han skal vite at ærlighet overfor foreldrene alltid lønner seg, uansett. Er det ikke litt det samme som alkohol, da? Det viktigste er at du opprettholder tillit. At du vet at barna dine vet at de kan stole på deg, og at den tilliten er noe som må gå begge veier. Det starter tidlig. Jeg tenker at det starter når barnet er nyfødt, sier Tore. Ikke at det er lett likevel.– Jeg oppdrar jo mine barn med frikjøring. Jeg har bevisst valgt å ikke ha dataspill fordi jeg tenker at det er verre. Men jeg vil jo ikke lære bort noe som kan ta livet av dem. Hvis det skulle skje, vil jeg jo tenke at de heller burde tv-spill. Det er komplisert. Hva skal man gjøre? Jeg kan ikke nekte dem den gleden heller. Derfor er det så viktig for meg at de stoler på at jeg stiller opp hvis de vil herje utenfor løypene, og ikke gjør det uten voksenselskap, sier Tore.  LES OGSÅ:  Langrenn for de minste «Jeg er grundig opptatt av at han skal vite at ærlighet overfor foreldrene alltid lønner seg, uansett.» Tore Meirik, tobarnsfar og nettredaktør i friflyt.no  (Artikkelen fortsetter under bildet) Bjørn Michalsen jobber som forsker på CARE (Center for Avalanche Research Education) i Tromsø og er tidligere hovedlærer for offpiste-linja ved Alta folkehøgskole.– Jeg har prøvd å lirke inn litt og litt, uten å mase om det. Det er vanskelig å vite når barna er motivert for å lære skikkelig skiteknikk og om snøskred, men plutselig er de mottakelige og da gjelder det å være våken som foreldre, sier han.Hans filosofi overfor elevene har vært den samme som han til sine egne fire barn: – Det skal være artig å gå på topptur, for det er ikke så vanlig blant tenåringer som noen tror. Generelt blant barn og ungdom er nok ikke skiferdighetene eller utviklingen i frontallappen kommet lengre enn at man bør holde seg unna skredterreng, for det krever mye erfaring og konsekvenstenkning å være der. Når jeg er i skredterreng med mine barn, forklarer jeg alvoret slik at vi alle holder fokus og makser bufferen. De har gjort lite egenvurderinger, men jeg prøver å inkludere dem i det slik at de får respekt. Mye av læringen er å styre unna skredterreng og konsekvensene av å være der. Etter hvert må man jo bare slippe dem, sier Bjørn. «Det skal være artig å gå på topptur, for det er ikke så vanlig blant tenåringer som noen tror.» Bjørn Michalsen, forsker ved CARE og firebarnsfar Han erklærer seg heldig med at barna fortsatt syntes det er artig å være på ski i lag enten i alpinbakken eller fjellet.– Det hadde nok vært mer utfordrende å bodd i for eksempel Davos. Har du en opprørsk 16-åring og som er gira på frikjøring med lett tilgang på heisbasert stort skredterreng, hadde jeg nok vært mer bekymret som far. I Finnmark har mange lignede utfordringer der skiene er byttet ut med snøskuter. Kraftige maskiner du kan kjøre fra du er 16 år der øvingen starter tidligere, forteller Bjørn. Han har blitt engasjert av skolelærere i Alta som aner og vet om risikoatferden som foregår blant ungdommen på fritiden.– Mange foreldre uttrykker bekymring og med håp om et skredkurs og holdningsendring før det er for sent. Det har vært flere nesten-fatale ulykker med unger som har lekt i skredterreng, herjet litt med og uten skuter og trigget skred. De fleste er utrolig flinke til å kjøre skuter, men ferdighetene der samsvarer ofte ikke med livsviktig forståelse av snø og terreng. Det samme gjelder på ski nær store skianlegg, mange hadde nok hatt godt av å få skredfaglig input. Det er vanskelig å vite når de er motivert, så det er bare å sette av tid og være i terrenget med dem. Den mest effektive læringen er å styre unna skredterreng eller å gå i lære hos flinke folk.– Du har sagt at du forholder deg til skredlære litt annerledes enn det som er mainstream. Kan du forklare hva du mener med det?– Det som muligens har vært annerledes siden jeg entret banen på 90-tallet, er at jeg ikke har hatt noen absolutte grenser og en litt røffere tilnærming. Alt er lov, bare du vet hvorfor. Mye er tilsynelatende enklere nå som vi har fått så gode skredvarsling. Jeg var aldri fan av regelbaserte metoder der man skulle «regne» seg fram til skredfaren. De som har vært hos meg, kjenner til mitt fokus på livslang læringsprosess, det å få dybdeforståelse av fjellet, være dynamisk i planlegging og gjennomføring fordi fjellet og naturen ikke er statisk. Du kan kjøre det meste, men du må kunne begrunne dine valg og hvorfor det er trygt å være der. Da må du være dynamisk, ydmyk og tålmodig med fjellet og de du er på ski med. Det er en vanskelig øvelse å tro at du kan finregne deg til det, sier Bjørn. «Mange foreldre uttrykker bekymring og med håp om et skredkurs og holdningsendring før det er for sent». Bjørn Michalsen, forsker ved CARE  «Når har det blåst mye fra vest, hva betyr det, Vetle? Skal vi følge dalen ned til vannet fra høyre eller venstre side? Hva tror du er lurt?»Slike spørsmål kan 12 år gamle Vetle Gangeskar få av pappa Pelle når de er på tur i Røldal.Det er ikke fordi pappa Pelle selv er usikker. – Det er ved å øve det inn at barna får erfaringen det er å ta vurderinger som er grønne eller gule. Slik har min inngang til dette vært, sier Pelle Gangeskar. Han begynte å tenke veivalg med sine barn da de var omtrent sju-åtte år. – Det er ikke for tidlig så lenge de er villige til å lære og det er omtrent i skolealder.– Litt som med språk? – Ja, ferdsel i fjellet og det å ta de gode valgene. Vi har alle gått for bratte skispor.  – Var det slik du lærte da du var på samme alder?  –  Mine foreldre kom fra «følg rygg, vær trygg»-skolen. Nå har vi mer kompetanse om skred og snøforståelse, i tillegg til bedre utstyr som gjør at vi kan bruke mer av naturen i større deler av vinterhalvåret, sier han.  • Slik lærer du barna slalåm• Råd til deg som vil kjøpe brukte alpinski «For oss som driver med uorganisert idrett, ligger jobben i å sørge for at barna forstår at det ikke er farlig å være ute i fjellet».  Pelle Gangeskar, initiativtaker til Røldal Freeride Challenge (Artikkelen fortsetter under bildet) Gangeskar står blant annet bak Røldal Freeride Junior, som har opplevd sterk rekruttering de siste årene.– For oss som driver med uorganisert idrett, ligger jobben i å sørge for at barna forstår at det ikke er farlig å være ute i fjellet, men at det er artig. En annen form for gøy enn enn Playstation, sier han.– Som forelder tror jeg at vi heller må stille spørsmålene framfor å gi svarene. Mye ligger også nedarvet i oss. Ingen liker å gå bratt travers i sidelengs, iallfall ikke barn. Vi har en magefølelse. Vi kan ikke alltid kan stole på den, men den kan ta deg i riktig retning, legger han til. ALT OM TOPPTURALT OM SKREDMarkus Landrø sin yngstemann, Leo (13), bruker timevis på å øve inn triks på trampolina som han overfører til ski. Faren tenker at skredlæringen må skje på samme vis, om interessen for den upreparerte snøen kommer. Det er jo ikke sikkert.   – Jeg har en enorm kjærlighet til å være på ski og det opplever jeg også at mine barn har. Jeg liker å kjøre svinger, å finne god og ubunden snø, men det er jo wicked learning environment. Tilbakemeldingen du får fra naturen er ikke til å stole på. Men det å gå ut i det ukjente, at det kan skje noe uforutsett har også en verdi. Jeg setter selv pris på den usikkerheten, jeg mener det er bra, tenk om alt var kontrollert. Men så fort man blander barn inn? Jeg har ikke noen fasit, annet enn at barn forventer ikke at det du tar dem med på er livsfarlig. Det er mye man kan oppsøke, som ikke er farlig, sier Landrø.UTE-TV: Kebab på bål