...bok, skrivebok... Rastløsheten preger bevegelsene. Det er i ferd med å bikke over. Kaos overalt, kaos i hodet. Må av gårde. Trenger ro. Må være alene. Trenger luft. Må ut!

Det er noe som skjer umiddelbart i det jeg setter meg inn i bilen og triller ut fra tunet. Jeg kan endelig puste igjen. Ikke fordi jeg ønsker å dra fra det eller de jeg glad i, men fordi lettelsen over å bryte ut av sirkelen er så stor. Noen kaller det flukt. For meg handler det mer om å reise unna for å få påfyll, og deretter komme tilbake igjen med det overskuddet og den energien som jeg har mistet. Selv om det ikke alltid har vært sånn, er motivasjonen å finne tilbake til meg selv og kroppen min, mer enn det er å forsvinne.