Hei, hei. Sitter du godt i sofaen nå? Har du smarttelefonen ved siden av deg? Nettbrettet? Laptopen? Har du sikret deg fjernkontrollene til flatskjermen, Get-boksen, Apple-TVen, DAB-radioen, stereoanlegget? Er den digitale termostaten på panelovnen stilt inn på en behagelig temperatur? Har du lagt inn en frossenpizza i komfyren? Har du varmluftsfunksjon – eller kan du sette på et eget opptiningsprogram? Har du husket å dusje i dag? I så fall: hvilket strålemodus valgte du på dusjhodet? Den harde dusjstrålen, den myke dusjstrålen, eller den midt i mellom? Finjusterte du varmen i baderomsgulvet? Har du sørget for at bilen er forvarmet før du skal kjøre i morgen tidlig? Har du ringt hytta varm?
Bra.
Da kan vi snakke om det vi egentlig skal snakke om.
Les også: Fjellprat
Les også: Små drømmer og applaus
Det har blitt populært å drømme om et enklere liv, om å finne tilbake til røttene, om å bremse materialismen. I en overflod av komfort, trygghet og elektroniske dingsebumser søker vi etter ro i sjelen – gjennom magasinartikler, bøker og kurs om alt fra mindfulness til yoga i badstutemperatur til yin og yang og lotusstillinger på røde gummimatter. La meg få lov til å komme med et alternativt tips. Det er en personlig anbefaling. Det er ikke sikkert det funker for alle. Men det er billig. Det er enkelt. Og de aller, aller fleste vil føle at de får et enklere, roligere liv av det. Hva jeg snakker om?
Å bo i telt.
Det spiller ingen rolle om det er en lavvo, en wigwam, en jurt, en tsjum, en tipi, et tarp, et tunneltelt, et kuppetelt, et knappeduktelt, et hengekøytelt eller et superlett himalayatelt med én duk. Alt duger.
«Det spiller ingen rolle om det er en lavvo, en wigwam, en jurt, en tsjum, en tipi, et tarp, et tunneltelt, et kuppetelt, et knappeduktelt, et hengekøytelt eller et superlett himalayatelt med én duk. Alt duger.»
Mange tenker at en telttur kun er en telttur, men det er ikke sant. Det er mer. Mye mer. En telttur handler selvsagt om å flytte ut i naturen – og det kan man skrive relativt langt, filosofisk, metaforisk og svulstig om. Men det handler også om at ryggsekken din ikke er så stor, og at du må prioritere knallhardt hva som kan være med og hva som ikke kan være med, og da ryker jo tv-en, og laptopen, nettbrettet, og sofaen, og sengen, og klesskapet, og alle de rene t-skjortene inne i klesskapet. Når du skal på telttur, kan du ikke ta med deg mer enn det aller mest nødvendige. Dermed får alt du har med deg automatisk høyere verdi. Du setter større pris på alt: Til og med reservetrusa får en ny, absolutt egenverdi. For ikke å snakke om den frysetørkede lammegryta du lager til middag. Og hvis du i tillegg skrur av smarttelefonen – slik at du ikke kan sjekke SMSer, MMSer, Instagram, Facebook. Twitter, Snapchat, Vine eller – enda verre – LinkedIn – så blir det jo helt stille rundt deg.
Alt har fått større verdi. Og alt har blitt helt stille. Helt til det begynner å regne. Lyden av regndråper mot ytterteltet kan være ganske irriterende. Men hvis du ligger der, nede i soveposen, helt til du synes at lyden av regndråper mot ytterteltet er behagelig, så er du i mål.
Da er du sannsynligvis så mindful som det er mulig å bli.
HELT UTE
Eivind Eidslott vokste opp i Sunnmørsalpene og er preget av det. Han har vært redaktør i Fri Flyt og Dagbladet, og har skrevet flere bøker, blant annet «Fjellbarna». Eivind er fast spaltist i UTE.
