– Jeg visste ikke at jeg var så rask

Der andre har mer enn nok med å gå til fjelltopper, løper Yngvild lettbeint og lekent. På kort tid har hun blitt et anerkjent navn i løpeuniverset. Selv tar hun det hele med knusende ro. 

Tromsø Skyrace, sommeren 2014. Løpet går opp Store Blåmann, ett karakteristisk fjell som stiger rett opp fra havet på Kvaløya.

1044 meter over havet er toppen, og det er god stigning hele veien. Turbeskrivelser av fjellet forteller at man bruker omlag to timer til toppen.

Yngvild bruker 43 minutter og 42 sekunder på å komme seg opp. Bare ett sekund bak vinneren i dameklassen.

«Jeg slapper mer av når jeg løper i terrenget, selv om det er mye mer teknisk enn å løpe på asfalt.»

Yngvild er oppvokst i en familie som er glad i å være ute og fire søsken, er det alltid noe gøy å finne på. Alle sommerferier i oppveksten blir tilbragt i telt eller campingvogn.

Med så mange familiemedlemmer er det ikke bare å hoppe på ett syden-fly.

– Feriene på yttersida av Senja i telt var fantastiske. Vi var ute og lekte på stranda, midnattssola var oppe, ah – det var, og er, så uendelig fint! Naturen har alltid stått meg nær, sier Yngvild.

Hun har alltid vært sta og bestemt. Har Yngvild bestemt seg for å gjøre noe, har det alltid vært med hele seg – både kropp, hode og hjerte. Dette har ført til at hun fortsatt går under kallenavnet Kleggen hjemme.

– Det var storebroren min som startet med det. Han mente jeg aldri ga meg. Og det stemmer nok bra, ler hun.

Yngvild begynte tidlig å drømme om å komme på kvinnelandslaget i fotball. Som 19-åring nådde hun drømmen, kun for å oppdage at dette ikke var det hun hadde fantasert om likevel.

– Det var utrolig stort å få spille med flagget på brystet, og det har alltid vært et mål for meg. Når jeg var der, innså jeg plutselig at det var nok. Det var ikke dette jeg ville drive med, sier hun ettertenksomt.

Den nye drømmen var å drive på med noe eget. Pushe sine egne grenser, og kun ha seg selv å stole på.

Utholdenhet var en av hennes store styrker som fotballspiller, så hun bestemte seg for å prøve løping utenfor gressmatta. Det skulle vise seg å være ett sjakktrekk.

April-sola varmer litt når vi møtes, men ikke nok til at man unngår å kjenne den isende nordavinden når man går ut. Yngvild har nettopp kommet hjem etter en lang skoledag på medisinstudiet, etterfulgt av trening med Tromsø Løpeklubb.

120 kilometer i uken løper hun i gjennomsnitt. I tillegg til dette trener hun styrke, og har overskudd til skolearbeid. I løpet av få år har hun hanket inn førsteplasser og gode plasseringer i terrengløp over hele verden. Superlativene hagler rundt ungjenta.

Løpeprinsesse.

Fjelldronning.

Løpskomet.

Utstyrstgiganten Salomon tok kontakt og ville ha Yngvild i teamet sitt etter en førsteplass i ett 23 kilometer langt terrengløp i Chamonix i 2014.

Det verdenskjente fjellløpeparet Kilian Jornet og kjæresten Emelie Forsberg har uttalt at Yngvild kan bli så god hun bare vil, men selv drar hun hendene beskjedent gjennom håret når hun blir konfrontert med talentet sitt.

– Jeg visste ikke at jeg var så rask da jeg startet å løpe. Men det føltes bare veldig rett. Jeg lurer fortsatt på om det er en drøm. Det finnes så utrolig mange flinke løpere der ute, så ville de ha med meg. Jeg føler meg ekstremt heldig.

Yngvild smiler. Hun forteller videre at hun mener alt er tilfeldig.

Jeg lurer fortsatt på om det er en drøm. Det finnes så utrolig mange flinke løpere der ute, så ville de ha med meg.

– Det er jo litt sjukt. Hadde jeg ikke bestemt meg for å dra til Chamonix den gangen hadde jeg kanskje aldri blitt kontaktet av Salomon. Det er helt tilfeldig hvor man henter sjansene sine, det kunne gått alle veier.

For ei som er glad i å være ute i naturen, og samtidig elsker å løpe, er ultraløp som skreddersydd for Yngvild. Selv om hun løper en del på asfalt for variasjon og trening, er det løpene som går både opp og ned i terrenget hun liker best.

– Det er gøy å løpe på asfalt, mye fordi det er så utrolig målbart. Det er rett fram, flatt. Alt handler om klokka, hvor fort det går. Når jeg kommer ut på stiene og i terrenget har man tid til å nyte. Jeg slapper mer av når jeg løper i terrenget, selv om det er mye mer teknisk enn å løpe på asfalt. Man må hele tiden passe på steget, men det handler samtidig mye mer om opplevelsen. Løping er en ærlig idrett. Du er ikke bedre enn deg selv, og du kan ikke skylde på skismurning eller dårlig sykkel om du ikke presterer. Det appellerer vanvittig til meg, sier hun.

Løpssesongen har allerede startet. Den ble blåst i gang i starten av april, med halvmaraton i Berlin. Der gjorde Yngvild det bra.

– Jeg elsker å løpe, og jeg elsker å prestere. Jeg vil nå så langt som mulig, smiler hun.

Og alt tyder på at hun kan nå så langt hun vil.

Sommeren 2023 vant Yngvild Kaspersen den prestisjetunge 100 kilometers-distansen CCC i Ultra Trail Mont Blanc, som hvert år samler noen av verdens beste terrengløpere.