Guide for turer med Krokan som utgangspunkt

Bygningen som i dag er Krokan turisthytte var opprinnelig en husmannsplass, og lå på motsatt side av tunellen. Du finner stedet dersom du går den første av disse tre turene. I den bratte skråningen lå husmannsplassen hvor bygningen sto da den ble kjøpt av DNT i 1868.  

De rike turistene som kom for å se Rjukanfossen førte til at Rjukan Hotell ble etablert i 1897 på det samme stedet som Krokan turisthytte ligger i dag. Bygningen på Krokan ble flyttet til hotellet for å fungere som et rimelig anneks for hotellet. 

Hotellet het Rjukan Hotell, og driverne var de første som begynte å produsere elektrisk kraft fra fossen. I 1897 bygde de en kraftstasjon som forsynte hotellet og biljardsalongen med elektrisk lys. Selv fossen skal ha blitt opplyst, og dette på en tid hvor de færreste europeiske byene hadde strøm. Rjukan Hotell hadde også en tennisbane hvor de rike kunne holde seg i form. Kontrasten til de fattige bøndene som levde i fjellsidene var enorm. 

I 1907 bygde Norsk Hydro sin første kraftstasjon ved Rjukanfossen. Den ble brukt til å produsere energi til hjelp for det som skulle bli verdens største vannkraftverk. I 1911 ble de voldsomme vannmassene tmt og lagt i rør til kraftstasjonen på Vemork. Et industrieventyr med uvurderlig verdiskapning for et fattig land var i gang. Samtidig sluttet fossen å renne, og grunnlaget for turismen ble kraftig redusert. Av vannkraften ble det produsert kunstgjødsel som gjorde det mulig å produsere nok mat til verdens voksende befolkning. 

Rjukan Hotell ble senere flyttet til Mæl, hvor det fremdeles står. 

I dag får fossen renne fritt i forbindelse med Marispelene som blir arrangert i slutten av juli hvert år.

Rjukanfossen fra Krokan

Kjører du opp alle bakkene fra Rjukan, skal du parkere rett før tunellen. Stien, som er den gamle ferdselsvegen, er ikke så lang, men den tar deg på utsiden av tunellen slik at du får en storslagen utsikt over fossen. Stedet kalles også Maristigen. Det er plassert mange informasjonstavler langs ruta. 

Det lå en liten gård i fjellskrenten på nedsiden av Maristigen. Husmannsplassen Krokan lå klemt inn mellom bratte skrenter, men de som levde der klarte likevel å produsere en del mat, forholdene tatt i betraktning. Krokan i Telemark var et farlig sted å bo og drive med dyr. Gjennom tidene skal det ha vært en del kuer som falt utfor stupet, noe som var et stort tap for gården og matproduksjonen til familien som bodde der. 

Følger du stien som går ned bakken, vil du se grunnmuren etter et par av husene som lå med stupbratt terreng på to av bygningens sider. 

Krokanstiene 

Kjør igjennom tunellen og parker på høyre side av veien, like før Krokan turisthytte. Gå litt tilbake på veien, til du ser skilt til turstiene. 

Krokanstiene følger i hovedtrekk den stupbratte kanten ved Rjukanfossen. Det er satt opp gjerder de fleste stedene, så det er trygt å gå der.  

Følger du stien ned til venstre, kommer du til biljardsalongen til tidligere Rjukan Hotell. Det er også her Marispelet settes opp hvert år. Det musikalske skuespillet bygger på et lokalt sagn om gårdsjenta Mari som trosser både Rjukanfossen og den velstående faren for å møte fattiggutten Øystein.  

Stien tar deg også til restene fra den første kraftstasjonen til Norsk Hydro og kraftstasjonen til Rjukan Hotell. På vei tilbake til parkeringsplassen vil du gå forbi det som er igjen av tennisbanen som ble anlagt her for mer enn 120 år siden. 

Sluskedilten 

Den tredje turen fra Krokan følger sporene etter sluskene som bygde veier, tuneller og andre anlegg. Sluskene var gjerne løsarbeidere som kom fra fattige kår, men de hadde stor arbeidsmoral og stolthet til jobbene sine. De hadde sin egen rangstige, og arbeidet hardt for å bli akseptert av basene. Sluskene, eller anleggsarbeiderne, strømte til Rjukan og Vemork da byen og industrien ble bygd opp. Det kom også svenske rallarer til Rjukan for å være med på Klondike-stemningen. 

Turen vår begynner på parkeringsplassen ved Krokan turisthytte. Kryss veien og gå ned på grusveien som går til elven. Merk at det går en grusvei til Selstali også, men det er ikke den veien du skal gå på nå. 

Veien går ned til elva, hvor det er ei bru. På den andre siden av brua følger du stien som går rett frem. Vi kommer inn på en liten sti som er restene etter en gammel anleggsvei. Etter en liten stund kommer vi inn på grusveien som går til Selstali.  

Det er ikke lange biten du skal gå på grusveien. Skiltingen er mangelfull, så du må følge med på kartet. Rett før der kraftlinjene krysser veien går det en vei ned til venstre. Det kan se ut til at det er en privat vei som går til hytta som ligger der, men denne veien går forbi hytta. 

Når veien tar slutt kommer du til en sti som deler seg i to. Går du til høyre kommer du til to broer som går over rørgata. Vi skal gå stien til venstre. Denne stien går ned fjellsiden langs- og under rørgata. Stien er nokså bratt, og er best å gå dersom det er forholdsvis tørt i bakken. Våt bakke blir fort glatt bakke, og det er greit å ikke skli på denne stien. 

Det er fascinerende å tenke på at rørgata ble bygd for mer enn hundre år siden, ikke minst med tanke på de hjelpemidlene de hadde den gangen. Det fantes ikke så store kraner eller helikoptre til å løfte alt, og rørene er store og robuste. 

Stien ender naturlig nok ved Norsk industriarbeidermuseum. Når du først er her, bør du benytte anledningen til å ta en titt på utstillingene de har i det flotte bygget. 

LES OGSÅ: Fjelltur til Bosnuten: En tur med fantastisk utsikt

Denne turbeskrivelsen er hentet fra boka På tur i Rauland og Rjukan av Erlend Larsen.

Lengde: 1-10 km

Vanskelighetsgrad: Lett til vanskelig

Parkering: Ved Krokan turisthytte