– Naturopplevelsen er viktig. Og det å tilegne seg kunnskaper om naturen, om menneskene rundt, om naturen du jakter i og ikke minst dyra du jakter på. Det er en mestringsfølelse i det, og følelsen av å klare seg selv, å skyte sin egen mat er ganske bra!

Linda Øverli Nilsen er en av de som brenner for å gå på jakt. Hun bor i Kautokeino, og det er her hun har hatt de fleste jaktdagene sine siden hun startet å jakte rype for ti år siden. Født og oppvokst i Finnmark fikk hun høsting og fangst inn med morsmelken, som en del av hverdagen. Det var naturlig å fange kjøtt og ikke bare plukke bær. Nå jakter hun rype i snitt mellom seks og ti dager i løpet av sesongen.

– Det er jo ikke om å gjøre å komme hjem med tilhengeren full av ryper. Jeg er ikke noen speisalist, og det sosiale er minst like viktig som fangsten. Men det er klart, den er viktig den også, ler hun. – Jeg pleier å si at de to største opplevelsen i livet mitt er da jeg fødte sønnen min, og da jeg skøyt min første rype. Det henger høyt, når det klaffer og man får det til. Det er som den første telemarksvingen, det er helt fantastisk, sprudler hun.

Det felles årlig mellom 300.000 og 600.000 ryper før jaktsesongen er over i Norge. Jaktuttaket er likevel under 15 % av bestanden. I det beste rypeårene kan det felles over 600.000. Hvert år tar mellom 10.000-12.000 jegerprøva, og i 2011 løste 200.000 jegeravgiften.
– Rypejakta er den største folkevandringen ut i norsk natur etter påskeferien, forteller Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger og Fiskerforbund.
– Det har blitt veldig populært, med en sakte stigning i antall jegere. Det er noe med det å skaffe seg kjøtt, å være på tur i fjellet. Jeg tror høstingsgenet ligger gjemt i alle. Det er mer stas å ta opp en pakke med molter fra fryseren enn å kjøpe det på butikken. Det samme er det med jakt og fiske. Og det er en helt konge følelse å skyte sin første rype!

I dag er rypejakt et knapphetsgode i deler av landet, og mulighetene for å komme til og delta i denne jakta er regulert. Mange grunneiere leier ut sin jaktrett til enkeltpersoner eller jaktlag på åremål, og i noen områder reguleres adgangen til jakt gjennom begrensninger i kortsalg eller utdeling av kvoter. Det innebærer at mange kan jakte i disse områdene, men antall fugler som kan felles er regulert
– Vi har gode forhold for rypa her, og den finnes over hele Norge. Men det er klart det blir trangere om plassen for jegere i enkelte områder, og spørsmålet om bestanden tåler trykket kommer opp. Men denne har pågått i over 150 år. Et år vil man frede rypa fordi det er så få, om to år er det plutselig fullt opp med ryper, forteller han.

Rypejakt har lang tradisjon og gjøres på ulike måter. Det var engelske sportsjegere som introduserte rypejakt med stående fuglehund i Norge. Tidlig på 1800 tallet hadde britene oppdaget de norske lakseelvene og begynte å interessere seg for våre rypefjell. Og også det norske borgerskapet fattet tidlig interesse for denne jaktformen og begynte å importere jakthunder og jakte på ryper. Men det tok lang tid før det ble særlig utbredt blant folk flest her i Norge og jakt med stående fuglehunder inntok alle samfunnslag og landsdeler. I dag driver mer enn halvparten av norske rypejegere sin rypejakt med hund.
Den klassiske støkkjakta, som i utgangspunktet var bygdejegerens måte å få tak i mat på, er også videreført som rekreasjonsjakt og brukes av mange. Det er vanligvis lettere å få tilgang til slik jakt enn om man ønsker å jakte med hund. Snarefangst av ryper er den høstingsmetoden som har de lengste tradisjonene. I dag er det knapt noen som bruker dette.

For mange er rypejakta høsten store høydepunkt. 10. september, når jakta starter, vil alle til fjellet i sprakende høstfarger. Å gå mange dager i fjellet, og hele tiden være på vakt, er høstens turplan. Og lete må du. Det finnes ikke noen fasit for hvor rypa sitter, selv om det er en fordel å være lokalkjent, og vite hvor rypa holder til under ulike værforhold og årstider. De første jaktukene er det også enklest. Da er kullene samlet, og rypene er ikke blitt så mye forstyrret. Utover høsten har ofte rypene en evne til å gjemme seg bort. Kontakt med jegere og hunder kan ha gitt dem erfaring, og årets kyllinger er blitt enda litt større og flinkere til å ta vare på seg selv.

– Det er det som gjør det så spennende, forteller Øverli Nilsen. – Og alt varierer fra gang til gang, både været og terrenget.
Hun understreker at det er viktig å være forsiktig i forhold til rypebestanden, og at man bør jakte for opplevelsen, ikke bare for byttet.
– Vi er i alle fall bevisst på problemet med lite ryper i fjellet, og det vi skyter spiser vi alt av, og bruker alt, forteller hun.

Øverli Nilsen har vært en av pådriverne for å få flere jenter ut på jakt, og har blant annet fått til egne jentejaktturer. Av alle som løser jegerlisens er 10 prosent jenter, mens 23 % av de som tar jegerprøva er jenter.
– Det er helt klart en økning av jenter som går på jakt. Det som skiller jenter fra gutter, er at jenter blir fort veldig gode, ler Øverli Nilsen. – Vi hopper ikke i det, vi drar et par ekstra turer på skytebanen, og vi gjør det også best på skytebanen. Vi blir kanskje bedre jegere enn mange menn, fordi vi er nøyere og er opptatt av å gjøre det riktig.

Hvordan er det for jenter som har lyst til å komme i gang med jakt?
– De fleste har gode opplevelser av det å jakte med andre, å komme inn i jegerforeninger er positivt. Det begynner å bli litt mytisk at det er vanskelig for jenter å jakte. Det er opp til hvordan du gjør det selv, det er ikke bare de gamle karene lenger. Og de vil gjerne ha deg med, og hjelper gjerne til litt ekstra.

RYPEJAKT
Alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøve og ha betalt den årlige jegeravgifta til staten. For å jakte storvilt skal det også avlegges en årlig skyteprøve. For å drive jakt på storvilt må du være 18 år, men du kan likevel være med på opplæringsjakt fra fylte 16 til du er 18 år, men må da ha avlagt jegerprøven og bestått skyteprøven for storviltjegere. For jakt på hjort, elg og rådyr må du tilgang til ettersøkshund. I de fleste tilfeller trenger du grunneiers tillatelse for å drive jakt, det eneste unntaket er under jakt på sjøen. Under jakta stilles det egne krav til våpen og ammunisjon, avhengig av hvilken jaktform du er ute på. Rypejakta starter 10. september hvert år, og varer til 28/29. februar.
Jegerprøve: For å kunne begynne å jakte må du ta jegerprøve. Dette tilbys over hele landet, ta kontakt med din locale jeger-og fiskerforening. Prisen ligger på ca 2000 kr for et kurs, som enten går over en uke i strekk, eller en gang i uken over lengre tid. Finn kurs på www.njff.no
Mer informasjon: Norges jeger- og fiskerforbund, www.njff.no