Storsamleren Sondre Kvambekk er hakket mer ivrig på å gå i fjellet enn andre. I 2007 fant faren en liste over alle de høyeste punktene, i det som den gangen var alle de 430 kommunene i Norge. Den 5. desember, elleve år senere, er listen fullført.

– Det er jo en litt sær greie haha, da jeg begynte i 2007 var det jeg og faren min som holdt på i Asker og kommunene rundt. De siste årene har det skjedd at jeg har prioritert topper som står på listen, til tross for at det er dårligere skiføre der, noe som kanskje er litt spesielt. Samtidig er det veldig motiverende å ha et mål å jobbe mot. Jeg har fått sett stedet og møtt mennesker jeg vanligvis ikke ville gjort ellers.

Sondre forteller videre om at da han skulle inn i millitæret kom han egentlig inn i Stavanger som er mer ettertraktet. Det er nærmere sivilisasjonen og ligger i sør-Norge som gjør reisen og logistikken rundt førstegangstjenesten lettere. 

– Jeg ringte inn og fortalte at jeg ville bytte lokasjon til Bardufoss, jeg manglet ganske mange topper rundt der vi var stasjonert, og jeg tenkte at det var en fin motivator gjennom året. De jeg snakket med forsto ingenting, det var aldri noen som heller ville nordover istedenfor til Stavanger, haha!

Kvambekk er bare 27 men er godt på vei inn i utdanningen som tindevegleder gjennom Nortind. I tillegg er han utdannet adjunkt med spesialisering innen friluftsliv, sertifisert skredinstruktør, klatreinstruktør og isklatreinstruktør gjennom norsk fjellsportforum(NF). Dette samtidig som at han nærmest har rundet den norske fjellheimen. Han har også besteget samtlige 2000-meterstopper på under et døgn i områder som Hurrungane, Dovrefjell, Breheimen og Rondane.

LES OGSÅ: Sondre gikk Høgruta på 14,5 timer

LES OGSÅ: Sondres tindemaraton i Hurrungane

«De jeg snakket med forsto ingenting, det var aldri noen som heller ville nordover istedenfor til Stavanger.»

Sondre Kvambekk,

– Jeg liker meg jo ute, da. Det er litt godt å være ferdig nå, det har vært en utrolig fin reise. Nå kan jeg fokusere mer på turen. Jeg har merker at de siste årene har jeg blitt mer opptatt av turen istedenfor målet. Ser heller etter en god utsikt, bra skikjøring og fin klatring fremfor navnet på toppen i nærheten. 

–Hvilke topper var vanskeligst å nå?

– Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på, flere av toppene er jo veldig vanskelige med teknisk klatring og krav til både ferdighetsnivå og utstyr. Store Skagastølstind i Luster og Stjerntind i Lofoten er gode eksempler på dette. Samtidig har du andre fjell som stiller helt andre krav, Bjørntoppen i Tysfjord krever at man organiserer privat båtskyss ut og inn og Skipsjølen i Finnmark er ni mil tur retur på vidda. Den toppen brukte jeg tre dager på å nå. Samtidig så brukte jeg tre dager på å komme meg på det høyeste punktet i Oslo. Første gangen jeg skulle dit, punkterte jeg ganske tidlig når jeg syklet og måtte snu siden jeg ikke hadde lappesaker. Andre gangen var det så utrolig dyp snø og jeg hadde smale langrennsski, det gikk heldigvis på tredje forsøk. 

 Husker du navnet på toppen?

– Haha den glemmer jeg ikke så lett, Kjerkeberget. 

 Nå som det blir kommunereform, må du da gå alle toppene på nytt?

– Slik jeg ser det så blir det bare færre fjell, det er nok ingen nye fjell som jeg ikke har gått som blir lagt til på listen. Pappa har sagt at han venter på at alt blir en storkommune så har han fullført samme prosjektet haha! Det er allerede færre kommuner enn når jeg startet, nå er det 422.

Om du er nyskjerrig på faktisk hvor mye Sondre går i fjellet kan du sjekke hjemmesiden hans.

VI TROR DU OGSÅ VIL LIKE DISSE SAKENE: 

• Friluftsliv – Rekreasjon eller prestasjon? 

ABC i vintersykling

De beste termokoppene