KRONIKK

Rune Engeset er seksjonssjef i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og førsteamanuensis II ved Universitetet i Tromsø (UiT). 

Audun Hetland er førsteamanuensis ved UiT. Begge er tilknyttet Center for Avalanche Research and Education (CARE) ved UiT.

I en kronikk 22. mai på utemagasinet.no kommer André Horgen med mange spørsmål, tro og tvil om snøskred. 

LES OGSÅ: Tro og tvil rundt effekter av snøskredvarslingen

Det finnes i hovedsak to tilnærminger for å unngå snøskred: Holde seg unna bratt terreng hele vinteren til førefall, eller gjenkjenne og håndtere skredproblemet når det er mulig. Ingen av tilnærmingene er uten utfordringer. Tradisjonelt har rådet vært å holde seg unna. Etter hvert som den globale toppturtrenden kom til Norge, har flere erkjent at vi må sette dem som likevel ferdes i skredterreng i stand til å ta så gode beslutninger som mulig. Dette er målet for både Snøskredvarslingen i NVE og UiT i CARE.

Horgen stiller flere spørsmål. Det viktigste av dem er kanskje dette: Skjønner folk hvilken risiko de utsetter seg for, og bidrar skredvarslingen til at flere utsetter seg for større fare?

Spørsmålene tar opp noe av kjerneproblematikken i skredterreng, nemlig mangel på tilbakemelding. Ofte vet vi ikke hvor nær vi var å utløse et snøskred. Slik sett kan en dag hvor vi var et hårsbredd fra en katastrofe bli oppfattet som en flott dag på fjellet, uten at vi noen gang får vite at vi var i fare. Nettopp fordi at det er så vanskelig å vurdere skredfaren der og da, har NVE lagt ned ressurser i å bygge opp og drive skredvarselet på Varsom.

«Vi syns det er riktig å minne om at varslerne og varselet mange dager hver vinter råder folk til å unngå skredterreng.» 

Dessverre kan en slik innsats føre til uønskede bivirkninger. Overdreven tro på muligheten til å kunne rasjonalisere seg bort fra all risiko er en. Overdreven tro på egne evner en annen. 

La oss si det klart og tydelig: Ferdsel på snø i bratt terreng vil aldri være 100 prosent sikkert. Til det er faktorene for mange og variasjonen for stor. Men med solide kunnskaper, rett informasjon og gode holdninger er det mulig å ta kloke valg som reduserer risikoen betydelig. Og vi syns det er riktig å minne om at varslerne og varselet mange dager hver vinter råder folk til å unngå skredterreng. 

Gjennom alternativet – en gå-rundt tilnærming – tror vi at vi ville mistet muligheten til å nå mange med viktig informasjon om snøskredfare. Skikjøring er en kilde til glede og livskvalitet for mange, og vi tror folk vil gå og kjøre ski i skredterreng uansett. 

«Å varsle og kommunisere snøskredfare er en utfordrende jobb. Leserne av varslene har ulik kompetanse og erfaring, snø er komplisert og det kan være vesentlig usikkerhet og lokale variasjoner.»

Å varsle og kommunisere snøskredfare er en utfordrende jobb. Leserne av varslene har ulik kompetanse og erfaring, snø er komplisert og det kan være vesentlig usikkerhet og lokale variasjoner. Vi bruker værprognoser, snømodeller, observasjoner fra en rekke kilder (observatører, frivillige, veientreprenører og automatstasjoner) og satellittbilder for å utarbeide varslene. Og varslene skal kommunisere til mange brukergrupper.

Selve varslet følger en internasjonal standard og er bygd opp på samme måte som i de fleste andre land. Dette gjør at det skal være lett å bruke varslet også på reise i utlandet, samt at vi kan diskutere og sammenligne oss med land som har lengre erfaring med skredvarsling enn vi har i Norge. Annethvert år møtes europeiske og nord-amerikanske varslingstjenester for å diskutere og forbedre standardene. I juni kommer de til NVE i Oslo. 

Informasjonen i et varsel gis i flere lag avhengig av mottakerens forståelse: Først kommer et hovedbudskap, faregrad, og beredskapsmeldinger. Så kommer skredproblemene, som består av årsaken til skredfaren og tilknyttede ferdselsråd. I en vitenskapelig artikkel i Natural Hazards and Earth System Sciences testet vi hvordan skredvarslet kan kommuniseres mest effektivt. Resultatene har blitt brukt til å forbedre varslet, og det er sikkert flere forbedringer som kan gjøres.

Skredvarslingen har åpenhet som grunnleggende verdi, men ønsker ikke kritisere de som har vært i nestenulykker og ulykker. Vi blir ofte kontaktet av media når det skjer ulykker. Vi gir informasjon om den aktuelle skredsituasjonen og tips om hvordan bruke skredvarslet best mulig. Å bruke ferdselsrådet er et av våre beste tips. Vi gir ingen dom over hva den enkelte har gjort, det er ikke vår jobb.

Dessverre er det er umulig å si noe helt sikkert om effekten av skredvarselet. Vi har ikke en parallell verden uten skredvarsel å sammenligne med. Det som teller kan ikke telles. Vi har heller ikke oversikt over hvor mange som faktisk beveger seg inn i skredterreng – men vi vet at minst 20.000 leser skredvarselet hver måned på varsom.no. Vi vet fra brukerundersøkelser at brukerne av varselet er godt fornøyd med informasjonen og at mange av dem bruker det til å velge tryggere turer når det er skredfare. 

Økningen i omkomne som vi så for ti år siden ser ut til å ha flatet ut, på tross av at det antagelig er en mangedobling av antall toppturer. Dette har nok flere årsaker. Skredvarslingen kan være en, men vi ser også at kompetansen blant folk som ferdes i skredterreng ofte er imponerende høy – og mange har bidratt til det. Snøskred har også fått en tydelig plass i media som nok igjen fører til at det er noe folk tenker og fokuserer på. Men vi tenker mange bør ha enda mer respekt for vedvarende svake lag og terrengfeller, gjengangere i ulykker de siste årene.

Selve varselet gir informasjon og råd. For å ta kloke beslutninger trengs det både kunnskap og gode holdninger. Dette er et annet og viktig fokusområde for både Snøskredvarslingen og CARE. I fjor hadde vi en lang rekke skredseminarer over hele landet for å fokusere på nettopp holdninger og skredproblemet som sitter i hodet – den menneskelig faktor. Med bortimot 10.000 besøkende i fjor og en aktiv profil i media håper vi å nå mange. Forhåpentligvis møter vi også André Horgen. Han skal uansett ha takk for at han stiller viktige spørsmål vi tar med oss videre i vårt arbeid. 

Flere kronikker på utemagasinet.no finner du her.   

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får du digital tilgang til alle plussartikler. Se for eksempel:

Bestill ditt abonnent her.