1

1Med en god dunjakke har du en varmende plagg til kalde bestigninger! Foto: Rab Equipment

Å kjøpe dunjakke

GUIDE: Kjøpe dunjakke til vinteren? Ikke før du har lest denne!

En småkald høstkveld, eller iskald vinterdag; det viktigste ved kjøp av dunjakke er å finne ut hvilket behov du har i en jakke. Det finnes mange tykkelser, og jakkene har både ulik vekt og dunkvalitet. Vi mennesker har brukt naturlige isolasjonsmidler i alle år, og mange foretrekker dette foran de syntetiske materialene du finner i for eksempel Primaloft-jakker. Dunjakkene gir mye varme for vekta, puster bra, og har god fukttransport. De fungerer likevel dårlig om den blir våt – da kollapser dunet og jakken mister varmeeffekten. Da er det avgjørende hva slags yttermateriale som er brukt – du kan få tak i dunjakker som tåler både regn og storm. 

Roger Lund i Equip Norge, som blant annet selger Rab dunjakker her i landet, tipser om flere ting du bør se etter når du skal kjøpe dunjakke.

– Man bør se etter om dunen er impregnert, da heter den hydrofobisk. Og så er det det etiske aspektet, om det er forsvarlig plukket dun. Noen har en hangtag på jakken som heter R.D.S, responible down Standard, som forteller at det er etisk riktig plukket dun, altså at det ikke er plukket fra levende dyr. Ellers vet personalet på butikken det. Dette er ting folk er opptatt av og det er bra!

Hva skiller en god dunjakke fra de dårligere? 
– Jeg vil si at det er store forskjeller på dunjakker, og da først og fremst dunkvalitet. Det er stort sett andedun eller Gåsedun som brukes. Andedun er litt tyngre og vil komprimeres mer i kamrene, og du trenger mer dun for å holde varmen. Den vil da ta større plass når du pakker den sammen og den vil bruke lengre tid på å komme tilbake til normalen når du tar den ut av en pakkpose. En gåsedunjakke er mye lettere, du trenger mindre dun for å oppnå varmen, da varmen skapes i luften i mellom dunflakene. Jakken blir da også lettere å pakke sammen, den tar mindre plass, samtidig som den bruker mindre tid på å komme opp til normalen etter at den er tatt ut fra pakkposen.

Hvordan vet man om den ene jakka er varmere enn den andre?
– Det kan være vanskelig og se, der kommer andedun og gåsedun inn i bilde. En tykk andedunsjakke trenger ikke være noe varmere enn en litt tynnere gåsedunjakke. Men her er det også kriterier som Box wall konstruksjon, eller andre konstruksjoner som ikke er sydd. Noen jakker har sydde kamre, det vil si at den ikke blir 100 prosent vindtett, samtidig som du får lite dun tett inntil de sømmene. Da får man det vi kaller kuldebroer. Har du en boxwall konstruksjon, så har du «vegger» mellom kamrene som gjør at du får dunen helt inntil veggen, og da blir det blir ingen kuldebroer. Du har heller ikke noen sømmer som går rett gjennom jakken, og da er den også vindtett.

LES OGSÅ: 10 varme ullgensere

Dunkvaliteter
Det som avgjør hvor godt dunen isolerer, er spensten. Spenst er hvor godt dunet kan «holde» på luften. Denne kvaliteten betegnes med en tallverdi og kalles fyllevne eller fillpower. Jo høyere spenst, jo større dunfjær, og jo bedre isolasjonsevne. Dette fordi større dunfjær holder på mer luft. Større dunfjær beholder også form og spenst bedre. Dun med fyllevne høyere enn 500 isolerer bedre enn de beste kunstfiberstoffene, mens fyllevne 800+ benyttes i de aller varmeste jakkene. Høyere spenst på dunet fører også til lavere vekt på jakken, da mindre dun er nødvendig. Med lavere dunkvalitet kan du altså kompensere med mer dun i jakken for å øke isolasjonsevnen. En jakke med 800 fillpower vil ha betydelig mindre dun i jakken på grunn av at kvaliteten er høyere. Dette gir lavere totalvekt. Om ikke vekt er svært viktig kan mer dun av fyllkraft 600 være varmere enn en 800 jakke med sparsommelig innhold. Mengden duninnhold er utelatt på de fleste varedeklarasjoner, og er ofte vanskelig å finne ut av.

Amerikanske og europeiske måleenheter er ikke like, og dermed vil man få forskjellige tall fra amerikanske og europeiske produsenter. Begge standardene tester dunet på tilnærmet samme måte, men måleverdiene er ulike. 

LES OGSÅ: Se mitt telt

Det blir stort sett brukt fjær og dun fra and og gjess i dunjakker. I dunbekledning vil det oftest være et blandingsforhold mellom dun og fjær, da dun gir god isolasjon, og fjær blandes inn for å holde dunet sammen. Fjærene gir også god fukttransport og fuktbeskyttelse.

I en vanlig hverdagsjakke er ikke vekt og dunkvalitet så viktig. Til fjellbruk og ekspedisjoner har man derimot andre kriterier, som dunkvalitet, hvor liten jakken kan bli og hvor fort den kommer opp til normalt nivå etter at den er pakket opp – eller hvor fort den blåser seg opp – og selvfølgelig hor mye dun det er i jakken. De største og tyngste dunjakkene for ekspedisjonsbruk gir ekstrem isolasjon, men er mindre egnet til bruk i aktivitet. Lettere og tynnere dunjakker har et bredere bruksområde. 

LES OGSÅ: Test av syntetiske isolasjonsjakker

Trenger du bare å ha en mellomlagsjakke under skalljakka, er det viktig å tenke på vekt og passform. En slik jakke skal sitte tettere på kroppen slik at den får plass under en annen jakke. En slik jakke er en jakke man kan pakke ned i pakkpose/lomme på jakken slik at den er lett å ha i sekken. Da er dunkvalitet viktig. En god 750 gåsedunsjakke er lettere å pakke sammen enn en 600/650 andedunsjakke.


 
 
VIS KOMMENTARFELT

Gikk du glipp av?

Siste saker

10 varme dunjakker

10 varme dunjakker

På de kalde dagene er det lite som slår en god og varmende dunjakke. Her er ti vinterversjoner!

Turvettregel #1

Turvettregel #1

Hell i uhell ved kanten av verdens største saltslette.

Les mer på UTE-bloggen
EVENTYRER-FINALIST: NANSENRUTA 2017

EVENTYRER-FINALIST: NANSENRUTA 2017

Linda Eirin Eiken og Therese Moe Øye gikk over Grønland i Fridtjof Nansen sine fotspor. Og attpåtil på høsten, som gir både åpne sprekker, smeltevann, alt av føre og kuldegrader, og en håndfull stormer underveis.

Siste saker

Viser verdens beste fjellfilmer

Viser verdens beste fjellfilmer

Banff Film Tour er på vei til Oslo.

EVENTYRER-FINALIST: Martin Skaar Olslund

EVENTYRER-FINALIST: Martin Skaar Olslund

Martin Skaar Olslund har årets hardeste fribestigning i norske fjell. Etter 24 timers klatring, og flere forsøk, gikk han Stormpillaren på Vågakallen i Lofoten, som er satt til grad 9.

Hvordan ta vare på teltet

Hvordan ta vare på teltet

Det er flere ting du kan gjøre for å ta godt vare på teltet ditt. Men ikke tenk på å putte det i vaskemaskinen!

Eventyrer-finalist: Henriette Bjørge

Eventyrer-finalist: Henriette Bjørge

Henriette Bjørge jobber for at barn og unge i Afghanistan skal finne glede i snøen vinterstid. Dermed får spesielt jentene både nye rollemodeller og muligheter.

Eventyrer-finalist: fra Bøler til Beijing

Eventyrer-finalist: fra Bøler til Beijing

Å sykle fra Bøler til Beijing ga 158 døgn på tur, spennende opplevelser og all slags vær for Truls Hestengen og Jostein Hult.

Sognefjorden cowboys

Sognefjorden cowboys

Ny serie på fftv kommer i høst, sjekk ut teaseren her!