OM TESTEN Vi fikk 2018-modellene til testing i mars/ april, og testingen ble gjennomført på Sjusjøen i vår. Vi hadde tre testdager for å vurdere dem på ulikt føre. Under første test var sporene faste og blanke etter at det hadde vært varmt tidligere på dagen, men kaldere ettersom testen foregikk på kveldstid. På test nummer to hadde det kommet rikelig med nysnø dagen i forveien, men det var varmt i sola, slik at føret var svært vekslende – fra ren tørrsnø i skyggen til noe bløt snø i solhellingene. Siste test ble avholdt i mai på gjennombløt, grovkornet snø. Testen foregikk ved at løperne gikk samme runde på alle skipar. Deretter ble skiene vurdert på ulike forhåndsdefinerte variabler hvor det ble gitt tallkarakter fra 1 – 5, i tillegg til at det ble notert en kommentar. Alle skiene ble gått på flere ganger slik at testløperne fikk kontrollert egne oppfatninger av skiene. Testløperne gjorde egne vurderinger uten å snakke med hverandre. Et viktig poeng med felleski er at det må plukkes par som er perfekt til løperens vekt og langrennsferdigheter. Produsentene fikk oppgitt høyde, vekt og nivå på testpanelet slik at de kunne plukke skipar deretter. Flere av produsentene tilbyr flyttbare bindinger. Testpanelet valgte å ta utgangspunkt i nullposisjon, altså balansepunktet i skien. Å flytte bindingen framover eller bakover kan påvirke skienes feste- og glid-egenskaper. Ivrige langrennsløpere, selv uten Birken-ambisjoner, har gjerne flere par ski, egnet for tørrsnø, klisterføre og nullføre. Smørefrie ski har vært tilgjengelig lenge, men de har hatt for dårlig glid til at de er attraktive for de som liker å gå langrenn. Nyheten med felleski er at de er en smørefri ski som lover tilnærmet racing-egenskaper. Mildere og vekslende vintre gjør trolig også sitt til at ski som kan svare på god glid og godt feste under de fleste forhold, appellerer til det brede lag av skiinteresserte.LES OGSÅ: Test av smørefrie fjellskiLangrennsprodusentene har nå fått luket ut det meste av barnesykdommer, og tar jobben seriøst om å bli det foretrukne valget. For deg som kunde betyr det felleski med flere spenn, gode såler og lav vekt i forhold til hvordan det stod til for fire-fem år siden. I fjor var det så mye felleskisalg over disk at butikkene opplevde det som uvanlig å plukke klassisk-ski for smurning. Mens felleski tidligere ble regnet som helt kurant for en times kveldstur i lysløypa, utvikles det nå felleski med på mål om at det skal være mulig å vinne verdenscuprenn med dem.Sju av ti UTE-lesere oppgir at de driver med langrenn, og det er fritidsmosjonisten vi har hatt i tankene når vi har valgt ut ski for testing. Er du ivrig, går du gjerne heller for ei konkurranseski enn en «marka-ski/turski». Testløperne er selv tidligere aktive langrennsløpere, nå på mosjonistnivå. Felleski markedsføres gjerne med at de fungerer under de fleste fører. De kommer aller best til sin rett rundt nullføre og klisterføre og når det veksler mellom vått og tørt føre, for eksempel når skituren din varierer en del i høydemeter. Vi var nysgjerrige på om de vil nå opp til en perfekt smøreski på en dag med silkeføre. Er de bedre enn hva de fleste smøreski vil få til? Er det noen merkbar forskjell hos de ulike skiprodusentene, og i så fall hva?En ting er like avgjørende som det alltid har vært: Skiløperen selv. Det er spennkurven i skiene i forhold til vekten din som bestemmer i hvilken grad du får feste og glid. Skiteknikken din er også avgjørende. Vær derfor ærlig når du kommer i butikken. Hvis teknikken din gjør at du utnytter skiene maksimalt, er det ingenting i veien for å ha relativt stive ski. Mange ender opp med å kjøpe for stive ski, og det kan være du bør ha litt mykere ski enn du i utgangspunktet tror. Velger du derimot en for myk ski, vil fellen subbe nedi snøen og bremser mer enn festesmøringen ville gjort. For en langrennsløper er gode ski har du når du slipper å tenke på skiene og heller kan fokusere på det du gikk ut for, og komme glad og fornøyd inn igjen. TESTLØPERNE: MARTIN ANDERSEN (29) vokste opp i skogsbygda Engerdal i Hedmark. Han har en 8. plass fra NM som besteplassering og seks sesonger som langrennsløper for Norgeshus bak seg. I fjor vant han Nattvasan sammen med Jørgen Aukland. Jobber som idrettslærer på Stange VGS. Allsidig skifyr som gjerne legger skiturer utenfor sporet også. TORE MARTIN GUNDERSEN (29), bosatt på Lillehammer hadde noen år på juniorlandslaget og en rekke nasjonale topplasseringer, samt 2. plass i Skandinavisk Cup før han la opp. I 2011 vant han American Birkebeiner, verdens lengste turrenn. Meldte seg nylig inn i barndomsklubben Vang Skiløperforening, og har planer om comeback når langrenns-NM 2018 går av stabelen på hjemmebane på Gåsbu i januar. LES OGSÅ: Historien om Blåswixen