1 Med et par Åsnes Storetind kan du svinge nedover fjellsidene ved Leirvassbu, eller tusle innover viddene. Foto: Sandra Lappegard

TEST: 6 multiski

UTEs fjellskiekspert har testet de breieste fjellskiene for turer i all slags upreparert terreng. Disse tar du med når du kun vil ha ett par ski, og ha muligheter til både å gå turer og leke deg med telemarksvinger i alpinanlegg eller fjellsider.

Denne testen sto på trykk i UTE nr 64.

Fjellski omtrent like breie som alpinski, det må da være tunge saker for kun spesielt interesserte? Skepsisen blir mindre når vi kjenner på spennet og den lave vekta disse skiene har. Etter mange turer over upreparerte flater, dårlige løyper og, ikke minst, ned fjellsider og alpinbakker med telemarksvinger, er vi ikke lenger i tvil. Denne skitypen har sin plass i skistallen for alle som ønsker å bevege seg der det ikke er lagd spor.

Alle skiene her er laget for å – i varierende grad – gå lange turer med, og vil antageligvis være lettere og raskere å gå med enn smalere ski der snøen er dyp og løs. De to-tre letteste skiene er ikke  tyngre å gå med enn vesentlig smalere ski, selv i preparerte traseer. Disse kombiskiene kan betraktes som brobyggere mellom vanlige tur- og fjellski, og tyngre, breiere kjøreski for alpinbakker og toppturer. Skiene skal kombinere motstridende egenskaper, som å gå lett på tur, ha kjøreegenskaper i bratte bakker, og god bæreevne under løse forhold. Bæreevnen er ikke bestemt av skiens lengde og bredde alene. Stivhet og spenn i skia er helt avgjørende for å få fordelt din vekt til for- og bakski, og samtidig skal den ha riktig mykhet for å svinge bra.

Disse egenskapene vektlegges ganske forskjellig, og skiløpere med ulik vekt og ferdighet vil også oppleve disse skikvalitetene ulikt. Vi har ytterkantene mellom Salomon sin svært lette og myke ski, som vil passe godt for lette personer og lange gåetapper, mens stive, breie Åsnes Storetind bærer tunge personer og pakning meget bra. Den har samtidig noe mer tyngde, og krever stivere sko og mer bestemt trøkk i beina for å svinge. De andre skiene kan plasseres mellom disse når det gjelder bæreevne og stivhet. Husk at spennet i skia bidrar vel så mye til lettere gange som noen gram mindre vekt, med en løftende «trampolineeffekt» for hvert skritt.

Vi har målt hvor mye vekt som kreves for å trykke skien nesten flat med 0,7 mm høyde i spennlomme, og deretter sett vekten som skal til for at spennet flater helt ut. Disse to tallene gir en god indikasjon på skiens spenst for gåturen, styreevne og trygghet i utforbakkene, og slitasje på smurningen. En kompromiss er å la spennet flate nesten helt ut (0,7 mm) med beskjeden vekt, og la det hardne virkelig til før skien er helt flat. I tillegg har vi målt hvordan skien fordeler vekt til for- og bakski for å få et objektivt mål på bærevnen. Med klosser under for- og bakski presset vi midten ned med en viss tyngde til den var 65 mm lavere enn for- og bakski. Deretter leste vi av hvor mye vekt det var under foten versus vekt som ble fordelt til fram og bakski. For en lett skiløper varierte vekten fra 11 prosent til 25 prosent under foten for Storetind og Salomon.

Monterer du på en 75 mm binding er det lett å tilpasse skiene til ulike bruksforhold. Med en lav plaststøvel har du meget gode kjøreegenskaper for å takle alle forhold i alpinbakker og fjellsider. Velger du en mykere sko vil du gå lettere og mer behagelig på langtur - men vil få problemer med de breieste skiene på isete føre. Vi var likevel overrasket over hvor bra de kraftigste BC-skoene kunne håndtere de fleste skiene her. 

LES OGSÅ: Test av smale fjellski

LES OGSÅ: Test av bærekraftige fjellski

LES OGSÅ: Test av fjellskisko

LES OGSÅ: Test av feller

Fischer BCX E109 tour Xtralight           
Mål: 82 - 60 - 70 mm  Vekt: 1055 g Spenn: 24 -29

Fischers breieste fjellski har fått vesentlige endringer, og er blitt en helt ny ski med andre kvaliteter enn den trauste 109-modellen vi kjente fra før. Det første vi merker når vi tar i skia, er den overraskende lave vekten og at tuppen har fått 4 mm mer bredde. Faktisk er denne kraftige skia nå lettere enn sin slankere bror BCX E99. Bra spenst, men moderat stivhet gjør at skia lett håndteres av kraftige BC-sko, og argumentene mot å ta i bruk en bærekraftig og svingvillig ski er blitt færre.

Det er nettopp svingegenskapene vi først ble betatt av med denne lette skien. Det er en kunst å balansere de motstridende egenskapene spenst og smørelomme med god svingvillighet – særlig i løs snø (hvor du ikke får tråkket spennet helt flatt). Etter 30 jevnstore, rytmiske S-er brodert ned fra Piggen, med overraskende lite anstrengelser og ustabilitet, var vi ikke i tvil om at Fischer her har gjort et stort skritt videre mot å forene lette, bærekraftige fjellski med virkelig gode sving- og kjøreegenskaper.

På tur i upreparert terreng er skia lett å gå med, og rockeren gir lite skyvemotstand og fin flytfølelse i løs snø. Tuppen løfter seg over alle ujevnheter, kanskje litt for lett, for vi ser at mye av framskien løftes (som Salomon-skien) over snøen når skien ellers tråkkes ned i løs snø - selv om vi legger vekten frempå tåballen. Bæreevnen virker likevel noe bedre med mer spenn og stivhet bakover i skien enn den gamle versjonen hadde, men helt bakerst er den mykere. Vekten av tuppen (svingvekten) kjennes noe mer enn de letteste konkurrentene ved fiskebeingange, og vi tenker at bindingene godt kan fremmonteres 2-3 cm for å bedre dette og samtidig bæreevnen. Takket være rockeren bremser den breie tuppen overraskende lite i løyper, tross sine 82 mm. Spennmålingene viser at skia har fått mer spenst og litt mer kraft i smørelommen enn sin forgjenger, men godt avpasset og mindre stivhet enn sine mest bærekraftige konkurrenter (Rossignol BC90 og Storetind).

Åsnes Storetind
Mål: 103 - 68 - 93 mm Vekt: 1220g     Spenn: 18 - 38 

Etter å ha prøvd de smalere skiene merker vi straks at Storetind er mye ski. Kun 68 mm på midten, høy stivhet, 103 mm foran og kun en centimeter smalere bakski, gir en svært stor effektiv bæreflate for å gå dine egne veier, både i fjell og skogsterreng. Det var i skogslier vi hadde store øyeblikk med denne skien som er overraskende lett å gå med i alt upreparert terreng. Vekten er holdt nede med karbon og er beskjeden i forhold til bredde og bæreevne. Smørelommen gir spenst og motstand nok til at midtpartiet på skien ikke forsvinner ned i den løse snøen, men effektivt fordeler vekten i hele skien. Den stive, lave tuppen kan virke litt tung å få med seg ved fiskebein og i småkupert terreng, hvor den kan spidde løse kuler i stedet for å styre skia over. En liten rocker eller mer mykhet, og vektreduksjon i tuppen, ville bedret dette.

Skepsisen var stor til om skiene med nesten 80 kg smørelomme vil svinge lett nok i knedyp løssnø, for det er vi nødt til når vi skal ned 400 høydemeter fra den trekledde Rundkollen i Hakadal. Med overraskende stabilitet og flyt dekorerer vi kollen med telemarksvinger - og selv i dyp løssnø kan vi tråkke hardt på ytterskien uten at den dukker under, men responderer med krappere sving. Den krever noe trykk på bakskien i telemarkstil, men med stive lærsko og litt bevissthet er Storetind en virkelig stor ski også til å kjøre løssnø med. Den flyter nesten som en kjøreski med 80-90 mm midtbredde.

På isete forhold anbefaler vi en lav plastsko. Da får du til gjengjeld fram alpinski-egenskapene og kan gjøre hva som helst, også i sorte og isete løyper. Med aktivt trykk «carver» den overraskende bra og stabilt  også i høy fart og på holke. Litt årvåkenhet og vekt på baksskien kreves, og for lettere personer vil den mykere og smalere versjonen Vetletind være et bedre valg.

Rossignol BC 90                
Mål: 90 - 70 - 80 mm    Vekt: 1220  Spenn: 25 - 35

Vi var forberedt på litt ulemper ved å bruke en ski med disse målene på en helgetur i marka, men selv sammen med venn på klassiske fjellski la ikke skiene noen demper på turfarten i preppede traseer, mellom sporene. I de kuperte, rufsete løypene ved Tømtekollen der andre turski kilte seg fast, skled jeg avslappende over det hele og kunne lett styre og bremse. Skien er noe tyngre enn vanlige fjellski, men oppleves ikke slik da den har lav svingvekt og kraftig spenst som gjør de lett å gå med.

Når vi må gå og brøyte løyper i løssnø, bærer skien fint 95 kg, med spenn og stivhet i hele skilengden. Vi kan faktisk sparke fra med rimelig aktiv langrennsteknikk i knedyp løssnø – en helt ny frihetsfølelse. Her hjelper også det vellagde smørefrie mønsteret til for et sikkert feste, faktisk både på holke og i løs snø, uten at det bremser eller bråker merkbart. Det er lett å bli glad i denne skien når den bærer deg godt og sparer deg for alle vurderinger om skismurning.

Spennet er vesentlig stivere enn i Salomon-skien og gir mye motstand også før skien er presset helt flat, noe som gir en spenstig følelse å gå med. 25 kg motstand med 0,7 mm høyde i smørelommen og utpreget langspenn gjør dette til den spenstigste skien. De bakerste 30 cm har moderat stivhet, men nok til at det ikke reduserer bæreevnen i løse forhold. Stivheten gjør at skien ikke er så lettsvingt - spesielt i dyp snø må du satse på store svinger og aktiv teknikk. På preparert underlag har vi ingen problemer med å more oss ned sorte løyper, og den har bra kantgrep og stabilitet også i høy fart.

Denne skien prioriterer gåegenskaper og bæreevne, men mangler noe på svingegenskaper og trygghet i løs eller kupert snø.

Dynafit Broad Peak

Mål: 112 - 74 - 96 mm Vekt: 1320 Spenn:  2 - 8
 

Da vi fikk bekreftet at ikke Madshus og Fischer kunne by på ski som utfordret Storetind, fant vi denne nye skien fra Dynafit som ikke var så langt unna i mål og vekt. Litt overrasket over den svære tuppen og det flate spennet ble vi da vi hadde fått høre at dette var en ski også å gå med.

Selv som en ren kjøreski savner vi mer stivhet i midten og bakover for en voksen mann. Den oppleves noe daff og har moderat evne til å holde skjæret når 95 kg trøkker til i god fart, men den er testens mest lettsvingte og forutsigbare ski i bratte og upreparerte nedkjøringer. Den griper også bra på hardt føre med stor stabilitet om underlaget er kupert og ruglete; en ski som tar deg trygt ned på de fleste underlag, også om du har moderat skiferdighet og beskjeden tyngde å trykke ned i skia.

Er snøen råtten eller virkelig dyp er skia for myk til å bære tilstrekkelig. Den svært stive tuppen får vi aldri under, men med en mannsvekt synker midten og bakskien ofte langt ned i snøen og hindrer fart og flyt. 176 cm er lengste versjon og vi opplever at den fungerer glimrende for skiløper på 55 kilo med moderat ferdighet, men etterlyser mer stivhet for personer over 80 kg.

Vekten kjennes merkbart høyere enn hos Storetind, men det er nok enda mer den manglende spensten som inviterer lite til rask gange på flatene. Aktive fraspark på tur gir vi fort opp, til tross for at dette fungerer fint med den norske, nesten like brede konkurrenten. Litt mer spenn ville også gjort det lettere å gå toppturer med feller. Ved målinger ser vi en myk bakski og en lang lomme i forskien åpner seg når midten er klemt sammen. Tuppen har integrert fellefeste, men er noe tung å gå med (høy svingvekt).

Madshus Eon 

Mål: 83 - 62 - 70  Vekt:  1175 g Spenn: 14 - 18

 

Straks vi kjenner på det myke spennet og ser innsving på over to centimeter tenker vi at her er svingegenskapene prioritert fremfor kraftig smørelomme, gli og bæreevne. I 10 cm løs snø og litt fart ligger skia lavt og stødig og det er ikke vanskelig å lage store telemarksvinger. Når vi vektlegger skia gir den lite sving tilbake, som 21 mm innsving normalt gjør. Vi prøver med mer vekt foran og bak på skien - og på preppet underlag - uten at vi får ned svingradiusen, og forskien forsvinner iblant ut av svingen. Den minner oss noe om svingeegenskapene på eldre fjellski med halvparten så mye innsving.

På tur i løssnø omvandles undringen til smil med den gode bæreevnen og flytfølelsen. Vekten fordeles bra ut i bakski og helt mot tuppen, og holder oss høyere flytende enn andre ski med samme mål i 30 cm løs snø. Tuppen har en liten 10 cm rocker og fin overgang mot forski som gir lite motstand i løs snø. På vei oppover bakken registrerer vi knapt mer vekt enn ordinære fjellski, og lav svingvekt gjør det lett å få med seg skien. Det smørefrie mønsteret, med fem ulike soner, sitter godt i motbakkene. Det er virkelig lettvint å slippe feller om du skal gå i terreng med mye opp og ned.

Spennmålingene viser underlig forsiktig spenn, og vi stusser på at det myke midtpartiet ikke gjør skien mer lettsvingt. Kanskje er det for mykt eller at svingevnen forstyrres av små «spenn-lommer» langt foran og bak i skien når den klemmes flat.

Salomon Xadv 89                 

Mål: 89 - 60 - 78  Vekt: 1010 g  Spenn: 15 – 26

Salomon sin kombiski er lettest i denne kombiklassen, og den kjennes lettere ut enn det vekta viser med sin svært lave svingvekt (lite vekt i tupp og bakende). Til tross for 89 mm i tupp er den faktisk lettere enn mange av de klassiske fjellskiene, og med sin mykhet er den virkelig lett å håndtere både i faste løyper og løse forhold. Den er litt vel slapp å gå med for en testperson på 95 kg, og virker mer tilpasset testpersonen på 60 kg, selv i den lengste versjonen på 190 cm.

Telemarksvinger mestres/læres meget raskt med denne skien, også i myk eller tung snø, og med relativt myke BC-sko fra Salomon. Vi forbauses over hvor lett kortsvinger utføres i bratt alpinbakke og hvor bra den sitter på isete underlag tross sin mykhet. Det er veldig lett å kontrollere denne skien, det er ingen overraskelser selv når skien presses hardt i alpinbakke, selv om mykheten foran og bak begrenser evnen til skjærende svinger i høy fart.

I lett og ganske dyp puddersnø er skien meget lettsvingt, og kanskje den mest lettsvingte fjellskien vi har opplevd. Mykheten og beskjedent spenn gjør at den egner seg spesielt for lette personer, eller for de med beskjedne svingferdighter som ønsker en lett og lettsvingt ski uten for store krav til bæreevnen. For når midtpartiet ramler gjennom skaren er det lite som holder igjen foran og bak i skien. Framskien er myk såpass langt bak at første tredelen av den presses over skaren - til lite nytte - når skien på midten tråkkes gjennom. 


 
 
VIS KOMMENTARFELT

Gikk du glipp av?

Siste saker

Test av kjelesett

Vi har testet kjelesett for deg som skal ha med både den ene og fjerde på tur.

Sommerens ungdomscamper

Sommer og skolefri åpner opp mulighetene for å gjøre noe av det du liker aller best, eller kanskje prøve noe helt nytt.

En helgekriger i verdensklassen

TOPPTURFEBER (S2E4): Er det virkelig mulig for en vanlig mann å få med seg alt dette i løpet av en vintersesong? Nei. Bård Smestad er en helgekriger i en klasse for seg. Se og hør ham fortelle om noen høydepunkter.

Siste saker

Eit 24 timars verdsrekordforsøk

Eit 24 timars verdsrekordforsøk

24 timar, ein skibakke, 460 høgdemeter (hm) og 3 stk. Optimistiske sjeler frå start som etter kvart var meir og meir nedstemte.

Les mer på UTE-bloggen

Går for verdensrekord i helga

Malene Blikken Haukøy må gå mer enn 10 000 høydemeter på ett døgn skal hun sette verdensrekord – og det prøver hun på i helga!

KAKE PÅ PRIMUS

Denne deilige kaka lager du i turpanna!

Tustnastabben

Turtips for fjellrangleren på Nordmøre.

Padling på Tjøme

Turtips for padleren: Hui Rundt.

Hvilken type motor bør du gå for?

Elsykkel med hjulmotor eller krankmotor?