MESTRE FJELLET

Siden Nils Faarlund grunnla Høgfjellsskolen i 1967 har han vært en markant skikkelse i norsk friluftsliv, og med en tilnærming til friluftslivet som preger alle som møter han. Faarlunds friluftsliv er tuftet på hans helhetlige filosofi om naturverd og menneskeverd. Arbeidet er blant annet verdsatt gjennom æresmedlemskap av Det internasjonale Forbundet for profesjonelle tindevegledere (IFMGA), den internasjonale fjelllredningskommisjonen (IKAR) og den kongelige St. Olavsordenen, Ridder av 1. klasse. Nils er fast spaltist i UTE. 

Mestre fjellet ble lansert som «et tidsskrift for høyfjellsskiløpning, bre-vandring og klatring» i 1968. Utgiver var Norges Høgfjellsskole som denne spaltisten etablerte i Hemsedal i 1967 under navnet norsk alpincenter. I nummer 1/68 heter det: «Mestre fjellet har til hensikt å være et tidsskrift hvor de som driver mer krevende former for fjelliv kan samtale om felles interesser og oppgaver.»

LES OGSÅ: Frykten for å falle

I denne hensiktsformuleringen la jeg som redaktør drøfting av hva tilhengere av friluftsliv i høgfjellet kunne gjøre for «trivsel og sikkerhet i fjellet». Sikkerhet i fjellet opptok den gangen alle her i landet etter «Ulykkespåsken» 1967, da 16 hytte-til-hytte-skiløpere satte livet til i et forrykende uvær. Nå gjaldt det åpenbart å styrke friluftslivets håndverk, ikke bare for den lille skare som den gang søkte til brevandring og (alpin) klatring.

Medlemsbladene for DNT og NRKH hadde tatt for seg sikkerhet for skiturer i fjellet, men de dekket ikke «de mer krevende former for fjel- liv». Redaksjonen i mestre fjellet satte seg fore å bidra med praktiske erfaringer fra «Tindegruppa» ved Norges tekniske høgskole (nå NTNU), Norges første åpne tindefriluftslivsgruppe som ble stiftet 1959. Vi kunne også gjøre oss nytte av mitt vidstrakte nettverk. Det omfattet landene i Alpene, men også det radikale Yosemite-miljøet som var inspirert både av indianernes naturfilosofi og avansert teknologi.

I mestre fjellet satset vi også på crowdsourcing om nok et livsviktige tema. Redaksjonen ønsket at «brukerdugnaden« ikke skulle begrense seg til opplysning om tindenes friluftsliv og tilhørende skadeforebyggende arbeid, men i tråd med høgfjellsskolens målsetting om å vinne venner for fri natur, også arbeide aktivt for trivsel i fjellets frie natur. I programerklæringen om «trivsel i fjellet» lå et ønske om å skape en dugnad til forsvar for fri natur mot den forserte utbyggingen av vassdragene i norsk fjell etter 2. verdenskrig. Visst trengte vi å få fart på bruttonasjonalproduktet for å makte å gjenreise landet, men jeg var ikke alene om å mene at nå var grensen nådd for hva vi kunne ofre av «landet som det stiger frem».

Da forlagssjef Erlend og redaktør Gunhild nylig inviterte meg til å bidra til magasinet UTE under vignetten mestre fjellet, var jeg ikke sen om å ta i mot med varm takk! Det er mye stoff i tidsskriftet som kom med siste utgave ved århundreskiftet som ikke har gått ut på dato. Årsaken til at det ikke kom en ny årgang etter århundreskiftet, var forøvrig ikke at det manglet stoff, men at redaktøren prioriterte å delta der det skjedde – til fjells og i det offentlige rom.

LES OGSÅ: Kampen og gleden – portrettintervju med Nils Faarlund

Navnet på tidsskriftet har jeg forøvrig hentet fra den utagerende polarhelten Nansens oppgjør med «Herr Uansvarlig». I moden alder fremhevet han mesterlighet som den beundringsverdige måten å opptre på i møte med livsfaren i fri natur. Denne innstillingen var selvsagt for meg som hadde gått i lære som tindebestiger i den alpine tradisjon. Vi som vil vinne venner for fri natur, har ingen å miste. Altså er løsningen å lære fjellet å kjenne, slik at den enkelte merker – og respekterer – de naturgitte grensene.

«Fjellsikring» med regler og merking etter 1950-tallets styringsideologi var ikke tilstrekkelig til å forhindre det tunge tapet av menneskeliv i 1967. Vi valgte derfor å holde oss til kulturarv-visdommen om at: Fare er ikke farlig, for den som farer varlig. Kort sagt:

Velg ferd etter evne

så belønner møtet med fri natur deg med et langt liv fylt av mestringsglede. 

LES OGSÅ: En venn av fri natur  

LES OGSÅ: Amatørenes mester

LES OGSÅ: Sikkerhet og klatring