Sogndalsstudenten legger ikke skjul på at han var inspirerert av Nils Nielsens langspurt over Skagastølsryggen i fjor, da han planla sin tur. Men mens Nielsen feide over tre topper på under tre timer, la Kvambekk ut på en tur som skulle ta 19 timer. Les hele beskrivelsen her.

SONDRE KVAMBEKK

23 år gammel Asker-gutt som studerer til bachelor i idrett og friluftsliv i Sogndal. Har vært på tur hele livet og blant annet besteget alle norske 2000-meterstopper. Han har bakgrunn fra langrenn og orientering og drevet aktivt med hundekjøring med NM-sølv i stafett som beste resultat. 

– Det var en lang tur, men kan du kort beskrive ruta?

– Det stod mellom mange alternative varianter for å linke fjellryggene. Skulle man gå for korteste eller raskeste vei? Valget av ruta endte til slutt med start ved bommen i Helgedalen. Herfra syklet jeg grusveien til høyeste punkt før Styggedalsdammen. Videre til fots over 1838-toppen til innsteget på Gjertvassbreen. Opp breen til Gjertvasskaret-Gjertvasstinden-Store Styggedalstinden-Sentraltinden-Nørdre Maradalstinden-Storen-Skagastølsryggen til Nørdre og ned til Skagastølsvatnet. Fra Skagastølsvatnet opp noen hyllegallerier direkte opp til Dyrhaugsryggen og ut hele ryggtraversen til Store Midtmaradalstinden. Fra Midtmaradalsryggen ned på Stølsmaradalsbreen, opp sørflanken på Austre Ringstinden, østrenna på Stølsmaradalstinden, over Vikingskar og opp vestflanken på Midtre Ringstinden før normalveien opp til Store Ringstinden. Deretter varianten som jeg tar meg friheten til å kalle «Kvambekks Chaussé», et hyllegalleri gjennom sørveggen på Store Ringstinden som fører bort til snøflanken vest for toppen. Derfra over Søre Soleibotntinden til Store, avstikker ut til Nørdre og videre ned til Berdalsvatnet. Nå ventet turens siste skikkelige motbakke opp til Store Austanbotntinden via vestryggen og tiden stoppet ute på Søre Dyrhaugstinden. Siden jeg kun hadde konsentrert meg om toppene med primærfaktor over 30 meter slapp jeg å gå hele traversen ut til S2. Returnerte ut vestryggen og ned til Berdalsbandet. Var visst ikke så lett å beskrive turen kort...

– Hvordan fikk du ideen til dette?

– Det var vel en god turkamerat av meg som heter Øyvind Mathiassen som nevnte dette for meg for flere år siden. Den gangen tenkte jeg at det ikke var fysisk mulig å få til. Hadde jo nettopp brukt 25 timer over Skagastøls- og Styggedalsryggen liksom... Har jo fått litt mer erfaring med årenes løp, og idéen blusset opp i fjor på en tur med Nils Nielsen som også hadde lurt på om denne turen var gjennomførbar på under 24 timer. Vi diskuterte litt rutevalg sammen en dag, men planene ble etter hvert lagt på is. Det påfølgende året begynte jeg etter hvert å få troen på at dette faktisk kunne gå, og jo mer jeg tenkte på det, jo mer realistisk føltes det ut. Planlegginga ballet på seg hjemme på gutterommet. Det jeg ikke visste før etter turen var at Nils også hadde planer om denne turen i sommer, men dessverre ble slått ut av sykdom.

LES OGSÅ: Amatørenes mester

MOT STOREN: Utsikt fra Store Styggedalstind. 

– Hvordan forberedte du deg?

HURRUNGANE

Hurrungane (eller Hurrungene, Hurrungadn, Horungane) er et fjellområde på grensa mellom Luster og Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Området ligger sørvest i Jotunheimen, og inkluderer Skagastølstindane, Styggedalstindane, Dyrhaugstindane, Maradalstindane, Austanbotntindane, Soleibotntindane. Området har mange av de villeste toppene i Norge og 23 toppar over 2000 moh. Mange av toppene kan bare nås med fjellklatring eller vandring på bre. Hurrungane har daler som i hovedsak går nord-sør. De største dalene er Skagadalen, Ringsdalen, Gravdalen, Stølsmaradalen, Midtmaradalen, Maradalen. Hurrungane er grovt sett avgrenset av Utladalen mot sør og øst, av Helgedalen og Bergsdalen mot nord og Berdalsbandet mot vest.

En rekke mindre, alpine isbreer ligg i området. De største er Jervvassbreen, Styggedalsbreen, Skagastølsbreen, Ringsbreen, Berdalsbreen, Stølsmaradalsbreen, Midtmaradalsbreen, Slingsbybreen og Maradalsbreen. Et vanlig utgangspunkt for turer i Hurrungane er Turtagrø, 884 moh, ved riksveg 55 nord for Hurrungane. Her ligger Turtagrø hotell, som har lange tradisjoner som samlingssted for fjellsport og klatring.

(Kilde: Wikipedia)

– Først og fremst forberedte jeg meg i stor grad mentalt ved å visulisere ruta i hodet gang på gang. Det gikk ikke en eneste dag denne våren uten at jeg tenkte på sommerens store mål. Det gjaldt å tro på seg selv, glede seg mye og ikke la seg skremme av andres bekymringer. Fysisk sett visste jeg at jeg hadde grunnlaget med mange lange fjellturer i beina fra før, men i oppkjøringa på våren spedde jeg på med noen lange løpe- og klyveturer i fjellet selv om det fristet mer å stå på ski. Jeg sprang også halve distansen på ultraløpet Hornindal rundt for å få en grei gjennomkjøring et par uker før løpet. Dagene før turen rekognoserte jeg hele løypa i fire deletapper for å bli ordentlig kjent med alt av veier og tak. Det var virkelig gull verdt slik at jeg visste nøyaktig hva jeg kom til! Så må jeg innrømme at det ble noen spesialinnkjøp av utstyr som feks alpine terrengjoggesko fra Dynafit og det letteste utstyret på markedet av alpinsele, tau, stegjern og isøks og så videre.

– Har du gjort lignende ting tidligere?

– Jeg sprang alle 2000-metringene i Rondane på drøyt 11 timer for fire år siden. Den står vel som tredje raskeste tid. Nå var det på tide å sette en ny standard!

– Hvilke partier måtte du klatre/rappellere, og hvordan løste du dette? 

– Jeg hadde med et randotau for å rappellere ned Halls Hammer og V-skar på Skagastølsryggen. Fant ut at rappell ned disse partiene var like raskt som å klatre, og i tillegg mye tryggere. Ellers gikk jeg alt frisolo.

LES OGSÅ: Frykten for å falle

FOLKSOMT: Sondre Kvambekk merket at det var en av årets store toppdager på Store Skagastølstind. 

– Hva slags hjelp hadde du?

– Hadde hyret inn to gode turkamerater av meg som heter Daniel og Ole-Petter. Det de hjalp til med var å hente sykkelen min ved Styggedalsdammen etter at jeg hadde syklet inn. De ventet på meg på Nørdre Dyrhaugstinden med real turmat, noe mer mat og drikke, nye sokker og t-skjorte. I tillegg fulgte de meg på sjarmøretappen opp på Austanbotntindane, sånn i tilfelle jeg ikke skulle være ved mine fulle fem. Jeg vurderte om jeg skulle gjøre turen «unsupported», men jeg føler ikke at litt hjelp fra gode venner reduserer turens status på noen måte. I tillegg var det en stor motivasjon og trygghet å vite at jeg hadde noen i ryggen undervegs.

– Hva var det tøffeste med ruta og prosjektet?

– Ruta er tøff i seg selv fordi dette definitivt er Norges tøffeste fjellområde! På forhånd hadde jeg fryktet at mørket ville bli en utfordring, men det var i grunn bare deilig med litt variasjon. Det var veldig tøft mentalt det at jeg ikke visste om prosjektet ville være gjennomførbart. Ville det bli suksess eller fiasko? Stemmen til mine nærmeste som sier; «ta nå vare på det selv, og husk at det er ingen skam å snu». Disse faktorene og den usikkerheten var faktisk en ganske tøff påkjenning. Heldigvis hadde jeg virkelig min dag på denne turen. Alt gikk på skinner. Det at jeg klarte å spise nok var det som reddet meg. Uten næring hadde jeg knapt kommet opp på Gjertvasstinden... 

MOT KVELD: Solnedgang bak Lodalskåpa sett fra Midtre Ringstinden. Foto: Sondre Kvambekk

– Hva overrasket deg mest?

– Det høres kanskje litt arrogant ut, men jeg ble faktisk overrasket over hvor lite sliten jeg egentlig ble. Var relativt opplagt neste dag og tok meg en god sykkeltur i finværet og badet i fjorden hjemme i Sogndal. Som sagt har nok dette med at jeg er vant med denne typen belastning gjennom flere år, i tillegg til at jeg var flink til å holde oppe væske- og næringsbalansen. Uten mat og drikke, you know...

– Har du nye prosjekter på gang? 

– Ingen tilsvarende som dette prosjektet her, men jeg holder fortsatt samlerhobbyen noe vedlike og håper å bli ferdig med alle Norges kommunetopper neste år. Har 325 av 403 nå! Ellers blir det full trening videre med ski og klatring i håp om å komme inn på Nortind-opptak i 2015 eller 2017.

HØYT OPPE: Sondre Kvambekk skjønner at han er i ferd med å gjennomføre drømmeprosjektet. 

LES OGSÅ: Sikkerhet og klatring