1 Det er lite som slår en god bålkveld! Foto: Sandra Lappegard

Slik tenner du bål

15. september oppheves bålforbudet, og du kan igjen sitte ute og se inn i flammene som leker seg rundt pinnene i bålet. Les alt du trenger å vite før du drar på båltur!

I tidsrommet 15. april til 15. september er det et generelt bålforbud, for å forhindre skog- og lyngbrann. Fredag er forbudet over for i år, og mange kan se fram til lange høstkvelder rundt bålet. Mens bålforbudet tidligere bare gjaldt i og rundt skogsmark, ble det i 2016 endret til å omfatte all utmark. De nye reglene åpnet imidlertid også for bruk av skjønn, og sier at man kan tenne bål også under det generelle bålforbudet, dersom det åpenbart ikke kan medføre brannfare.

For noen er bålet selve hoveddelen av en tur, men for mange er det fortsatt en utfordring å lage et vellykket leirbål.

Du trenger mer enn noen pinner i en haug og en fyrstikk om du skal lykkes med bålet ditt. Et bål, spesielt et vinterbål, krever en del forberedelser, både for at du skal få det til å brenne og for at det ikke skal slukke av seg selv etter kort tid. Skritt en er å få tak i det bålet skal inneholde og da er det tre hovedingredienser som gjelder; opptenningsved, kvister/småkubber og vedkubber. 

Opptenningsved 
Kongen av opptenningsved er never. Dette slår alt av avispapir og andre ting som mange hiver på bålet. Så lenge det er bjørkeskog i nærheten finner du nesten helt sikkert never, og den beste måten å få tak i det på er å dra av tynne flak rett fra treet. Never er døde celler fra treet og har den egenskapen at det er vanntett og skaller av i tynne flak. Det vil si at det nesten alltid er helt tørt og lett å få fyr på. Selv om never brenner bra er ikke never alene nok til å få fyr på større kubber. En viktig forståelse for å få et vellykket bål er at det som brenner må produsere nok varme til å få større ting til å ta fyr. Små pinner tar lettere fyr enn store pinner og dermed er det avgjørende å begynne smått og mate med litt større opptenningsved etter hvert som det utvikles mer varme. Never alene skaper sjelden nok varme til at det klarer å få fyr på våte pinner og stokker. Derfor bør opptenningsveden også bestå av litt tynne og tørre pinner/fliser. Her kan du for eksempel finne tørre furugrener og spikke av tynne fliser, eller oppsøk grantrærne i området. Fordelen med grantrær er at de som regel har masse tørre og tynne kvister helt nederst. Knekk av en haug av disse og du har super småkvist som neveren klarer å få fyr på.

Kvister
Det å få fyr på opptenningsveden er som regel enkelt, utfordringen ligger i å få fyr på litt større materiale som kan skape nok varme til at også de større stokkene tar fyr. Her er det små kvister som gjelder. Tørre furugrener fungerer ofte veldig bra, men mye annet materiale fungerer også. Det enkleste er å finne tynne og tørre grener, men med kniv eller øks kan du spikke og kløyve kubber til ønsket størrelse. I mange tresorter vil du finne tørrere ved nærmere kjernen av treet. Når du «mater» bålet med småkvist er det viktig å ikke bli for ivrig. Legg på noen kvister av gangen, men pass på at du ikke kveler flammene. Legg større og større kvister etter hvert som bålet tar seg opp, og snart har du forhåpentligvis et bål som brenner skikkelig. Husk at det er lurt å gjøre en god jobb med å skaffe nok småkvister før du tenner opp bålet, det har skjedd mer enn en gang at man har brukt opp småkvistene før bålet har tatt skikkelig fyr. 

Vedkubber
Dette er egentlig den enkleste delen av bålet. Når det først har blitt varmt nok til at de store kubbene har tatt fyr så brenner det meste. Tørt er naturligvis best, og det er en fordel med kløyvde kubber, men er temperaturen høy nok fungerer både fuktige og hele kubber ok. Det viktigste når det gjelder kubber er at du sørger for at bålet fortsatt får nok luft. To store kubber kan lett kvele et helt bål og da sitter du der med mye røyk og lite varme. Ser du at bålet er i ferd med å dø ut er det ofte nok og bare flytte litt på de store pinnene, eller blåse litt, og det vil blusse opp igjen. Du kan hjelpe et bål en del med å tilføre mer oksygen, dette kan enten gjøres ved å flytte på pinner for å gjøre bålet mer åpent, eller å blåse kraftig.

Bålvett
- Sporløs ferdsel er en viktig verdi i norsk friluftsliv og er minst like viktig om vinteren som om sommeren. Selv om sjansen for skogbrann er liten om vinteren er det en del ting vi likevel bør ta hensyn til. For ordensskyld, husk at bål kun er tillatt mellom 15. september og 15. april (lokale variasjoner kan forekomme).
- Pass på underlaget, også om vinteren! Smelter bålet ned til bakken blir det like stygge sår som om sommeren, selv om man ikke ser de før snøen har smeltet. Sørg for å bygge opp bålet og legg gjerne stein i bunn om du brenner nært bakken.
- Vis varsomhet når du sanker ved. Et stort bål er stas, men er du i et område det ferdes mye folk vil mange store bål lage stygge sår i skogen. Snøen vil gjerne dekke pinnene som allerede ligger på bakken, men hold deg så langt det går til allerede døde greiner og trær. Husk at mange dyr og fugler bruker døde trær som bolig så ikke rensk et område for dette.
- Ta kun så mye ved du trenger.
- Rydd opp etter deg. Rydd vekk grener og kubber som ikke har blitt brukt, stable det gjerne ved et tre i nærheten slik at andre kan bruke det.
- Grav ned og slukk bålet og etterlat leirplassen som den var da du kom

Oppbygging av vinterbål

Et vellykket vinterbål krever litt mer enn at alle ingrediensene er på plass. Med litt enkel tilrettelegging har du et bål som kan brenne hele kvelden uten at du trenger å legge på mer ved. Steg én er å sørge for et godt underlag. Hvis du bare skal ha et raskt pølsebål kan det fungere å tråkke snøen hard og lage bålet rett på snøen, ulempen med dette er at det relativt raskt vil smelte seg ned i et hvitt/grått hull i snøen og kvele seg selv. Ønsker du et bål som varer utover kvelden må du enten grave vekk all snøen og lage bålet på bakken, eller bygge opp bålet. Grave vekk snøen er greit om det er lite snø, men husk at du da bør beskytte underlaget med stein eller lignende. Alternativet til å grave seg ned er å bygge seg opp. Legger du noen store, tunge, og gjerne våte, kubber i bunn vil du ha en plattform som det vil ta svært lang tid for bålet å brenne seg gjennom. Har du mye fuktig ved bør bålet bygges videre med de største og fuktigste kubbene nederst, og de tørreste og minste på toppen. Da vil varmen fra bålet tørke veden som ligger lengst ned, mens laget som brenner vil være mer eller mindre tørt. Dette gir mindre røyk og mer varme. Du bygger bålet lagvis med solide kubber parallelt i en retning i bunn. Neste lag tar du litt mindre kubber og legger de på tvers av forrige lag, og slik bygger du bålet oppover med tynnere og tynnere kubber/kvister.
Hvor høyt du bygger avhenger av hvor lenge du ønsker å brenne, men etter hvert som det blir mye små kvister og du nærmer deg toppen, lager du en liten pyramide med opptenningsved og småkvist. Dette mater du igjen med kvist og fliser etter behov.


 
 
VIS KOMMENTARFELT

Gikk du glipp av?

Siste saker

Kanotur og en stakkars hare

Kanotur og en stakkars hare

Hallingsdalselva har sitt utspring på Hardangervidda. Sør for Brommafjorden renner et flott stykke elv som er spennende for kanopadlere.

Vernet sørlandsperle

Vernet sørlandsperle

NORSKE PADLEPERLER (S2E3): Se og opplev det unike verneområdet Oksøy- Ryvingen - fra kajakken.

Med god samvittighet

Med god samvittighet

Sykler du elsykkel isteden for å ta bilen, er du med på å bidra til et sunnere klima. Elsykler reduserer nemlig CO2-utslippene, som gir god effekt på luftforurensning.

Siste saker

Penger ut av vinduet med lett sykkel?

Penger ut av vinduet med lett sykkel?

UTE-TV: Mange betaler i dyre dommer for å få en lettere sykkel, men er det verdt det?

Slik føles det å bli tatt av snøskred

Slik føles det å bli tatt av snøskred

Fire forteller om sine opplevelser under den Nordiske Skredkonferansen på Åndalsnes.

Megatrender som vil forme reiselivet

Megatrender som vil forme reiselivet

Strukturelle samfunnsendringer påvirker det naturbaserte reiselivet. Derfor må vi forstå disse megatrendene, skriver kronikkforfatterne.

Reise i grenseland

Reise i grenseland

Høye fjell, lave priser og felles heis med Zermatt: Cervinia har alt. Unntatt snø, denne gangen.

Guide til kokesystemer

Guide til kokesystemer

Utvalget innen kokesystemer for turbruk er stort og mulighetene mange. Vi gir deg oversikten.

10 veier til helgelykke

10 veier til helgelykke

Ti tips til flotte helgeopplevelser!