abcd
BEST KJENT: Best kjent av togstoppene er kanskje Vatnahalsen. Her leker Per Jonsson seg høyt over Bergensbanen. Foto: Fredric Schenholm
Ski + tog = sant
24.11.17 / Rikard Andreasson
– Blir det Horndalsnuten idag, spør konduktøren og hjelper oss å løfte skiene av toget. Bli med på en firedagers togloffetur med mål om toppturer i Hordaland.

– Her kommer jeg til å sove godt.

Fotograf Fredik Schenholm strekker ut den 194 centimeter lange kroppen sin i sovevogna. Det er litt vanskelig å skjelne hvor mye, om noe ironi det er i stemmen.

Vi har akkurat kommet med tog fra Göteborg. Nå holder vi på å installere oss på nattoget fra Oslo til Bergen, og begynt på en skireise uten bil – med hjelp av tog, buss, ferge og feller skal ta oss til ulike toppturområder øst for Voss. Fordi vi ikke kommer til å ha en fast base et enkelt sted, har vi pakket lett: Et par sokker, en undertrøye, et par truser, et par lette tursko og en mobillader, i tillegg til det vanlige toppturutstyret.

Vi bytter tog på Voss tidlig neste morgen, og 07.25 kjører lokaltoget inn på stasjonen i Skiple, en av fire holdeplasser i den 20 kilometer lange Raundalen, der du så og si kan ta på deg skiene på perrongen. Parallellt med jernbanelinja går Raundalsryggen. Å følge den til tider smale ryggen over en håndfull topper er en klassisk gå- eller skitur, men med toppturutstyr på ryggen er målet å kjøre mest mulig nedover, og på nordsiden har du opp mot 1000 meters fallhøyde. Du kan også nå Raundalsryggen fra sør. Totalt byr fjellet på rundt 20 forskjellige nedfarter i forskjellige retninger.

– Blir det Horndalsnuten idag? spør konduktøren og hjelper oss å løfte skiene av toget.

– Det kan nok bli vanskelig, fortsetter han, og nikker opp mot skyene som dekker toppen vi har sett oss ut.

Vi går over veien, får på oss skiene og sklir nedover mot Raundalselvi. Etter å ha passert elva, som er middelhavsblå, begynner vi å klatre langs en slingrende skogsvei. De tette granene blir snart byttet ut med gammel og grov bjørkeskog. Når vi passerer Horndalssætra er skyene lave og store snøflak faller gjennom lufta. Vi forlater skogen og fortsetter sørover, opp mot Horndalsnutens vestre rygg, som vi skal følge mot toppen. Men dit kommer vi aldri. Vi går og går, men det blir vanskeligere å se. Det eneste vi hører er lyden av snø som lander på jakkene våre, og toget mot Oslo som dundrer fram mellom skyene 900 høydemeter under oss.

– Det føles som om det bare kan snø på en måte på Vestlandet, i størrelse XL. Det kommer aldri tre centimeter snø, det kommer alltid tretti, sier Fredrik.

Vi tar av fellene og sjekker kompasset en gang til før vi sklir nedover, med forsiktige svinger, mot Horndalssætra. I skogen er det lettere å se, farten øker, svingene blir større. Det finnes ingen afterski, vi har ikke bil, og det er flere timer til toget skal gå, så vi rekker et par turer til bland bjørkene over Horndalssætern før vi sklir tilbake ned mot Skiple.

LES OGSÅ: Skyggejakt i Sveits

Etterpå sitter vi helt alene i det lille stasjonshuset og spiser en sen lunsj mens vi venter på toget. De våte hanskene henger til tørk ved radiatoren, utenfor fortsetter det å snø.

– Tenk at vi er helt alene på en stasjon med ski-inn, midt mellom to av Norges største byer. Hvis Raundalen hadde ligget i Alpene ville det vært fullt av folk her. Attpåtil har vi generert mindre enn en kilo karbondioksid for å ta oss hit. Det må jo være framtidens skikjøring, sier Fredrik.

På Voss bytter vi til buss mot Gudvangen, som ligger lengst inn i den UNESCO-beskyttede Nærøyfjorden. Der venter Per Jonsson, som skal være sammen med oss noen dager. Han er opprinnelig fra gruvebyen Kiruna, men prøvde å bo og arbeide i Stockholm etter at han avsluttet karrieren som skiproff. For noen år siden flyttet han til Oslo for å komme nærmere fjellene.  

Vi tar elhybridferga Vision of the Fjords til Flåm, i den andre enden av fjorden. Det er også mulig å ta buss gjennom den 11 kilometer lange Gudvangatunneln, men Per, som tidligere jobbet som gruvearbeider, synes at han har brukt tilstrekkelig med tid på innsiden av skandinaviske fjell.

TOGLOFFING

OMRÅDET
Området sør for Sognefjorden er et av områdene med mest snø i Europa. Her finnes hundrevis av toppturer, de beste finner du i Raundalen og Vatnahalsen. Raundalen ligger cirka to mil fra Voss, du kommer deg dit med både bil og tog. Den mest klassiske turen er Horndalsnuten, men også Olskalven og Seldalsnuten byr på lange turer nedover. Toppturene i Vatnahalsen byr på det meste på 940 høydemeter. Populære toppturer i området er Tarven, Broknosi, Urdshovd og Geitanosi – de begynner ved hotelltrappen, og du rekker to per dag. 

BO
Hvis du vil bo flere netter på samme sted og ha nærhet til mange toppturer er det best å ha base i Gudvangen, rundt Voss eller i Vatnahalsen. Mer info: www.visitvoss.no
Eneste sted å bo i Vatnahalsen er hotellet, et rom koster cirka 800 kr per natt, inkludert frokost, wifi og fri bruk av biljardbordet. Mer info: vatnahalsen.no

REISE
Vi brukte fire dager på turen. Hvis du tar toget kan du gå på tur både første og siste dagen. Med nattoget fra Oslo til Voss, kan du ha ski på beina klokka åtte om morgenen. Mer info: nsb.no
Vatnahalsen ligger langs Flåmsbana. Enkleste måten å ta seg dit på er med tog fra Oslo til Myrdal, og så bytte til Flåmsbana. Mer info: visitvoss.no

Annonse

 

En av grunnene til at en million turister besøker området hvert år er at Nærøyfjorden, som kan minne om en smal slange, slingrer seg 20 kilometer ut mot Aurlandsfjorden, som munner ut i Sognefjorden. Noen steder er Nærøyfjorden er bare 250 meter bred, og mellom 1500 meter høye stup, vannfall og skrikende måker ligger små sjarmerende gårder, du bare kan ta deg til med båt. 

På formiddagen dag to står vi på toppen av Ramnanosi, høyt over Flåmsdalen. Et lavtrykk skal gi økt vind og nedbør i løpet av noen timer, himmelen er mørk og de høyeste toppene er allerede dekket av sementgrå skyer. I vest henger toppen på Ramnarosi ut over Flåmsdalen, mens sørsiden byr på moderat vei både opp og ned. På kartet ser den øvre delen av nordsiden ut til å by på fin kjøring med fjordutsikt, planen er å kjøre en bit ned på nordsiden og forhåpentligvis finne litt kaldsnø fra gårsdagen. Når det blir bratt er tanken å snu, gå opp til toppen igen, og så ta sørsiden tilbake ned mot dalen.

Fra toppen kjører vi et par hundre høydemeter ned mot fjorden. Det er skare, men vi finner noen fine steiner å hoppe på. Så kommer stormen, og med hettene over hodene og blikkene mot bakken stavrer vi oss oppover mot Ramnanosi på nytt. Vi finner le i en bekkravin på sørsiden og leker oss i store svinger nedover mot dalen.

 

Om kvelden sitter vi på mikrobryggeriet Ægir i Flåm, hvor man har klart å kombinere et turistflørtende vikingtema med bra mat, og en IPA som er blitt kåret til Norges beste.

– Jeg vet ikke hva det er som holder på å skje med klimaet, men de siste vintrene har vært rare. En uke kommer det en meter snø, men uka etter regner det, og alt blir dritt. Temperatursvingningen er mye større nå enn før, sier Per og vifter med hendene.

I følge en forskningsrapport som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Cryosphere vil Alpene ha tapt 70 prosent av den årlige snøen i år 2100, hvis utslippene av karbondioksid fortsetter som i dag. Hvis vi derimot klarer å oppnå klimamålene til FN, vil 30 prosent uansett forsvinne i løpet av samme tidsperiode. Også skandinaviske skianlegg vil slite. I følge beregninger som er gjort av Vestlandsforskning og Universitetet i Innsbruck vil skiområder på Vestlandet med lav beliggenhet tape 20-40 prosent av snødagene allerede innen 2030. Skianleggene som vil klare seg best er de som ligger høyt eller de som kan produsere kunstsnø, noe som krever store mengder vann og energi. Vi skikjørere må reise lenger for å finne snø, særlig hvis vi foretrekker offpist og natursnø. Og hvis vi ikke tenker nytt vil disse reisene gi utslipp som vil påskynde mangelen på snø.

 

Dag tre starter med at vi tar toget opp gjennom Flåmsdalen. Siden Flåmsbana ble åpnet i 1940 har de fraktet gods og mennesker mellom Aurlandsfjorden og Myrdal, der den, på 867 høydemeter, kobler seg på Bergensbanen. Til tross for at den 20 kilometer lange jernbanen er omgitt av høye fjell er det få plasser du som skikjører kan ta deg hele veien ned til sporene. Dalen er helt enkelt for bratt. Å kjøre tog mellom fjord og fjell er populært blant turister fra hele verden. I dag er vi de eneste skandinavene om bord.

Petter Andersen står i resepsjonen på hotellet i Vatnahalsen. Han peker på et kart og forklarer veien til toppen av fjellet Broknosi for noen gjester. På visittkortet hans står det "markedsansvarlig", men håret, det skjeggete ansiktet og de store rosa skibuksene, som en gang var røde, sier: Skiboms.

– Da jeg kom hit for første gang i 2015 traff  jeg aldri noen med randoutstyr, men det er annerledes nå, og vi jobber hardt for at det skal bli enda flere, sier han.

En halvtime senere forsvinner de rosa buksene over en knaus ved jernbanetunnellen. På den bratte baksiden av Broknosi, i Bolledalen, kan det i følge Petter være bra snø.

Annonse

Bolledalen viser seg å være riktig valg. Vi begynner med å kjøre ned lesiden der snøen er myk, og etter et flatt parti bærer det utfor igjen, langs en storslalomvennelig fjellside, som til slutt tar oss ned til en renne. Den er mer estetisk enn vanskelig og den myke vårsnøen gjør det mulig å kjøre både med fart og stil. En halvtime etter at vi forlot toppen står vi svette nedenfor fjellet og puster ut.

 

Den siste morgenen forlater vi hotellet rett etter sju siden Per skal ta et tidlig tog. Snøen er hard når vi tar oss frem langs Rallarvegen bort mot Myrdal. Når den smale veien tar av mot sør etter en kilometer fortsetter vi opp blant de glisne bjørkene på den bratte øststiden til Urshovd. Den ser vanskelig ut, men Petter viser veien langs en rampe som går opp mellom noen klipper.

På tusen høydemeter  blir terrenget flatere og vi følger fjellets nordøstlige rygg opp mot toppen. I skyggen på baksiden av ryggen finner vi løssnø.

– Kult! Hvis sola bare rekker å gjøre skaren myk på østsiden kommer vi til å få kaldsnø og sorbet samtidig, sier Fredrik.

En halvtime senere står vi på den 1445 meter høye toppen og ser ut over et imponerende fjellandskap. Sola steker, det er vindstille og vi kan se alle toppturene vi har tatt i løpet av reisen, fra Horndalsnuten i Raundalen, via Ramnanosi ovenfor Flåm, til Broknosi i øst.

– Gutter, toget mitt går om 45 minutter, så nå begynner vi å få dårlig tid, sier Per, og gir oss en svett klem, før han tar noen store svinger høyt over Flåmsdalen og forsvinner inn i sola på østsiden av Urshovd. En liten sky av snørøyk henger over sporene hans, men det er ikke mulig å høre lyden av snøkanter – skaren er blitt myk.

Etter sju timer glir kveldstoget inn på Oslo S. En stor gruppe ungdommer med ski velter ut på perrongen. De fleste har fjellski, men to har randoutstyr.  Kanskje fremtidens skiskjørere allerede har oppdaget fremtidens skikjøring?

 

 

LES OGSÅ: Vatnahalsen – sporet av noe stort

 
 
VIS KOMMENTARFELT
 
 

Les de siste sakene om utstyr

Julegaver til langrennsløperen

Fem julegavetips til langrennsentusiasten.

Julegaver til de minste

Fem gavetips til nykommerne.

Julegaver til klatreren

Fire fine gaver til klatreren.

Julegaver til padleren

Å kjøpe en kajakk i julegave blir kanskje for dyrt for de fleste. Vi gir deg fem julegavetips for padleren som ikke koster skjorta.

Julegaver til skikjøreren

Fem fine julegavetips til skikjøreren som liker å gå opp før han kjører ned.

Test av elklær

Ingen liker å fryse. Men hjelper det med klær som går på strøm? Vi har testet batteridrevne klær.

 

Les de siste sakene fra Magasin

ABC til 113

Hva skjer i den andre enden hvis du er til fjells og må ringe 113?

Lange renn

Turrennsesongen er godt i gang. Det er slett ikke bare for hardhauser. 

En fjellodyssé

Stram randostøvlene av karbon: Nå kommer det hypermoderne friluftslivet.

Annonse