Tom sier han kan hente meg, det er ikke noe problem. Han ringer meg tre timer etter avtalt tid neste morgen og har ikke dratt ennå. Men det gjør ingenting – vi kan gå fort, vi. Når vi endelig  er framme ved Store Kjostind i Lyngen ser vi dessuten at det er tråkket spor, og vi noterer oss en rekke med andre biler som allerede står parkert. Jeg kjenner igjen bilen til en kompis, og smiler. Det er ingen overraskelse å treffe kjentfolk her.

Himmelen er uten en sky, solen står høyt, fjellsidene lyser i hvitt.

Tom og jeg er enige om at vi kan snu før vi kommer til topps, om forholdene ikke er gode nok. Men det er ikke en dag som innbyr til å fundere over alpine farer. Himmelen er uten en sky, solen står høyt, fjellsidene lyser i hvitt. Vi sjekker at skredsøkerne våre virker som de skal, og spenner fast skiene på sekken. Det viser seg at vi kan ta dem på beina etter noen få høydemeter. Dette lover godt for sesongens første skitur!