Katalaneren Kilian Jornet Burgada (26) har så mange spektakulære meritter i fjellet at de vanskelig kan oppsummeres i en kort introduksjon. Men han er verdensmester i randonnée, vant ti av de største fjelløpene i verden i fjor og har en drøss rekorder i å bestige fjell raskest, blant annet Matterhorn. Leserne av National Geographic kåret han til Adventurer of the Year. Nå leier han et hus på Lyngseidet og har Lyngsalpene som sin daglige treningsarena. 

KILIAN JORNET BURGADA

(Foto: www.droz-photo.com)

Født: 1987 i Sabadell, Catalunia (Spania)

Bosted: Pendler mellom Lyngseidet, Chamonix og Pyrenéene

Vekt: 56-57 kilo

Høyde: 171 cm

Maksimalt O2-opptak: 85-90 ml/min/kilo

Karriere: Deltok i sin første skibestigningskonkurranse som 12-åring og har dominert de mest ekstreme fjelløpene i verden i en årrekke. Har de siste årene snudd fokus mot prosjektet Summits of My Life

– Hvorfor flyttet du til Lyngen?

– Det er et fantastisk fjellområde med mange muligheter for å trene og gjøre fine bratte nedkjøringer og topper. Og det er ikke mange folk her, du kan virkelig føle at du er i villmarka.

– Hvor lenge blir du?

– Til slutten av vinteren, i mai, når jeg starter løpesesongen og reise rundt i verden. Men jeg vil komme tilbake og tilbringe tid her til sommeren også.

Randonnéemiljøet i Tromsø står bak flere konkurranser, blant annet folkelige Skittentind Rando og verdenscup i skibestigning. Årets nyskapning er Lyngen Rando, som går i fjellene over Lyngseidet. Med Kilian Jornet på plass, blir det internasjonal interesse for konkurransen, som har både konkurranse- og turklasse.

Les også: Alt om verdens sprekeste mann, Kilian Jornet

Lyngen Rando

Lyngen Rando er en ny skibestigningskonkurranse med start og mål på Lyngseidet som arrangeres 22. mars. Løypa går opp på Rundfjellet i Kjostindmassivet og er på omtrent 800 høydemeter. Konkurranseklassen går løypa to ganger, men det er også mulig å være med i trimklassen som går løypa én gang. Initiativet til konkurransen er tatt av Tor André Skjelbakken i Tromsø og Frode Hansen i Lyngen Røde Kors Hjelpekorps, mens verdensstjernene Emelie Forsberg (svensk utøver som har bodd i Tromsø i flere år) og Kilian Jornet er med i planleggingen og markedsføringen. Konkurransen arrangeres av Lyngen Røde Kors Hjelpekorps og Lyngen/Karnes Idrettslag. 

– Det er første gang, og folk her i Lyngen ser virkelig fram til det. Jeg mener at Lyngen er et perfekt sted for skibestigning, med fantastiske landskaper og en blanding av lette og krevende topper. Denne konkurransen vil gi folk en introduksjon til sporten, og jeg er sikker på at den vil tiltrekke seg stadig flere folk de neste årene, sier Jornet. 

Intervjuet med Utemagasinet.no foregår på e-post via katalanerens management i Barcelona. Kilian Jornet er stor stjerne både i hjemlandet og i Frankrike, hvor han har bodd de siste årene. Han har 300.000 følgere på Facebook. Etter å ha vunnet de fleste av de villeste kondisjonskonkurransene i fjellet, inkludert Ultra-Trail du Mont Blanc med 9400 høydemeter, har han vendt fokuset mer mot ekspedisjoner, egne prosjekter og ganske enkelt det å være seg selv i fjellet. Akkurat nå vil han helst være i Lyngen.

Les også: Ski og seil med Christian Radich i Lyngen

– Hvordan er en typisk dag?

– Vanligvis står jeg opp rundt sju og begynner å gå på ski i åtte-ni-tida. Jeg går på ski i tre til fem timer, avhengig av været og hva slags trening jeg ønsker. Vanligvis prøver jeg å gå til et nytt fjell. Om ettermiddagen drar jeg ut for å trene litt mer, kanskje en time eller halvannen. Så er det kontorarbeid på kvelden.

– Hva er den største forskjellen mellom å gå på skitur i Lyngen sammenlignet med Alpene eller Pyreneene?

– Den største forskjellen til Alpene er villmarka. Stillheten. Det er ikke mange folk her. I løpet av de to første ukene møtte jeg tre personer. I Alpene møter du fort 100 personer en vanlig dag på tur. Her er det ingen ruter, skisentere, preparerte bakker eller taubaner.

I vinter har han pendlet mellom base i Lyngen og konkurranser i Alpene. Under verdenscupen i Les Diablerets vant han både vertikalkonkurransen (motbakkeløp på ski) og den individuelle konkurransen.

– Hvordan fungerer det å trene i lavlandet i Norge og så dra til Alpene for å konkurrere?

– Jeg ble født 2000 meter over havet i Pyreneene og er vant til å bo i den høyden. Under 4000 meter merker jeg ingen ting til høyden, så konkurranser rundt 2000-3000 meter over havet er ikke noe problem. For å konkurrere høyere oppe er det bra å dra for å akklimatisere seg noen dager før. Men når man trener er restitusjonen bedre i lavlandet.

– Noen andre prosjekter eller planer du kan fortelle oss om?

– Jeg har noen planer her i Lyngen i vår. Etter skibestigningsverdenscupen i Tromsø, vil jeg gjøre noen lengre turer og noe brattkjøring. Så starter løpesesongen. På slutten av våren reiser jeg til McKinley i forbindelse med prosjektet Summits of my Life.

Les også: Alpinanleggene lanserer skiinfo- konkurrent