Listen er av turrenn er uendelig lang, og den blir bare lengre. Skarverennet fra Finse til Geilo har 12.200 deltakere. Birkebeinerrennet fra Rena til Lillehammer, har 17.000 plasser. Turrenn er ikke bare for treningsfanatikeren. For veldig mange er det det sosiale, maten underveis, og hyggelig stemning som er det viktigste på et skirenn.Les også: 20 skirenn for vinterenMen langrennsinteressen går i bølgedaler, forteller skihistoriker Thor Gotaas.– Faktisk var det enda flere som gikk turrenn på 1980-tallet. Skarverennet var det største rennet, deretter kom Holmenkollrennet, og Birken på tredjeplass med 3600 deltagere i 1986. Da var det mange flere som gikk på ski regionalt, og det var ikke så stor oppmerksomhet om sporten. Nå er den mye mer hypet opp, og det er mer penger i omløp. Men de som bruker penger, det er jo ikke Northug. Det er alle turløpere som kjøper ti par ski hvert år, flirer han. Langrennssporten hadde en topp i 80-årene, men mellom 1989-1991 ble det noen dårlige vintre. Skiinteressen sank, det var få deltagere på renn, og hallidretter tok over. Interessen for den klassiske langrennsstilen sank også da skøyteski kom inn i bildet. Men de siste sju-åtte årene har den tatt seg opp igjen.Både medieoppmerksomheten langrennssporten har fått de siste årene, og treningsbølgen har vært med på å øke interessen, mener Gotaas.– Stadig flere sitter også foran pc i jobb, og det
 er klart man må ut og trene, ellers råtner man. Dessuten er den smittsom, denne bølgen. Det er en joggebølge om sommeren nå, og det smitter over i form av at de vil gå på ski på vinteren. Det er jo også mange syklister som går på ski om vinteren, og dermed øker deltakere på turrenn. Det har også fått en slags status å gå for eksempel Birken. «Skitur er nordmennns katedral. Det er ikke i kirka, men på tur vi finner ro.  Thor Gotaas, skihistoriker Selv har Gotaas gått Birken over 20 ganger, og det kan hende han tar turen i år også.
– Men jeg gjør det bare fordi det er moro. Ellers er det ikke noe vits. Jeg tror mange undervurderer at det faktisk er moro å gå på ski. Det teller mer at media skriver om det. Det som er moro med å gå på ski er at alle, både voksne og unge menn og damer, får rask framgang. Utstyret har dessverre mye å si, og har du dårlig utstyr går det faktisk mye tråere. Mannfolk elsker jo å finne ut av måter å gå fortere på.Gotaas forteller at voksne damer som begynner å gå på ski også forekom før, men det skjer stadig oftere. Vi har mer ressurser, hytte på fjellet og mer fritid.
 Folk pusher hverandre, og har mye moro sosialt på ski.­– Hva med teorien om at det bare er finansfolk som driver med det?
– Blant befolkningen er det flere som jobber i finans enn tidligere, og dermed er det jo flere som går Birken som jobber i finans nå enn før. Jeg er litt forsiktig med å si det, men det er nok en viss overvekt blant velutdannete mennesker. Langrenn har status i de øvre sosiale lag. I en undersøkelse i 1982 sa 2,5 millioner nordmenn at de gikk jevnlig på ski, hvorav 1,6 millioner minst åtte turer per vinter. Der tror jeg noen jugde på seg, ler Gotaas, og tror ikke noe på at det er sant.Likevel, Norge har en sterk tradisjon for å gå 
på ski. Det er en økende interesse både i Finland og Sverige, og det er faktisk Russland som selger flest skipar i verden. Men i forhold til befolkningen, er vi den ledende langrennsnasjonen.
– Skiturer er nordmenns katedral. Det er ikke i kirka, men på tur vi finner ro. Og her er jo alle skigåere turgåere også, vi holder på hele året. Turrenn har blitt en del av turlivet for veldig mange.