GODE RÅD UNDERVEIS

Vi har samlet sammen noen gode råd fra foreldre som har lært barn å sykle: 

• Alle barn har fysiske og motorisk forskjellig utgangspunkt. Foreldres fortrinn er at det er de som kjenner barnet best. Følg derfor barnets behov. Det hjelper om du selv liker å sykle: Da vet du at sykkel er gøy og at det er noe dere vil kunne få glede av sammen. 

• Ta med sykkelen når det er naturlig. Det å prøve seg fram på på grusveier, stier og gress innebærer ofte litt mer opplevelse, gleden bevares, læringen blir like mye lek og oppdagelse, som balansetrening.

• Unngå steder med trafikk i starten, og det som kan bli forstyrrende elementer. Det kan være mye å konsentrere seg om til å begynne med.

• Når du skal sykle på to hjul – pass på lengden ned til bakken, slik at barnet kan stå og få kontroll over tohjulingen.

• Det å lære seg å stanse og bremse er viktig. Men litt fart er også viktig for å finne flyten. 

«Livet er som å sykle. Du må bevege deg for å holde balansen»

Albert Einstein 

Sønn (3): – Slipp.
Sønn (3): – Ikke slipp.

Allerede her er det lett for en mamma å bli emosjonell.

Det er så mye man lærer om barn etter at man har fått dem. Alle de tingene de klarer å fikse helt på egen hånd. Å nyse. Gjespe. Blunke, før de etter hvert knekker krabbe-koden, reiser seg og går. Plutselig vil de løpe også. 

Det å sykle derimot, det må læres og det har sine fordeler. Ikke bare gir det frihet, det er moro å kunne mestre det også, i tillegg til å være et smart framkomstmiddel og noe som hele familien kan gjøre sammen.   

Det har skjedd mye på barnesykkelfronten på 30 år, og det finnes mange gode løsninger som gjør overgangen til to hjul mye lettere, og tiden med støttehjul er for mange relativt kort. Men: Det må læres. 

Stor test av barnesykler

Årets sykkeltrender

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hva slags sykkel?

Den første sykkelen bør ikke være større enn at barnet kan sette ett eller begge beina ned i bakken når det sitter på setet. Da kan selv være med og bremse ned farten og stoppe uten problemer. Men før den tid er det flere sykler som kan lette overgangen til å sykle på to hjul: 

SPARKESYKKEL Hyppig observert på lekeplasser og der barn ofte ferdes. Veldig populært og det er lett å forstå. Sparkesykkelen gir fart, samtidig som det er enkelt å få kontroll over. Å se andre barn leke, gjør det fristende å prøve sjøl. Ingenting er bedre enn at balanseøvingen fortoner seg som lek. Hvis barnet ditt er nysgjerrig på andres sparkesykler, er det kanskje et tegn?

TREHJULSSYKKEL – Fordelen med trehjulssykler er øving med pedaltråkk. Begynner du med trehjulssykkel, vær oppmerksom på at de minste barna neppe har lange nok bein til å nå fram til pedalene de første leveårene.   

LØPESYKKEL – Stadig flere går rett på løpesykkelen, som kan brukes fra omtrent toårsalder. En sykkel uten pedaler er en fin inngang til litt mer fart, som barnet styrer selv. Slik kan barnet få inn grovmotorikken, gjennom prøve å finne balanse å holde på den. Slik kan man holde på, ta med sykkelen på skogsturer, i parken, på stranda, til besteforeldre, til og fra barnehagen. Kanskje er det en liten, eller lang, periode med støttehjul, før tiden er inne for å prøve seg på to hjul?

– Kanskje vi kan gjøre det på skoleplassen, foreslår Sverre (3).

Det er blitt sen høst og egentlig hadde vi tenkt å vente til våren igjen med å ta av støttehjulene. Men om vi gir det en sjanse nå, kanskje vi får en flygende start til våren? Iallfall hvis det er sant at om man en gang har lært det, så sitter det en gang for alltid?

Skoleplassen er et spennende sted for en barnehagegutt, så vi pakker den lille sekken med mat og drikke i tilfelle sulten melder seg. Det pleier den å gjøre. Brunost og varm saft gjør susen. Særlig saft. Så god er den kombinasjonen at vi starter hele økta med nistepakke og en saftpause. Selv tar jeg noen noen runder på den vesle sykkelen, gir en leksjon i brems og stopp og briljerer med fine åttetallssvinger på den folketomme asfaltplassen. 

Sverre ler.

Så vil han prøve. Vi tar noen runder. Jeg halser bak, med krum rygg og en hånd på setet.   

Sønn: – Ikke slipp før jeg sier fra, okey?

Sønn: – Slipp.

Sønn: – Ikke slipp.

Tålmodigheten varer i en halvtime, inkludert en lang ringeklokke-konsert. Men hei: Ingen fall. Ingen gråt. Dette har jo gått storartet!

Vi triller fornøyd hjemover, tilfreds med innsatsen, vi blir enige om å vise pappa.

TIPS

Å sykle fra a til b er et fint, men det er masse annet du kan gjøre også.

• Sykle en slange, en bokstav, en krokodille, slipp fantasien løs. 

• Det veksle med underlaget, mellom grus, asfalt og sti kan være både spennende og lærerikt  

Pappa Håvard ser oss i aksjon, men vi får ikke helt den responsen vi hadde trodd.

– Han trenger mer fart, mener faren.  

Fart ja, hvordan kunne jeg glemme det? 

Motivasjonen til treåringen er heldigvis langt fra over. Snuplassen blir arena for andre omgang. 

– Ikke slipp, kommanderer treåringen.

Nå farer en hel del tidligere råd gjennom hodet: At det viktigste er å lære seg trafikkreglene. At du må starte med å lære å bremse, stanse og gå av sykkelen først.

Joda, bremsing er viktig, men ikke det aller viktigste når det er helt flatt. Flatt underlag er fint å øve seg på helt i startfasen.  

Det er enorm valgfrihet i hvordan du som voksen skal støtte barnet mens det prøver å finne stødig kurs. Her må hver enkelt prøve seg litt fram, men her er tre holdepunkter:  

• Holder du fast i setet, er det stødig, men det kan være slitsomt for ryggen over tid. 

• Har barnet en sykkel hvor det følger med en styrepinne, kan du gå litt mer oppreist selv og barnet får mer følelse med å sykle på egenhånd.

• Holder du litt forsiktig i barnet i stedet for å holde i setet, må barnet jobbe litt mer selv for å finne balansen.

Mens vi holder på, kommer to av naboguttene syklende. De lærte å sykle i fjor, og nå er det dem som briljerer med åttetall. Det hjelper voldsomt på motivasjonen til han som er tre. Egentlig har han mer enn nok med å se framover samtidig som de små beina tråkker det tauer og remmer kan holde.

Han setter seg et mål. Den røde lastebilen som står parkert 30 meter bortenfor. Med vinglete kurs gir han følgende instruks til pappa:  

– Slipp!

Se nå. Han har klarer fem meter. Ti meter. Femten meter. Jeg blir emosjonell. Igjen. 

Treåringen er i hvert fall fornøyd.  

– Det der var jo lett. Har vi mer saft?   

SYKKEL-TUR: Et lite mikroeventyr på to hjul  

UTE-TV: Sykkelterapeut Aksel Mørstad hjelper mor og datter