Annonse
abcd
HIMMELSK: Klart vann, vakre omgivelser og fine steder å gå i land gjør Helgelandskysten til en perle for kajakkpadlere. Foto: Matti Bernitz
Havpadling på Helgeland
Selv om det er kaldt i vannet, er Helgelandskysten Norges heteste kajakkdestinasjon.

Det lysegrønne vannet er krystallklart og blikkstille. Med jevne mellomrom dras en padleåre gjennom det blanke havspeilet, og små bølger slår mot det tynne plastskroget.
For hvert tak kommer kajakken jeg sitter i litt nærmere den hvite sandstranden foran baugen.

Vi har leid oss inn på Brasøya, et øyvær sørvest for Sandnessjøen med både ferge- og hurtigbåtforbindelse til fastlandet. Her er det både butikk og kajakkutleie – i tillegg til varierte padlemuligheter både utaskjærs og i skjermet farvann. Dessuten driver Gerd Almendingen et overnattingssted med ekstraservice langt ut over det vanlige. 
– Jeg driver jo med dette fordi det er hyggelig. Jeg synes det er veldig koselig når jeg får folk som kommer igjen og igjen. Derfor er det stas å gjøre litt ekstra for dem, forteller hun, og serverer gjerne gjestene på Brasøy Sjøcamping hjemmelaget bacalao, vafler og kakestykker.
Fra Brasøya går en fin dagstur til Skogsholmen via Skålvær, øya med kirketårnet som gjør navigeringen enklere, og langs innsiden av Buaøyene. Etter omtrent 15 kilometer kommer du til Skogsholmen, og da er du halvveis til verdensarvøya Vega. På gode dager er det en fin langtur fra Brasøya. Derfra kan du ta hurtigbåten tilbake, og om bord på MS «Thorolf Kveldulfsøn» forstår du raskt hvorfor det er viktig å sjekke hurtigbåtens rutetider når du padler i dette området. Flere steder er sundene så smale at kajakkene våre ville ha blitt knust mot land dersom vi skulle møtt på hurtigbåten.

Bortsett fra at vi må passe oss for hurtigbåten og fergen, møter vi knapt andre båter når vi er ute og padler. Mellom de 12 000 lysebrune flekkene på sjøkartene våre er det mange steder så grunt at kajakk er de eneste framkomstmidlene som ikke går på grunn. Vi velger ruter der vi bare et par steder må padle over korte strekk med åpent hav. På noen av de lave, forblåste øyene står forlatte, ensomme hus uten le for vinterstormene. Som regel er det et ikke mer enn ett hus på hver holme. Så følger noen kilometer med padling til en ny husklynge – og det som må ha vært nærmeste nabo den gang det bodde folk her.
Været på Helgelandskysten skifter fort, og turen kan ikke detaljplanlegges. Noen dager kan turmålet være Lånan og Sørvær langt ut mot havgapet. Andre dager pisker regnet hardt mot vindusruta eller teltduken. Da gjelder det å ikke deppe over dårlig vær, men bruke regnværsdagene til fisking, kortspill og se sjarmen i hvite bølgetopper og ruskevær. Og skal du padle i mange dager, er det fint med noen hviledager eller dager der det er mulig å drive med andre aktiviteter. Flere av øyene på Helgelandskysten er perfekte for sykkelturer eller fjellturer.

På drømmedager er det likevel padlemulighetene som får fullt fokus.
– Skal vi ta et bad, er det en som sier når vi drar kajakkene opp på en kritthvit sandstrand øst for Brasøya. Sola står høyt på himmelen. Den lille øya i Nord-Norge minner om et sydhavsparadis.

Helt til vi stuper uti.

ALENE PÅ SJØEN: Mellom de 12.000 øyene på Helgelandskysten er det ofte så grunt at kajakk er eneste framkomstmiddel. 

HAVPADLING PÅ HELGELANDSKYSTEN

Helgelandskysten består av 12.000 øyer. Øyriket strekker seg fra Rødøy og Nesna i nord til Brønnøysund i sør. Alle holmene og skjærene tar av for de største havdønningene. Vær likevel oppmerksom på at stri strøm og store tidevannsforskjeller (2,5 meter) kan gi vanskelige padleforhold. Vind, strøm og værforhold avgjør etappelengden og padlemulighetene. Den eksakte ruta er derfor vanskelig å planlegge på forhånd. Langs store deler av Helgelandskysten er det mulig å padle innaskjærs, men på enkelte korte strekk er det åpent hav. Da er det mulig å «jukse» med hurtigbåt. Sjekk også værmeldingen og planlegg turene etter den. En grei dagsetappe er rundt 15–20 kilometer. Etappelengdene kan dobles i medvind og halveres i motvind. Er du nybegynner, bør du uansett gå på et sikkerhetskurs før du drar. Da lærer du sikkerhetsrutiner og livsviktig sjøredning. På Husøy ligger kajakksenteret Havnomaden der det er mulig å leie kajakk. Husøy er i gangavstand (veiforbindelse) fra Brasøy Sjøcamping. I tillegg til Havnomaden har Tømmervika Opplevelsessenter på Offersøy og på Vega Opplevelsesferie på Nes (Vega) kajakker til utleie.

OVERNATTING: Det er et begrenset antall overnattingsmuligheter hvis du ikke vil ta med telt. Likevel er det fullt mulig å belage seg på en tur med innendørs overnatting, og på Vega (flere muligheter på Nes + Vega Havhotell), Skogsholmen, Husvær, Brasøy, Herøy og Dønna finnes rorbuer, hotell og små overnattingssteder. Turistkontoret i Brønnøysund og Sandnessjøen har lister over mulighetene. Brasøy Sjøcamping er et godt utgangspunkt for fine dagsturer og anbefales på det varmeste.

REISEN DIT: Fra regionssentrene Brønnøysund og Sandnessjøen går det flere ferger og hurtigbåter til øyene lenger ut langs kysten. Starter padleturen i nærheten av Brønnøysund og ender i Sandnessjøen (eller omvendt), er Hurtigruta en fin måte å komme tilbake til utgangspunktet på. Widerøe flyr til begge byene fra Trondheim, Bodø og Oslo. MS «Thorolf Kvedulfsøn» trafikkerer strekningen mellom Sandnessjøen og Vega. Hurtigbåten stopper blant annet på Husvær, Brasøya og Skogsholmen. Helgelandske har også ruter til Dønna, Lovund og Træna – lenger nordvest på Helgelandskysten. Transportselskapet trafikkerer også bilfergen mellom Søvik (på fastlandet sør for Sandnessjøen) og Brasøya. Torghatten Trafikkselskap (www.tts.no) har ferge fra Horn (på fastlandet nord for Brønnøysund) til Ylvingen («Himmelblå»-øya) og verdensarvøya Vega. 

MER INFORMASJON: Se også Visit Helgeland og Visit Vega

LES OGSÅ: Padlernes drømmested

TRYGVE SUNDE KOLDERUP

Trygve Sunde Kolderup er daglig leder i Hvitserk. Mange vil huske han som tidligere redaktør av UTE og Fri Flyt. Han har skrevet flere norske reise- og friluftsbøker, blant annet Norske Perler, hvor denne teksten er hentet fra. 

 
 
VIS KOMMENTARFELT
 
 

Les de siste sakene om utstyr

Test av smørefrie fjellski

Test av smørefrie fjellski

Har du opplevd at skismurningen ikke gir nok feste, eller at blåswixen gnis av i møte med harde skavler og tunglastede fjellski? Smørefrie ski kan være et bra alternativ.

Hvilken sykkel går du for?

Hvilken sykkel går du for?

Sykling har aldri vært mer i skuddet enn nå, men hvilken sykkel skal du velge? UTEs sykkelekspert Sjur Melsaas guider deg gjennom jungelen.

Lette toppturstøvler

Lette toppturstøvler

Skistøvler i vektklassen på en drøy kilo er det perfekte til toppturer.

GUIDE: FELLESKI

GUIDE: FELLESKI

Velkommen til en ny og enklere langrennsverden.

Test av teleskopstaver

Test av teleskopstaver

Stavene er en viktig del av skiutstyret, men får gjerne lite oppmerksomhet. UTE har testet 10 ulike teleskopstaver for topptur, og kunne avdekke store forskjeller.

Test av vinterløpesko

Test av vinterløpesko

Med pigger under løpeskoene, blir det mulig å få glede selv av holkeføret.

 

Les de siste sakene fra Magasin

Langt opp = langt ned

Langt opp = langt ned

Øksendalen, Viromdalen, og Sunndalen. Dronningkrona, Skjorta og Fløtatind. Noen navn må du kanskje høre noen ganger før du får surret deg til å ta turen. Bli med til de lange toppturene på Nordmøre!

Padlepåske

Padlepåske

De norske fjellene er et kjært reisemål for mange i påsken. Noen drar mot fjernere strøk, andre blir hjemme. Velger du sjøen, har du enorme muligheter.

Topptur med startnummer

Topptur med startnummer

Kan randokonkurranser bli det nye Birken? Og hjelper to timers forsprang når du har Norges beste randoløper i hælene under Romsdal Rando?