Romsdalshorn (1552 moh.)

Få trodde på de to lokale smedene som i 1828 erklærte at de hadde vært på toppen av Romsdalshorn. Men da dansken Carl Hall og følget hans i 1881, på danskens sjuende forsøk, trodde han var førstemann på toppen, var nok skuffelsen stor da han fant en stor varde der.

Romsdalshorn er en av de mest populære klatretoppene i Norge. Det går mange ruter til toppen, men det er egentlig bare to som gjelder; Nordveggen og Halls renne. Begge rutene starter i Vengedalen. Nordveggen er den mest populære. Fra Vengedalen går du opp på Litlfjellet, her har du fantastisk utsikt over Romsdalen. Videre følges ryggen sørover opp til Gapet, hvor klatringen begynner. Herfra er det litt over 200 høydemeter med klatring (opp til grad 4-) opp til toppen av «Hånnje». Toppunktet er større enn du skulle tro, og det er bare å nyte utsikten. Returen er rappell ned igjen samme vei. Nordveggen på Romsdalen har mye løst fjell, og det anbefales ikke å klatre denne ruta hvis det er mange andre lag i veggen. Vær ekstra forsiktig når du drar ned tauene på rappellene. Er det mye trafikk i Nordveggen, kan det være et bra alternativ å klatre Halls renne. Denne ruta har litt mer klatreterreng, men til gjengjeld er den litt enklere.

Høydemeter: 950 meter
Tidsbruk: 8–12 timer
Start: Vengedalen, ved stien til Litlfjellet

OBS! Unngå Nordveggen når det er mye folk på fjellet.

Les også: Rangling i Romsdalen

Kvanndalstind (1744 moh.)

Kvanndalstind er et spektakulært fjell som ligger i mektige omgivelser, litt lenger fra folk enn de fleste andre fjellene i Romsdalen. «The steepest mountain in Europe», sa William Cecil Slingsby om fjellet han førstebesteg i 1885. Om dette er sant kan nok diskuteres, men fra noen kanter ser fjellet ut som en spiss nål.

Turen starter innerst i Vengedalen og går oppover mot Romsdalshorn, men skrår etter en stund østover, opp til Olaskardsvatnet og langs dette på nordsiden. Videre rundes en rygg, og ruta går inn på breen, som du krysser før du kommer opp på vestryggen av Kvanndalstind. Bruk tau på breen! Den kvasse ryggen følges med enkelte avstikkere ned i sydsiden. Mange vil nok foretrekke tau flere steder. Rett før toppen runder du Torshammeren, en 25 meter høy tindenål som balanserer på ryggen. For mange er det like viktig å komme på toppen av denne som på toppen av Kvanndalstind. Torshammeren byr klatring opp til grad 3 og bestiges lettest fra øst. For å komme til toppen av Kvanndalstind fortsetter du østover et lite stykke før du klatrer to–tre taulengder til toppunktet (grad 3). På toppen er det trangt om plassen.

Høydemeter: 1050 meter
Tidsbruk: 8–12 timer
Start: Parkeringen innerst i Vengedalen

 

Vengetind (1852moh.)

Vengetind er med sine 1852 meter over havet det høyeste fjellet i Romsdalen, og kanskje det flotteste. Det går mange ruter til topps, alt fra relativt enkel klyving til fantastisk flott klatring. Drømmediederet er den mest kjente klatreruta og er mye besøkt. William Cecil Slingsby førstebesteg fjellet i 1881, via en rute fra nordøst. Denne ruta har få bestigninger og blir nok i dag kjørt mer på ski enn klatret. Den enkleste, og mest besøkte, veien til topps er Nordryggen, også kalt Normalveien. Den ble første gang gått året etter førstebestigningen. Du starter på fin sti fra nordenden av Vengedalsvatnet og følger den mest markerte renna opp til Nordryggen. Den siste biten opp til ryggen er det bratt, og ruta går i meget løs ur. Ryggen byr på fastere fjell og enkelte småopptak. Hvis det er vått, vil mange ha på tau ganske tidlig. Når du nærmer deg toppen, skrår du inn mot høyre og klatrer et lite opptak (grad 2) før det er 50 meter med klyving til topps. Ned igjen følger du samme vei eller går østryggen ned til Galleriet og følger Vestgjelrenna ned igjen.

Høydemeter: 1300 meter

Tidsbruk: 8–10 timer

Start: Nordenden av Vengedalsvatnet

 

Store Trolltind (1788 moh.) / Bruraskaret

Store Trolltind fra Trollstigen er en variert og flott tur, og det er få andre fjellturer som kan gi like luftige opplevelser uten å måtte klatre. Dette er den nest høyeste toppen i Trolltindmassivet, den ble første gang besteget av Carl Hall, Matias Soggemoen og Jon Venge i 1882, via det som i dag er Normalveien. Turen starter på Trollstigen og går på god sti østover. Når du kommer til Frokostplassen, blir stien litt mer diffus, og det kan være vanskelig å finne frem hvis det er dårlig sikt. Etter hvert kommer du inn i det spennende landskapet, innunder Trolltindpinaklene. Bruraskaret er nok det mest spektakulære på hele turen, og mange velger å snu her, etter å ha kjent det kalde gufset fra Trollveggen når du ligger på kanten og ser rett ned i den 1000 meter høye, vertikale veggen. Men for dem som fortsetter, er nok det å stå på toppen av Store Trolltind en vel så mektig og flott opplevelse. Utsikten inn i Trollveggen, utover Romsdalsfjorden og oppover Romsdalen på en fin sommerdag er helt unik!

 

Høydemeter: 1100 meter (Til Bruraskaret er det snaut 200 høydemeter mindre)
Tidsbruk: 7–10 timer (et par timer kortere t/r Bruraskaret)
Start: Parkeringsplassen på Trollstigen

OBS! Det er mye løs stein i siste renna til topps

 

Bispen (1462 moh.)

Takket være turistattraksjonen Trollstigen er det få alpine fjell i Norge som er like lett tilgjengelige som toppene langs veien akkurat her. Slik var det nok ikke i 1882 da Carl Hall var på ferde i dalen, men de kom likevel topps på det flotte fjellet. Bispen har tre ruter som er vanlige å gå; Østryggen byr på flott klatring opp til grad 4+ i sju taulengder, Sydryggen har luftig klyving opp til grad 3, og Normalveien fra nordvest kan de aller fleste gå uten tau. På Normalveien starter du fra Trollstigen og går opp til Bispevatnet og langsmed dette på østsiden, mot Kongen. Litt før skaret mellom Kongen og Bispen går du øst og etter hvert sydover. Det er god sti hele veien, men enkelte steder er det små klyveopptak. Vær oppmerksom på at det er en del løs stein her. Dette er en utrolig flott tur som kan gås av de aller fleste med litt fjellerfaring.

 

Høydemeter: 750 meter

Tidsbruk: 3–6 timer

Start: Parkeringsplassen på Trollstigen