– Terje kaller Rune, over!
– Rune her!
– E det nokon forandring?
– Reinsflokken står vest for Rundevatnet, men det ser ut som dei står og beiter.
Jaktradioen spraker mellom svarene. Vi sitter dessverre langt unna. Vårt reinsområde ser ikke ut til å ha fått besøk av reinen denne første jakthelgen, og vi må vente på østaværet for å ha noe håp.
– Om været snur, så snur gjerne reinen seg mot vinden, forklarer Robert. – Og da kommer de hitover.
Det er derfor vi må være litt taktiske og gå rundt om vi plutselig skulle få øye på reinsdyra i kikkerten.
Jeg er med på reinsjakta, men uten rifle. Jeg går til og med rundt i en knæsj lilla jakke, og hadde igrunn ikke tenkt så veldig langt da vi dro opp på Reineskarvet (flaks med det navnet!) for å være med på jakta. Men denne helgen ble det mest gåing, lytting på radioen på nabojegerne som gratulerte hverandre med stadig større dyr, og speide i kikkerten. Men det var en flott fjelltur likevel. Reinsjakta er en finfin unnskyldning til å komme seg på tur!
Eller som Terje på radioen sa:
– E får no berre sitta her e ra, det er ikkje så gale her i sola! Over!
