TRYGVE SUNDE KOLDERUP

Trygve Sunde Kolderup jobber som daglig leder i Hvitserk, arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser. Han har studert naturbasert reiseliv på UMB i Ås. Trygve er en engasjert fyr med mange prosjekter, og ofte kombinerer de jobb og lidenskap. Han driver med toppturer, kajakkpadling, fjellturer og langrenn – i tillegg til slalåm i barnebakken i Tryvann med Alexander (5) og Julie (3). Han har skrevet flere norske reise- og friluftsbøker, blant annet Verdens fineste fjellturer.

Norsk reiseliv slår nye rekorder. For fem år siden hadde så godt som ingen hørt om Trolltunga, steinformasjonen himmelhøyt over Ringedalsvatnet i Odda. 1000 mennesker besøkte bergutspringet og ingen visste hva en «selfie» var. Siden har veksten vært eksplosjonsartet, og i år er det ventet at 70.000 mennesker vil forsøke å gå den ti timer lange turen fram og tilbake til den luftige steinblokken. 

På Preikestolen ved Lysefjorden ventes det i år 300.000 mennesker. Bildene fra de to naturattraksjonene går verden rundt og blir ofte trukket fram i reiselivets «må besøke»-lister og den amerikanske underholdningsnettsiden Buzzfeed har kåret Trolltunga til det heftigste stedet i verden å ta bilde av deg selv.

I år ventes det 3,5 millioner utenlandske besøkende til Norge. 74 prosent av dem sier de kommer til Norge for å oppleve naturen. 40 prosent av dem planlegger å gå lengre fotturer. Bratte fjell og ville turmål brukes i markedsføringen av Norge, og som følge av det må vi ta ansvaret som følger med å markedsføre de spektakulære attraksjonene. I Norge har vi en sterk friluftstradisjon og vi er vant til å klare oss selv når vi skal på tur. Kommer du fra Stuttgart, Sao Paulo eller Shanghai, er forventingene og ferdighetsnivået annerledes. Det forventes en annen tilrettelegging enn det som finnes i norsk natur i dag.

En av Norges største reiselivssuksesser de siste årene er arbeidet som er gjort med nasjonale turistveger. Langs 18 av landets mest spektakulære veistrekninger har arkitekter og kunstnere brukt 3,5 milliarder kroner på å skape attraksjoner og utformet tilrettelegging i form av rasteplasser, utsiktspunkt og nødvendig infrastruktur.

Hva taler mot at man i årene som kommer gjennomfører et tilsvarende prosjekt for «Nasjonale turiststier» på et utvalg av Norges mest besøkte turmål?

Hvorfor kan ikke Snøhetta lage verdens vakreste utedo på vei inn mot Preikestolen? Kan ikke arkitektkontoret til Reiulf Ramstad lage en spektakulær nød- og pausebu langs stien inn til Trolltunga? Kan fjellturen over vidden i Bergen bli en enda større attraksjon med en utsiktsplattform tegnet av den prisbelønte arkitekten Todd Saunders?

«For de 30.000 mennesker som i løpet av tre sommermåneder går over Besseggen, er ikke urørt natur det viktigste.»

For de 30.000 mennesker som i løpet av tre sommermåneder går over Besseggen, er ikke urørt natur det viktigste. De setter pris på at stien er tilrettelagt, at rutebåten går og at de ikke tråkker i dopapir langs ruta.  Sånn er det også på Kjerag og Gaustatoppen, to andre turmål som hadde kunnet vært aktuelle som kandidater til «Nasjonale turiststier» og der manglende tilrettelegging tidvis skaper kaotiske tilstander.

Paradokset vil være at riktig tilrettelegging skaper enda mer besøk. Det er ikke sikkert 15.000 hadde gått på Tverrfjellet på Dovre, hvis ikke det hadde vært for utsiktspaviljongen «Viewpoint Snøhetta». På turen over Romsdalseggen er det allerede laget en populær og luftig utsiktsrampe. Derfor er det flere fjellturister enn noen gang som nå går de 700 høydemeterne opp fra Åndalsnes. På Hallingskarvet og flere steder som er aktuelle som kandidater til «Nasjonale turiststier», bidrar sherpabygde stier og trapper til at enda flere oppleve naturen på en trygg måte.

Tilrettelegging kan imidlertid sørge for at attraksjonene kan tåle besøksveksten. En slik tilrettelegging vil av mange oppleves som et brudd på norsk friluftstradisjon, men veksten i norsk naturbasert reiseliv gjør det nødvendig å tenke nytt. Skal vi få lage bærekraftige arbeidsplasser av at utlendinger vil oppleve norsk natur, må vi tilrettelegge mer enn i dag. 

Norge har nok natur å ta av. Tilrettelegger vi og løfter fram noen høydepunkter – som for eksempel på Trolltunga, Preikestolen eller Romsdalseggen – så er det med på å konsentrere trafikken og skåne naturen andre steder. Og det er med på å la de som vil oppleve urørt natur få ha den naturen i fred – på andre steder enn langs det som vil inngå i «Nasjonale turiststier».

De fleste norske museer fortjener hver krone de får fra det offentlige. Som eksempel fikk Hennie Onstad Kunstsenter i Bærum i fjor 12 millioner kroner i statlig støtte. Besøket var i fjor omtrent 20.000 færre enn det man forventer at Trolltunga vil få i løpet av sommermånedene i år.  Omtrent fem mil fra Preikestolen, ligger Norsk oljemuseum. Det populære museet får også offentlig støtte på nivå med kunstsenteret i Bærum, men har hvert år 100.000 færre besøkende enn Preikestolen. For besøkstallene på de naturbaserte attraksjonene er formidabel, og sammenligner man med antall besøkende på Munchmuseet i et rekordår, er det besøkstallet noe lavere enn det som i år forventes på Preikestolen.

Opplevelsesturismen er den delen av reiselivet som har størst vekst. At rekordmange utlendinger nå vil oppleve dette, er en ny og spennende situasjon, men konsekvensene av manglende infrastruktur og tilrettelegging er at turistene møter parkeringskaos på Trolltunga og avføring langs stien til Preikestolen. 

FJELLTURISME

Dette gjør derfor at det må tenkes nytt rundt forvaltningen av Norges mest populære turmål. Det settes hvert år av offentlig støtte til norske kulturattraksjoner. «Nasjonale turistveier» har vist stor verdiskapning. «Nasjonale turiststier» er derfor et nytt forslag om å bruke offentlige midler til å tilrettelegge med nødvendig infrastruktur og spektakulær arkitektur på utvalgte, populære turmål. Tilretteleggingen og infrastrukturen må være stedstilpasset, men den må ha samme høye kvalitet overalt og må bli like bra – uavhengig av om turmålet ligger i en fraflytningstruet fiskerikommune i Nordland eller en rik kraftkommune i Sogn. Nasjonale turiststier vil gjøre norsk natur enda mer attraktiv for utenlandske turister, det vil skåne urørt natur og det vil legge grunnlaget for bærekraftige, lønnsomme distriktsarbeidsplasser.