1

Lofoten kan lære av Afrika

Det er en sommertradisjon at det pågår en diskusjon om nedsidene ved den store turiststrømmen til Lofoten. Men hvor er løsningsforslagene fra Hurtigruten og overnattingsstedene som tjener på turismen men som nå bokstavelig talt er i ferd med å få bæsj på leggen?

INNLEGG

Trygve Sunde Kolderup er daglig leder i Hvitserk, arrangør av ekspedisjoner og eventyrreiser. 

I mange år har Hvitserk hatt med norske gjester på tur rundt omkring i verden, og sett hvordan man andre steder bruker turistene og turistinntektene til å løse utfordringer man der står overfor.
Et eksempel er Kenya – der de beste safaricampene er svært viktige bidragsytere i lokalsamfunnet og der samfunnsansvar og bærekraft er et konkurransefortrinn.

Det er noe man som gjest gjerne betaler ekstra for – selv om safariopplevelsen i utgangspunktet er dyr. Inntektene er avgjørende for å løse utfordringene som man der står overfor - kvinnearbeidsplasser, natur- og dyrevern og utdanning. Safaricampene ser at uten et velfungerende lokalsamfunn og en bærekraftig naturforvaltning - så mister de kundegrunnlaget. Overnattingsstedene i Lofoten kan lære av Afrika - og hvordan turismen kan være med på riktig utvikling.
I Kenya, der Hvitserk har mange gjester, er safaricampene vi jobber med avgjørende finansieringskilder i naturforvaltning som sikrer dyrelivet i og rundt de offentlige nasjonalparkene. De finansierer utdanning av lokale masaiguider og masaikokker. Hurtigruten og overnattingsstedene i Lofoten bør være med å ta et stort ansvar for å sikre strender og turområder – så de på den måten sikrer seg selv – ved at gjestegrunnlaget opprettholdes.
Sett utenfra virker Hurtigruten og rorbuene/hotellene påfallende fraværende i debatten om hvordan utfordringene i Lofoten skal løses. Et kjapt søk på nettsidene til de største overnattingsstedene i Lofoten viser at ingen av dem skriver om bærekraft og hvordan de positivt bidrar i lokalsamfunnet.

Samtidig har Hurtigruten og flere av rorbuene/hotellene de siste par årene skrytt av stadig nye rekorder. Naturverdiene Lofoten er essensen for reiselivsnæringen – ødelegges de, er næringen død. Derfor må man være med på å ta grep for sikre de på en god måte – ellers vil man ikke kunne klare å ha lønnsomme arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Lofoten på lang sikt.

Det ropes på ordninger om turistskatt – som det ikke er politisk enighet om – og som dermed neppe er sannsynlig eller i beste fall ganske langt fram i tid. Når man ikke lykkes med innføringen av en obligatorisk turistskatt, tror jeg en frivillig ordning kan være et godt alternativ - i stedet for å fortsette å klage og rope etter en løsning som er (litt) for langt frem. Hurtigruten, opplevelsesarrangørene og overnattingsstedene har i langt tid klart å samarbeide om markedsføring. Nå har de bedre lønnsomhet (og dermed større økonomiske muskler) enn noen gang – og da skal det i mine øyne bare mangle at de også klare å samarbeide om bærekraft. Mange turister er miljøbevisste og kan gjerne betale mer for å bidra tilbake til lokalsamfunnet. Gir 10 prosent av Lofot-gjestene 10 kroner ekstra per turdag, vil det gi mange penger til tilrettelegging, toaletter, søppeltømming og infrastruktur. 

En slik ordning kan innføres på kort sikt, og vil være enkel å administrere. Mange turister vil velge overnattingsstedene som er med i en slik frivillig ordning.  I Kenya er som sagt samfunnsansvar og bærekraft som sagt sett på som konkurransefortrinn.

Og de turistene som ikke er villige til å betale noen ekstra kroner for å ta vare på naturgrunnlaget og legge til rette for at samspillet med lokalmiljøet fungerer, det er ikke turister Lofoten vil ha uansett. 

LES OGSÅ: Alle vil til Lofoten – hvem rydder?

LES OGSÅ: Alarmen har gått – fjellturisme i krise

UTE tar imot kronikker og debattinnlegg. Send innlegg til redaksjon@utemagasinet.no  Neste nummer går i trykken 3. august. 


 
 
VIS KOMMENTARFELT

Gikk du glipp av?

Siste saker

Styggemann

Styggemann

Det ligger i luften. Vinden, varmen fra sola, snøværet og tegn på at noen ganger går ikke alt som det skal.

10 varme dunjakker

10 varme dunjakker

På de kalde dagene er det lite som slår en god og varmende dunjakke. Her er ti vinterversjoner!

Turvettregel #1

Turvettregel #1

Hell i uhell ved kanten av verdens største saltslette.

Les mer på UTE-bloggen

Siste saker

EVENTYRER-FINALIST: NANSENRUTA 2017

EVENTYRER-FINALIST: NANSENRUTA 2017

Linda Eirin Eiken og Therese Moe Øye gikk over Grønland i Fridtjof Nansen sine fotspor. Og attpåtil på høsten, som gir både åpne sprekker, smeltevann, alt av føre og kuldegrader, og en håndfull stormer underveis.

Viser verdens beste fjellfilmer

Viser verdens beste fjellfilmer

Banff Film Tour er på vei til Oslo.

EVENTYRER-FINALIST: Martin Skaar Olslund

EVENTYRER-FINALIST: Martin Skaar Olslund

Martin Skaar Olslund har årets hardeste fribestigning i norske fjell. Etter 24 timers klatring, og flere forsøk, gikk han Stormpillaren på Vågakallen i Lofoten, som er satt til grad 9.

Hvordan ta vare på teltet

Hvordan ta vare på teltet

Det er flere ting du kan gjøre for å ta godt vare på teltet ditt. Men ikke tenk på å putte det i vaskemaskinen!

Eventyrer-finalist: Henriette Bjørge

Eventyrer-finalist: Henriette Bjørge

Henriette Bjørge jobber for at barn og unge i Afghanistan skal finne glede i snøen vinterstid. Dermed får spesielt jentene både nye rollemodeller og muligheter.

Eventyrer-finalist: fra Bøler til Beijing

Eventyrer-finalist: fra Bøler til Beijing

Å sykle fra Bøler til Beijing ga 158 døgn på tur, spennende opplevelser og all slags vær for Truls Hestengen og Jostein Hult.