Tirsdag 13. desember 2016 kl.15:24

Kategorien jenter

Et hat/elsk-forhold til «like a girl».
Denne situasjonen burde være helt normal, en jente og tre gutter på tur sammen i Hurrungane. Foto: Torfinn Weydahl
Denne situasjonen burde være helt normal, en jente og tre gutter på tur sammen i Hurrungane. Foto: Torfinn Weydahl

TURTRUSA

Blogginnlegget er skrevet av «turtrusa» Johanne Askim Adde på vegne av alle jentene bak bloggkollektivet TurTrusa. TurTrusa er jenter som digger tur, jenter som vil inspirere og jenter som drar på. En gjeng av jenter som alle elsker å leke ute i friluft, enten det er bratt, hardt, rolig, vått eller raskt.

Jeg begynner å forstå at jeg har levd i en boble, en boble som for første gang begynte slå sprekker da jeg deltok på en ren jentecamp arrangert av det motsatte kjønn.

Jeg er enda et stykke unna 30-årene og føler meg ikke voksen, jeg kan likevel trygt si at jeg ikke har vokst opp i en tid der rene jente arrangement eller jentekategorien har florert på nett slik det gjør i dag. Da Asbjørn Eggebø Næss og Åsmund Thorsen arrangerte jentecamp på Stryn for 4 år siden tenkte jeg at «ja dette må jo bli kult, her kan jeg sikkert få stått masse på ski sammen med andre råe jenter». Camp-konseptet har aldri appellert noe særlig til meg, men dette konseptet virket annerledes, nettopp fordi det var arrangert av gutter for jenter. Da visste jeg at jeg kom til å få mye skikjøring for penga. 

Vi var vel rundt 6 påmeldte jenter, med fire mannlige arrangører. Jeg kjente ingen, ante ingenting om verken arrangørene, deltakerne eller opplegget. Jeg husker så godt at en av jentene kom bort til meg og fortalte at hun var så nervøs fordi alle gutta var så gode på ski også var de tydeligvis ganske kjente i skimiljøet. Jeg stussa over det, at hun var nervøs og hvilken rolle det spilte om de så var kjente i skimiljøet. Hvorfor ble hun nervøs av det? Da kunne vi jo sikkert bare lære masse av dem og bli enda flinkere selv. Vi skulle jo uansett bare kjøre på ski og ha det gøy sammen, uavhengig av hvem disse arrangørene var.

Så kom det til det øyeblikket der alle sto på kanten av et lite dropp. De andre jentene virket nervøse. Åsmund dro utfor med stor fart, ingen ville følge etter. Så jeg dro på og hoppa utfor. Jeg trynte riktignok godt i bunn etter noen meter med ukontrollert høy fart. Rett etterpå gjorde alle de andre jentene det også. Det var tøft, og skikkelig moro! Vi kjørte så mye på ski de dagene at låra til slutt dirra av utmattelse. Masse ski og lite prat. Gutta var skikkelig kompis, ga råd og mye inspirasjon. De rett og slett elsket å kjøre på ski, og dette lyste frem som en rød trå gjennom hele campen. Jeg satt igjen med en god opplevelse etter min første camp deltagelse noensinne.

 Fordi den første jentecampen var en suksess, bestemte jeg meg for å bli med på camp nummer to, denne gangen på Ål. Jeg hadde fått meg nye skivenner som var gira på at jeg skulle være med. Nå var vi ikke lengre 6 jenter, men mer rundt 20 stk. Det ble ikke en suksess. For mange folk, for mye prat, for lite skikjøring og for mye venting. Det var ikke det jeg ønsket å bruke pengene mine på, og fikk dermed bekreftet mitt tidligere syn på camp konseptet. Min camp deltagelse slutta der og det ble ikke arrangert flere camper av gutta. Kanskje hadde de følt på det samme.

Dette truseinlegget handler i grunn ikke om min deltagelse på jentecamp, men mer om en egenerfaring som har fått meg til å tenke. Tenke over alt som skjer på internett, alle jentegeneraliseringene og hvordan jenter plutselig har satt seg i den nå velkjente jentekategorien. «Like a girl» har blitt et vanlig konsept og blir brukt overalt av andre jenter. Ja, jeg har til og med brukt det selv. Det er et konsept, uttrykk eller kategori som gir meg ambivalente følelser, et slags hat/elsk-forhold.

Hatforholdet handler mye om at jeg ikke helt forstår det, hvorfor vi skal generalisere oss inn i denne kategorien? Går vi ikke da i feil retning med tanke på likestillingen vi så lenge har kjempet for? Vi ønsker ikke forskjell mellom det kvinnelige og mannlige kjønn, vi ønsker at vi skal stille likt på alle områder. Samtidig må vi være ærlige nok å si at vi er født med noe ulik anatomi (#puddertilpungen / #puddertilpuppa). Personlighetsmessig burde det ikke være grunn til denne ulikheten. På samme måte som jenter er ulike er også gutter ulike. Noen liker å dra på utfor store klipper i stor fart, andre har ikke det behovet og trives best med å cruise svinger ned bakken. Alle er vi forskjellige, og vi har forskjellige personligheter og behov, helt uavhengig av kjønn. Det virker derfor litt merkelig at jentekategorien, eller ”like a girl” får så mye plass i dag, da det i utgangspunktet handler om person og ikke kjønn.​​

"

«Jeg stussa over det, at hun var nervøs og hvilken rolle det spilte om de så var kjente i skimiljøet. Hvorfor ble hun nervøs av det? Da kunne vi jo sikkert bare lære masse av dem og bli enda flinkere selv. Vi skulle jo uansett bare kjøre på ski og ha det gøy sammen, uavhengig av hvem disse arrangørene var.»

"

Nylig ble Barrett Christy kåret til årets kjører i Trans World Snowboarding’s Legend Award, der står det Our best rider is a girl. Det får meg til å lure på hvorfor ordene ”a girl” så ofte brukes i sammenheng med jenter i idrett og yrker som gjerne er mannsdominerende. Som om det skulle være en stor overraskelse, noe som ikke er vanlig eller utrolig at en kvinne skulle få til? Det er viktig og bra å vise fram jenter som kan være rollemodeller. Men sammenligner du deg eller ser du opp til personer kun med samme kjønn? Definerer du deg som en jente/gutte snowboarder og ikke bare som en snowboarder? Er ikke årets beste snowboarder bare en snowboarder som har utmerket seg det siste året, uansett kjønn? Hadde det ikke vært rart hvis det sto: ”Our best rider is a boy”?

Jeg har mange tanker og følelser rundt jentekategoriseringen både når det gjelder ”a girl”-reportasjer, jentecamper, skredkurs for jenter, sykkelcamp for jenter, surfecamp for jenter, turjenter og så videre. Den positive delen og elsk-forholdet til kategoriseringen handler mye om at jeg blir ekstra inspirert når jeg ser jenter gjøre kule ting. Ved at kun jenter samles ser det ut til at flere jenter blir synlige og det er enklere å få et innblikk i at det finnes mange jenter der ute. Samtidig åpner det for muligheten til å finne andre venninner som er interessert i det samme som deg. Jeg har forøvrig aldri kjent meg igjen i uttalelser som «jenter har lettere for å pushe hverandre når de bare er jenter», eller «det er mer stress med gutta på tur» «ser du en gutt hoppe, er det lett å si at du ikke trenger å pushe siden han er gutt». Alle disse uttalelsene er tatt ut fra jentecamper arrangert av jenter, og jeg mener det kommer noe uheldig ut.

Er det virkelig slik at mange jenter syns det er mer stress med gutta på tur? Eller spiller det i grunn ingen rolle om vi er gutter eller jenter sammen på tur så lenge man er venner? Bilde er fra en fin tur med kompiser i Hurrungane. Foto: Torfinn Weydahl​

For meg personlig har det aldri handlet om jenter vs. gutter. Mine venner vet hva jeg er kapabel til, og dersom en gutt hopper utfor en skavl er det vel ingen grunn til at jeg ikke skal gjøre det, bare fordi jeg er jente hvis ferdighetsnivået mitt tilsier at det er forsvarlig? Er jeg på tur i fjellet sier jeg i fra dersom magefølelsen min er feil uavhengig av om jeg er sammen med gutter eller jenter. Hvorfor dette skal være så mye vanskeligere med en kompis enn med ei venninne forstår jeg ikke. Da handler det vel mer om at du ikke har de rette folka med deg på tur enn at ”det er mer stress med gutter på tur”. Jeg sier det igjen, dette handler ikke om kjønn men personlighet, og det blir derfor så motstridende at vi aktivt setter oss selv i en jentebås.

​Gjennom min deltagelse på jentecamp fikk jeg et innblikk i en annen side enn den jeg selv har levd i. Nemlig at jenter har lettere for å gjøre ting når andre jenter har gjort det. Da Åsmund droppa skavlen på Stryn hadde ingen av de andre jentene trua på at de skulle klare det. Men når jeg hadde hoppa den og tryna i bunn var det plutselig ok for de å prøve. Det er fascinerende. 

For mange jenter vil nok lista for å melde seg på en jentecamp være lavere enn en kombinert camp for begge kjønn, det er både tryggere og mer komfortabelt. Det er derfor bra at det finnes slike tilbud, som forhåpentligvis får flere jenter ut enten det er på sykkelen, i fjellet eller i bølgene. For det er jo det vi ønsker, masse tøffe jenter der ute som gjør det de liker best. Samtidig må vi passe oss litt for den voksende bruken av jentekategorien der vi noe ubevisst isolerer oss fra gutta og lager forskjellen mellom oss større. Vi ønsker jo en utvikling der jenter og gutter stiller likt, og jeg mener vi vanskeliggjør dette dersom vi bare er jenter sammen hele tiden. Jeg kommer nok alltid til å ha et hat/elsk forhold til bruken av ”a girl”, men kanskje må vi slutte å bruke dette uttrykket dersom vi ønsker likestilling.

"

«Vi ønsker jo en utvikling der jenter og gutter stiller likt, og jeg mener vi vanskeliggjør dette dersom vi bare er jenter sammen hele tiden. Jeg kommer nok alltid til å ha et hat/elsk forhold til bruken av ”a girl”, men kanskje må vi slutte å bruke dette uttrykket dersom vi ønsker likestilling.»

"

Jeg har ingen klar konklusjon rundt dette temaet, og innlegget er bare en personlig tanke og ikke en fasit. Her finnes det nok mange meninger, egne erfaringer og tanker. Vi i TurTrusa er jo selv en gjeng jenter med et felles engasjement om å inspirere. Vi ønsker ikke å samle jenter fordi jenter gjør det best når de kun er jenter. I stedet har vi et ønske om å vise at det finnes masse tøffe jenter der ute som gjør det de liker best med stil og et smil om munnen. Enten det er å henge høyt i en fjellvegg, vente på den perfekte bølgen, leke på sykkelen eller i snøen med ski eller snowboard. Trenger det å være så kompelisert og kategorisert når det i grunn er så enkelt? Vi ønsker å oppfordre alle jenter til å bli bevisst rundt temaet og ikke sette seg selv i bås ved å tenke at du ikke kan dersom det er gutter til stede. Vis kompisene dine at du også gjerne er med på tur og dropp jentekortet(den såkalte uskrevne regelen som sier at det er greit å la være når det er gutter til stede), dette kortet eksisterer ikke. Og for all del bli med på rene jentearrangement dersom det er det som skal til for at du kommer deg ut, desto flere tøffe jenter der ute der ute desto bedre!

Avslutningsvis kan du jo tenke over om du er en TurTruse som ønsker å stille likt med det motsatte kjønn der jenter og kvinner blir omtalt med navn og ikke ”a girl”? Kanskje bør du bytte ut hashtagger som #likeagirl med #likeasnowboarder. Eller nei, du kan bare gjøre det enkelt og droppe hele jente-hashtag-greia.

#TurTrusa #puddertilpanna

Og forresten....hadde det vært greit for oss dersom gutta hadde egne arrangement og instagram-brukere kun for gutter eller ville vi oppfattet det som kvinnediskriminerende? 

LES OGSÅ: Portrettet – Camilla Ianke

LES OGSÅ: Kronikk – Uansvarlige jenter?


 
 
VIS KOMMENTARFELT

Gikk du glipp av?

Les de siste sakene om utstyr

GUIDE: FELLESKI

GUIDE: FELLESKI

Velkommen til en ny og enklere langrennsverden.

Test av teleskopstaver

Test av teleskopstaver

Stavene er en viktig del av skiutstyret, men får gjerne lite oppmerksomhet. UTE har testet 10 ulike teleskopstaver for topptur, og kunne avdekke store forskjeller.

Test av vinterløpesko

Test av vinterløpesko

Med pigger under løpeskoene, blir det mulig å få glede selv av holkeføret.

10 tur-apper

10 tur-apper

Om du ikke sverger til Pokémon-jakt, finnes det mange andre apper som er kjekke å ha med på tur og som kan få deg ut.

Her er årets sykkeltrender

Her er årets sykkeltrender

Sykling har aldri vært mer i skuddet enn nå, men hvilken sykkel skal du velge? UTEs sykkelekspert Sjur Melsaas guider deg gjennom jungelen.

Den egentlige smøretabben

Den egentlige smøretabben

Det har gått sport i å smøre perfekt for dagens føre. Likevel kan den største tabben være gjort før du forlater smøreboden.

Les de siste sakene fra Magasin

Kullos - luktfri, usynlig og dødelig

Kullos - luktfri, usynlig og dødelig

Hvordan kan en primus være trygg det ene øyeblikket og bli en dødsfelle når du setter en kjele over?

Et skjebneår for reiselivet

Et skjebneår for reiselivet

Den etiske siden av reiselivet byr på større utfordringer. Stadig flere reisende har begynt å reflektere over hva man kan gjøre, skriver Arild Molstad i denne kronikken.

Primus-middag

Primus-middag

All mat kan lagast på primus ute, men her skal du få nokre heilt nye oppskrifter til utprøving.