Skogspilegrimen

Ti prosent av den norske skogen skal være vernet innen 2025. I dag er tre prosent er vernet, og skogbiolog Trude Myhre synes det går for sakte. Hun gikk fra Oslo til Trondheim for å få opp farten.

Sist oppdatert 24. oktober 2017 kl 08.00
SKOGSPILEGRIMEN: For å nå Stortingets vedtak om 10 prosent skogvern må budsjettet økes til en årlig norsk skogvernmilliard, på samme måte som regjeringen bruker tre milliarder til tropisk regnskogsvern årlig, sier biolog Trude Myhre.
SKOGSPILEGRIMEN: For å nå Stortingets vedtak om 10 prosent skogvern må budsjettet økes til en årlig norsk skogvernmilliard, på samme måte som regjeringen bruker tre milliarder til tropisk regnskogsvern årlig, sier biolog Trude Myhre.

Hvorfor er det viktig å verne skog?

– Både i Norge og i resten av verden finnes det største artsmangfoldet i skog, samtidig lever også de fleste utrydningstruete artene i skog. De sliter i mangel på gamle og døde trær, som er en mangelvare fordi 75 prosent av skogene våre er flatehogd og gjort om til granplantasjer. Slike plantasjer er som biologiske ørkener uten liv og der kan ikke de utrydningstruete artene leve. Derfor er skogvern Norges viktigste naturvernsak og jobb nummer en for å redde naturmangfoldet i landet vårt.

Hvor ligger den største motstanden, slik du ser det?

– Det er egentlig ingen motstand mot økt skogvern, men som Skogeierforbundet pleier å si: «Alle er enige om skogvern, det eneste som mangler er pengene». Skogvern koster, fordi skogeierne må få god erstatning for å gi fra seg skogressursene sine til vern – så uten en årlig skogvernmilliard vil skogvernet fortsette i sneglefart som nå, og vi vil ikke nå Stortingets vedtak om 10 prosent før jeg er pensjonist. Det er skummelt, fordi mens miljødepartementet har for lite penger til vern, så har landbruksdepartementet mye penger til å subsidiere skogeiere til å hogge nettopp de siste ikke-flatehogde gamle naturskogene som egner seg for vern. Vi har så få igjen av slike områder at om ikke vi verner alle må vi restaurere skog for å nå målet.

Ordningen med frivillig vern fungerer godt, sier politikerne. Gjør den ikke?

– Jo, ordningen fungerer superbra! Frivillig vern er en genial ordning der skogeierne selv tilbyr skogen sin til staten for vern, i stedet for at myndighetene trer vernet ned over hodet på grunneierne. Det gjør at det i dag ikke er konflikt rundt økt skogvern, i motsetning til før da det var skyttergravskrig mellom skognæring og naturvern. Nå er det en fryd for alle parter å jobbe med skogvern!

Hvordan synes du norske skog- og grunneiere bidrar til å forvalte skog på en bærekraftig måte?

– De fleste skogeiere er opptatt av å levere skogen sin i god stand til sine etterkommerne. Det problematiske er at skogbruket er innrettet på å bare drive flatehogst, noe som verken er bra for naturmangfoldet, klima eller friluftsliv. Derfor ønsker miljøorganisasjonene i Norge et strengere regelverk for et bærekraftig skogbruk, slik at skogbruket kan bli en natur- og klimavennlig del av det fornybarsamfunnet vi alle ønsker oss. Dessverre er vi langt fra det i dag, men heldigvis er vi i gang med forhandlinger om nye regler for skogsertifisering sammen med skognæringa og det blir spennende å se om vi kommer i mål!

Beregninger viser samtidig at vi har tre ganger mer skog nå enn før krigen. Samtidig kryper tregrensa kryper oppover fjellsidene. Kan du forklare oss balansen mellom behovet for hogst og vern?

– Ingen tvil om at tregrensa stiger, og mye tyder på at vi står midt inne i klimaendringene. Men samtidig som vi får flere trær fordi skoggrensa strekker seg oppover, plantasjeskogene vokser og kulturlandskapet gror igjen fordi beiteressursene ikke holdes i hevd, er kun 2,4 prosent av skogen vår eldre enn 160 år. Det tallet er ekstremt lite og viser hvor utrolig viktig det er å redde resten.

Kom det noe konkret ut av turen din?

– Ja, alle partiene jeg har snakka med ønsker å øke skogvernet og budsjettet til skogvern. Jeg har møtt så mange fine folk! Både skogeiere, naturvernere, biologer, skogeierorganisasjoner, politikere og journalister! Siste dagen ble vi et helt tog av mennesker. 

LES OGSÅ: Jeg leter etter noe

Trude Myhre

trude myhre

Trude Myhre jobber som skogbiolog i WWF.

LES OGSÅSkogens uro

Publisert 24. oktober 2017 kl 08.00
Sist oppdatert 24. oktober 2017 kl 08.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Utemagasinet.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo | Tlf: 21 95 14 20

Ansvarlig redaktør: Erlend Sande | Nyhetssjef: David Andresen Vesteng  | Journalist: Gunhild Aaslie Soldal | Tips til redaksjonen

Kommersiell leder: Alexander Hagen | Daglig leder: Anne Julie Saue