Løpet i Hornindal i Sogn og Fjordane er ansett for å være det hardeste fjelløpet i Norge. Til gjengjeld er omgivelsen blant de flotteste, med en blanding av lavland og høyfjell og utsikt til Sunnmørsalpene, kysten og mot fjellmassivene rundt Jostedalsbreen.

Hornindal Rundt

Frøene til fjelløpet Hornindal Rundt ble sådd sommeren 1970, da idrettslaget begynte å sette opp trimposter oppe i fjellet. Så lot noen det gå sport i å gå innom alle postene i løpet av et døgn, og dermed var løypa for Hornindal Rundt lagt. Den er 75 kilometer lang og har til sammen 5600 høydemeter stigning. Løpet har vært arrangert siden 2010. Løyperekorden på 10 timer, 10 sekunder og 52 sekunder tilhører Ola Hovdenak. De som ikke orker en fullt så lang løype kan velge en versjon på 38 kilometer. 

www.hornindalrundt.no

Sunnmøringen Martin Hauge-Nilsen har vært med i alle utgavene av løpet så langt og stiller til start for femte gang på lørdag.

– Hvorfor løpe Hornindal Rundt?

– Det lurer jeg også på noen ganger, spesielt underveis, men etter man er kommet i mål så blir det ofte gullfisktendenser og man har raskt glemt hvor hardt det er. Men hovedgrunnen til at jeg velger stille til start på en slik type konkurranse er ønske om å klare noe som ikke alle klarer, noe som er ekstremt, sier han.

Han startet med å bruke nesten 17 timer i 2010 og har pers på 14 timer og 10 minutter fra 2012. Det er fire timer etter løyperekorden, men godt oppe på lista likevel. Folk har fullført på opp til 28 timer. 

– Målet mitt har alltid vært å gjennomføre og da blir sluttiden ikke så viktig. Men å løpe i mørket er ikke så trivelig, så jeg passer på å komme i mål før det, sier Hauge-Nilsen, som skryter av proffe arrangører.

90 frivillige er med på å arrangere løpet, noen av dem bor i telt ute i løypa natta før. Antall deltakere har økt fra 31 det første året til 101 i fjor. I år var 164 påmeldt et par uker før løpet, og inkludert «kortdistansen 38 kilometer» var deltakerantallet oppe i over 300.

TIPS TIL LANGE FJELLØP

1. Bruk gjerne drikkepose, putt oppi energitabletter undervis når du fyller vann i elver. 

2. Et typisk triks fra erfarne maratonløpere er å teipe brystvortene.  Det gjelder også når du skal løpe lenge i fjellet.

3. Bytt sokker og sko ved halvveis løp. Det er en helt fantastisk følelse å få på seg tørre sko etter mange timer med våte bein. 

– Hva er den viktigste forskjellen på dette og et annet langt løp, for eksempel et maraton?

– Jeg har løpt maraton en par ganger og Hornindal Rundt blir noe helt annet.  På en maraton kan man slurve litt med væske og mat inntaket men det kan man ikke på et så langt løp. Da blir det vanskelig å fullføre.

– Hva driver deg til å stille år etter år?

– Si det, at det blir et nederlag å bryte tradisjonen, kanskje? Nei, det er en fantastisk følelse å fullføre. Kjenne at kroppen er sliten, men samtidig full av adrenalin etter å ha vært ute og gått og løpt i så mange timer. 

Favoritt i årets løp er Didrik Hermansen, som har dominert norske terrengultraløp og har VM i 2015 som mål. Han får konkurranse av blant andre forårsvinner Kristoffer Normark fra Sverige. Et stykke bak disse vil Martin Hauge-Nilsen etter all sannsynlighet komme i mål. Under bildet kan du lese hans egen skildring av hvordan det er å løpe Hornindal Rundt. 

I MÅL: – Det er en fantastisk følelse å fullføre, sier Martin Hauge-Nilsen. Foto: Olav Engen

«Det hele startet i 2010, da løpet i juni ble arrangert for første gang. . Løpet er 75 km langt, har en total stigning på 5 600 meter. Ved å sjekke ut nettsiden og snakke med lokale om løpet fikk jeg vite mer om hva slags løp dette er men hva som kom til å møte meg viste jeg ikke. Siden jeg har erfaring fra ulike løp som blant annet triatlon og fjellturer regnet jeg med at det ville gå fint.

I forberedelsene inn mot løpet var det mye fokus på mat og drikke. Hvor ofte skal man spise og hva går ned når man er sliten. De fleste som har deltatt i lange løp vet at det å få i seg nok tilstrekkelig mat og drikke er en stor utfordring. I sekken hadde jeg pakket brødskiver, seigmenn, sjokolade, potetgull og karbohydrater i tablettform. Mentalt begynte jeg og forberede meg på at det ville bli oppturer og nedturer underveis.

Dagen kom da jeg og mange andre stod på startstreken. Eliten starter som alltid i et forrykende tempo men tenkte det er viktig å ikke la seg friste ved å følge de. Det er et langt løp som viktig å disponere kreftene. Prøver å ha som hovedregel å spise en gang i timen men utfordringen er å klare det utover i løpet. For å holde motivasjonen oppe når det er tungt prøver jeg å tenke på alt som gjør meg glad. Det er partier av løypa som er tøffere enn andre og da er det viktig å holde motet oppe. Siste stigning før det går ned til mål for halvt løp ved Horndøla bru er knall tøff. Det er fra kontrollposten i Sandgrova og til Muldsvorhoret (900 moh.) Der er det jevnt bratt og et part som er klyving.

Selv om det naturligvis blir noen mentale nedturer blir det også noen oppturer. Heldigvis! En av de men som heldigvis logisk nok skjer ofte er når man kommer til en post. Da får man en ny motivasjon til å fortsette til neste.  Det å nå Horndøla bru og halvt løp er også motiverende selv om man er sliten da. Etter man får i seg varm mat og byttet sko er det bare å gyve på videre.

De siste to kilometerne er på asfalt. Asfalt har aldri vært så hardt før. Å løpe på asfalt etter ca 14 timer kan sammenlignes med å løpe på ei spikermatte. Hvert skritt er smertefullt og lysten til å gå har aldri vært større, men man kan ikke stoppe.

Dagene etter løpene har jeg som regel ikke kjent så mye i beina. Men i uka etter, da kjennes det at jeg har løpt Hornindal Rundt.»

PANORAMA: Fra Sætrehornet med Hornindalsvatnet til venstre.