Skredsenter med tippemidler

Trygve Sunde Kolderup

Torsdag 24. juni 2010 kl.16:02

Snøskred i Troms. Foto: Aadne Olsrud

Glem sommeren et lite øyeblikk og hør på denne gode nyheten: I slutten av april inngikk Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) et samarbeid med Meteorologisk institutt om en avtale som skal gi Norge et forbedret varsel for snøskredfare fra vinteren 2012/2013. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i mange år kjempet for en detaljert, regelmessig skredvarslingstjeneste i Norge, og svarte umiddelbart med at det burde være mulig å få tjenesten operativ enda tidligere. Det er gode nyheter for UTE-lesere som liker å ferdes i fjellet om vinteren.

I årets skisesong har fem personer mistet livet i skred i Norge. UTE er overbevist om at en skredvarslingstjeneste vil være med på å forebygge skredulykker. Varslingstjenesten vil kunne formidle skredkunnskap som gjør det lettere for folk å ferdes på en tryggere måte i vinterfjellet. Det fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, har en slik skredvarslingstjeneste. USA, Canada og alpelandene er ledende, men også i land som Tsjekkia, Skottland, Spania og Polen er det mulig å få detaljert og oppdatert skredvarsel om vinteren. Skredvarslingssentrene bidrar til å sette fokus på trygg ferdsel i naturen og erfaringene fra landene med en slik varslingstjeneste er at det er mulig å redusere antall ulykker gjennom forebygging og bedre varsling. Til tross for at det er langt flere mennesker på ski i Alpene i dag enn det var for 20 år siden, omkommer det ikke flere mennesker i skredulykker. 

For rundt fem millioner kroner årlig mener NGI at de skal kunne klare å etablere en tilfredstillende norsk skredvarslingstjeneste. Om det etableres et eget fysisk senter eller ikke, er de i første omgang ikke så veldig opptatt av. Det fokuseres i stedet på etableringen et nett av pålitelige observatører og gode rutiner for rapportering og innsamling av data. UTE mener likevel at et fysisk, nasjonalt senter for skredvarsling vil være positivt, og at det bør være en ambisjon om å samle all informasjon om skred på et sted. En slagkraftig ordfører i Tromsø, Lyngen, Rauma eller Sogndal nå bør gripe sjansen – sette av penger på kommunebudsjettet og søke om tippemidler fra Norsk Tipping. Den statlige spill-monopolisten fordelte i fjor 1,6 milliarder kroner til allmennyttige formål i Norge. En stor andel av selskapets overskudd fordeles hvert år til idrett, kultur og humanitære organisasjoner. Med hjelp fra driftige lokalpolitikere, fikk idretten i fjor nesten 700 millioner kroner til blant annet ishaller, kunstgressbaner, golfbaner og svømmebasseng. Bare drøyt ti av de 700 millionene gikk i 2009 til anlegg knyttet til friluftsliv i fjellet. De neste par årene bør noen av disse millionene settes av til etableringen av et norsk skredsenter. 

Klimaendringer gjør det også nødvendig å få mer spisskompetanse på området. En forskningsrapport fra SINTEF viste at samfunnet sparer flere hundre millioner kroner på å få flere nordmenn til å bruke naturen. For turistnæringen, redningstjenesten og bilister på rasutsatte veier, vil det være en trygghet at Norge har en best mulig landsdekkende skredvarsling. 

Hvis det søkes om Tippemidler til etableringen av et norsk skredsenter, handler spørsmålet til syvende og sist om hvor mange som må dø i fjellet før Norge prioriterer en skredvarslingstjeneste framfor en ny  ishockey-hall. UTE mener valget er enkelt.

 
TRYGVE