Under lokket på topptursekken

Trygve Sunde Kolderup

Søndag 21. februar 2010 kl.11:02

Foto: Matti Bernitz

Det hele startet etter noen toppturer på våren hvor jeg gikk hjemme i fra uten lue og hansker. Temperaturen var god og humøret på topp. Midt på fjellet oppdaget jeg til min store skrekk at jeg hadde glemt begge dele hjemme på hylla. Uflaks sier du kanskje. Nei, ikke når det skjer to ganger etter hverandre på kort tid. Da er det noe annet som ligger i bunnen.

Tankene surret rundt i hodet og jeg la sammen hva jeg bruker på elva om sommeren og opplevelser jeg har hatt på tur. Jeg kom fram til at førstehjelputstyret mitt skulle inneholde følgende ting: En tørrbag med ullundertrøye, ullvotter, lue, små plastikkposer og en svartsekk. ”Ja, men det har jeg jo med alltid på tur” er det mange som har svart meg etterpå. Jo, det kan være sant, men vet du at du har det med? Tja, jo.

For meg er det viktig at det er lett å se at jeg har det, og at jeg vet at det er tørt de gangene jeg skal bruke det. Ved å kaste et lite blikk i sekken min vet jeg nå at jeg har det med. 

I ettertid er det dette som jeg har hjulpet flest med. Veldig ofte er det noen som har glemt våttene sine, eller har ei bløt lue. For ikke å snakke om alle de jeg har lånt bort ei tørr trøye til. Jeg ser på dette som mye viktigere førstehjelp enn å sett plaster på et sår. Med untakk av behandling av noen gnagsår har jeg aldri brukt det medisinske førstehjelpsutstyret. Svartsekken bruker jeg som isulasjon eller regnfrakk. Hvis en person skader seg trer jeg svartsekken overkroppen, og surrer godt igjen. Da har jeg plutselig fått en meget effektiv dampsperre som hindrer at kroppen blir avkjølt.
Det samme bruker jeg de små posene til, men da som oftest på beina. Veldig, veldig ofte har jeg opplevd å gå tom for poser fordi folk blir bløte og iskalle på beina. En plastikkpose utenpå sokkene hindrer veldig fort dette. Dermed kan alle være tørre og varme på beina.

Av lege og toppturentuiast Camilla  Cecilie Underland har jeg fått følgende råd vedrørende det medisinske førstehjelputstyret: Det mange tenker på først og fremst er skader, og det er derfor viktig å ha med et lite medisinsk førstehjelpsskrin som man er godt kjent med. Dette skal være lite og lett og ikke ta opp stor plass. Man bør også alltid gå igjennom og suplimentere det med nye ting derson det har vært i bruk. Husk! Vanlige ting skjer oftest, og ha derfor med ting du har gjort deg erfaring med at du trenger fra tidligere turer. Et førstehjelpsskrin bør bestå av noen kompresser, engangshansker, saks, pose til avfall, rensevann, støttebandage, gnagsårplaster, pinsett, paracet/ibux (fint å bruke i kombinasjon for god smertelindrende effekt), eventuelt dispril ( ved brystsmerte), zyrtec ( ved allergiske reaksjoner) og druesukker (ved lavt blodsukker). Mat/drikke er ogå viktig, hovedsaklig dersom man går seg tom, men man skal være forsiktig med å gi noe særlig oralt til skadde personer. Til slutt må man ikke glemme mobiltelefon!

Noe som ikke må ligge i sekken er sender/mottaker. Den må være på kroppen, og kunne håndteres sammen med spade og søkestang. De to siste tingen bør ligge lett tilgjengelig i sekken slik at de er oppe på et blunk. Sekken er noe av det første som blir rivd av om man blir tatt av skred. Dermed blir det meget feil å ha sender/mottaker der, og da sjansene for å bli funnet ved en skredulykke blir kraftig redusert. Om sekken ikke er riktig justert og tilpasset ryggen fører den fort til skade. I første omgang gnagsår og såre skulder. På lengre sikt ødelagt rygg og knær. For bedhandlig av gnagsår finnes det mange måter og råd. Lege Camilla mener det viktigste man kan gjøre, er å forebygge det. Ved å bruke godt tilpasset og inngått fottøy, samt å holde føttene tørre. Dersom man merker at huden blir sår og rød, er hennes erfaring at kompid gnagsårplaser fungerer bra. Jeg har litt annet syn og mener at sårsalve (Basemysin) og sportstape fungerer vel så bra. Forventer jeg å få gnagsår smører jeg bare litt sårsalve på aktuellet stedet og trekker sokken godt på. Hvis jeg ikke har sårsalve bruker jeg smør eller en fet krem/vaselin. Om jeg får sår tar jeg på litt krem og en god tapebit over. Vips så merker jeg ikke noe til det. Føttene er forskjellige. For noen fungerer den ene metodenbedre enn for andre. Gå ut og prøv, og fin din mate å behandle gnagsår på .

Av friluftslivlærer Bjørn Michaelsen fikk jeg tipset om å ha med meg en lett dunsovepose og et liggeunderlag på hver tur. Dette i stedet for vindsekk og dunjakke. Hvis været kommer fort på eller et turmedlem blir skadet er det alltid godt å kunne krype ned i soveposen. Den trenger ikke være stor, men en lett dunsovepose vil gjøre underverker om uhellet er ute. Det har jeg selv prøvd ut, og erfart at er veldig bra tips. I tilleg skaper et langt godt liggeunderlag bra hygge på tur når lunsjen skal fortæres. Hyggen har som sagt alt å si for turen, og må prioriteres meget høyt. Noe som er like viktig er at alle får bli med på turen selv om utstyret går i stykker. Hvor kjipt er det ikke at noen ikke får bli med opp til godtoppen når pudderet leker med knærna fordi en binding har gått i stykker. Litt ståltråd, sølvtape, Leatermann og 3 meter med småtau kan gjøre underverker. Det har reddet flere av mine turer, og faktisk holdt i flere dager. 3 m småtau kan også brukes til å lage skikjelke. Men av og til blir det lagt igjen. Da er det viktig å ta med seg en ting.

Førstehjelp er ikke hjernekirurgi. Det er mye man kan gjøre som ikke krever det meste av utstyr. Ved en skade er det viktigste du kan gjøre å forholde deg rolig, snakke/berolige personen, sørge for å holde den skadde varm/tørr og i ly, samt stoppe blødninger, sørg for å heve skadestedet. En skadd person bør helst ikke ligge direkte mot marken men på et tørt og varmt sted. Søk ytteligere hjelp dersom behov for det. Det som er like viktig som å ha noe i sekken, er å ha noe i hodet!