Tips til fjellski-kjøp

Planlegger du hytte til hytte-tur i påsken og trenger nye ski? Nå er fjellskiene blitt bredere og stadig flere velger støvler av plast. Les UTEs fjellski-guide her!

Trygve Sunde Kolderup

(18.03.2009 08:30)

 

kommentarer (1) | print | RSS | Tips

Foretrekker du å nyte en rolig skitur utenfor preppa løyper i fjellheimen, befinner du deg også i den rolige enden av utstyrsmarkedet

– Det er nok ikke på fjellski at produsentene pøser inn mest investeringskroner om dagen. Nedoverskimarkedet har flere nyvinninger å by på, men noe skjer da her også, sier Christian Bugge, som leder skiavdelingen hos Platou Sport i Bergen. Byen mellom fjellene har mange fjellski-entusiaster. Denne sesongen vil mange av dem skaffe seg litt bredere ski og kanskje bytte ut lærstøvlene med plast. For langrennsfolket spesialiserer seg: De velger smalere og lettere ski i løypene, og feitere versjoner når de forlater sporet.
– Det er ikke bare nedoverskiene som har vokst i bredden de siste åra, også fjellskiene legger på seg, forklarer Bugge.
–  Klassikeren Fischer E99, for eksempel, er nå avløst av 109-modellen som er bredere, flatere i spennet og mer innsvingt. Den blir mer som en felle-ski som kan smøres – og er svært populær for de som vil gå fritt til fjells.
– Hvorfor vil folk ha bredere fjellski?
– Det handler om at de vil ha bedre kontroll når det går nedover, og at de synes den fordelen er verdt noen ekstra gram når det går bortover og oppover.
 Hva er alternativene til Fischer, som har mye av dette markedet?
– Det skjer mye hos Åsnes etter at de ble kjøpt opp av Skigutane på Voss. Modellene Amundsen og Ingstad er de bredeste du får hvis du fortsatt vi beholde et godt smørespenn på skia. Nansen er 56mm på midten og 76 i tuppen, mens Amundsen er en centimeter smalere i tuppen. Disse kan du også få levert med kortfeller som kun dekker smørespennet – altså midtpartiet av skia. Dette er en nyhet som Åsnes har patentsøkt.
– Hvordan virker slike kortfeller?
– Fellelåsen klikkes fast i egne spor som er frest ut på oversiden av skiene, og er et alternativ til å smøre skiene i kupert terreng med mye opp og ned. Gli- og styreegenskapene beholdes, så du slipper å ta dem av i nedoverbakkene. Langfeller har ekstra grep oppover, men må som kjent demonteres før det går ned igjen. Men er det virkelig bratt, vil de fleste velge langfeller for å ha mer kontroll.
– Hva er ståa når det kommer til bindinger?
– Her er det fortsatt to systemer som dominerer: På turski er det NNN BC-systemet (New Nordic Norm Back Country) som gir det største utvalget i turstøvler, og som foretrekkes av de som prioriterer flatmark like mye som utforkjøringer. Her er det en tverrstilt bøyle under tåa som sørger for kobling mellom ski og sko.

Så har vi også gode, gamle 75mm-bindinger, der den brede såletuppen skyves inn – og du gjerne også har hælkabel i tillegg, som på de utgående Chili og Riva-bindingene fra Rottefella. Kort sagt gir 75mm-bindingene mer stabilitet for nedoverkjøring, mens BC-bindingene er best bortover.
– Hva skjer på skofronten?
– Ikke stort, må det innrømmes. Tursko for BC-bindinger har etterhvert fått mer finesser, med mer neopren og tekniske stoffer. Men storselgerne hos oss er fortsatt lærsko-klassikerne Crispi Mountain og Crispi Sydpolen. Likevel ser vi at stadig flere etterhvert forsøker seg på mer stabile plastsko, som Scarpa T4 – en lav versjon av de høyere telemarkstøvlene fra Scarpa.  Den har en veldig fin gåflex, selv om den kan se voldsomt stor og stiv ut ved siden av de trauste alternativene.. En lærstøvel er dessuten mer følsom for både impregnering og slitasje, mens en plastsko oppfører seg likt gjennom hele skoens levetid. Likevel skal det ofte litt til for å overtale en traust vestlending til å velge plast framfor lær, når han har pusset og stelt med sine gamle lærsko i årevis.

Kommentarer hentet fra forum

Du må være logget inn for å kommentere...

18.03.2009 20:29 skrev Spiser_ikke_gris

Fjellski

Hade være moro litt bilder her såå mann sehr litte otstyr ok.vet ikke alltid hva som er i tekst. bilder ja.