Noe lurt, noe ikke så lurt... UTE-lederen 4/5.

Trygve reiser en viktig problemstillinger i siste UTE-leder, men jeg har noen kommentarer, og noe jeg er uenig i.

Innledningsvis: Trygve viser til ”et villreinforbud forvaltningsmyndighetene innrømmer at kan virke meningsløst” –tenker du på mine kommentarer til saken om The Mountainguide i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, gjengitt i et tidligere nummer, drar du utsagnet mitt ”en smule” langt.
Det jeg sa, og som du den gang siterte korrekt, var at det kan virke ulogisk at DNT har lov til fellesturer uten søknad, mens andre, kanskje mer kompetente, må søke om samme tur og kanskje får nei. Dette er noe helt annet enn at aktivitetsregulering av hensyn til villreinen er meningsløst. Det er det ikke, ikke har jeg sagt det, og ikke har jeg sett noen andre fra forvaltninga som har sagt det heller. (Rent semantisk betyr ”villreinforbud” forresten ”forbud mot villrein”, det mente du neppe …)

Det trengs representanter for ”de nye aktivitetene” også fordi vi i forvaltningen trenger noen å. forholde oss til – og som kan formidle informasjon og synspunkter begge veier. Sånn sett er initiativet velkomment. Dette så vi i verneplanarbeidet på Dovrefjell, verken i høringsfasen av vernet eller i arbeidet med forvaltningsplanen var det mulig å få kontakt med terrengsykkel- eller hundekjøringsinteresser, selv om vi prøvde (kiteing var i sin helt spede barndom og en i praksis ukjent aktivitet). Vi prøvde å få kontakt med miljøene fordi organisert hundekjøring og sykling er forbudt i nasjonalparken utenom traseer vist i forvaltningsplanen. Da var det jo et påoeng å få traseer inn i planen…
Resultat: Ingen traseer for hundekjøring, noen få for sykling, fordi noen av oss som jobbet med forvaltningsplanen syklet selv og la inn de få traseer vi viste var i bruk og uten konflikt. (Disse framgår av Ugland ITs turkart for Dovrefjell.) Sykling utenfor angitte traseer er for øvrig forbudt i mange nasjonalparker, både norske og utenlandske. Slik har det vært i mange år.

Trygve vil ha ”en miljøorganisasjon på friluftslivets premisser” – det er fint. Men også en som ikke ”på bekostning av menneskelig aktivitet kjemper for å bevare villrein-trekk, hekkeområder for fugl eller sjeldne padder.” Du skriver altså at du vil ha en organisasjon som skal trumfe gjennom interessene til det nye friluftslivet uten vilje til å ta hensyn til miljøet. Er det det du mener, egentlig? Svært trist, i så fall.

Jeg fortsetter å sitere:””Norsk friluftsliv er ikke tjent med at
- bølgesurfing forbys på steder der oljetankere fullastet med potensielle miljøbomber passerer.” Når oljetankeren grunnstøter, er selvsagt den økologiske katastrofen enorm. Men så lenge et skip går i leia, er det godt mulig at surferen er en større trussel mot fuglelivet. Det er ikke slik at vi kan overføre våre egne sym- og antipatier til dyreverdenen og tro dyra reagerer som oss. ”Donner, blitzen, bomben und granaten” bryr ikke villreinen så mye om, nettopp fordi bomber og granater ligner på lyn og torden, noe som reinen ikke oppfatter som trussel. Folk oppfattes derimot som potensiell predator, enten de er på jakt eller på tur. Og det er dette vi må prøve å forvalte ut fra.

”- at noen utestenges fra en nasjonalpark fordi guiden tjener penger på virksomheten.” Igjen en vridning av fakta, det er noen tradisjonelle organisasjoners særstilling i regelverket som gjør at de ikke trenger søke, ikke om de tjener penger eller ei. Om dette er riktig, er en annen sak.

Rekruttering til friluftsliv – også nye former – kan utvilsomt styrke naturvernet. Men det trenger ikke gjøre det. Bare om utøverne også er glade i naturen, ikke bare aktiviteten, ser på naturen som noe mer enn en arena for å ha det gøy, holder dette ønsket stikk. Det det dessverre ser ut til, og som jeg synes deler av lederen din gir uttrykk for, er at noen utøvere av ”nye aktiviteter” gir blaffen i om det de gjør har skadevirkninger for naturen eller for andre brukere. Konflikt knyttet til sykling i Oslomarka er et eksempel. Istykkersykling av vikinggravfeltet i Oppdal nylig et annet.
Nå er det jo samtidig de organiserte delene av miljøet som gjør en viktig innsats for å få utøverne til å oppføre seg skikkelig, det har vi sett i begge disse sakene. I Driva ser vi at kano og kajakkforbundet har gjort en bra jobb for å få utøverne til å følge opp desinfiseringspåbudet (Gyro i elva, smittefare.). Derfor bekymrer meg mer for manglende organisering enn det motsatte. Og faktisk er jo organiseringen der for noen av aktivitetene som sykling og padling. De som er organisert, kunne jo hjelpe de øvrige med å lag en feles overbygning.

Det er viktig å delta i høringsrunder, men det krever ikke all verdens tid og kompetanse. I fm. med utarbeidelse av en forvaltningsplan, vil spørsmålet til friluftsinteressene først og fremst være hvor, når og hvordan utøver dere aktiviteten, nå og planlagt? Å besvare det burde være overkommelig. Vi i forvaltningen er kanskje ikke flinke nok til å stille spørsmålet så konkret? Samtidig – dere som er utøvere må orke å bruke litt tid i en høring. Vi lever i et demokrati, skal det fungere, kreves innsats fra oss alle.
Det er en fordreining av virkeligheten at disse interessene kjemper en kamp mot offisielle miljøvernaktører. Vi skal drive drivekonfliktavveiing i en planfase og deretter følge opp et regelverk, ikke kjempe mot annet enn det som skade det miljøet vi har som jobb å prøve å ta vare på. At konflikten skyldes at forvaltningen ”gjemmer seg i Fjellrävenjakka og frykter det ukjente” er i beste fall en kvart sannhet.


Fjellhilsen (med hetta i Norrønajakka godt tilsnørt…)
Carl S Bjurstedt
sekretariatsleder, Dovrefjellrådet