Allemannsretten i Norge er unik. Den gir deg rett til ferdsel, opphold og høsting i all utmark uavhengig av om du er pÃ¥ fjellet, pÃ¥ eller ved sjøen, elver, vann og skog. Dette er et sett med rettigheter for alle som oppholder seg i norsk natur og er en forutsetning for et allsidig og inkluderende friluftsliv i Norge. Siden 1980 har det stadig oftere blitt innført ferdselsreguleringer som har begrenset allemannsretten. Flere nyere former for friluftsliv har blitt oppfattet som problematiske i forhold til naturvern og pÃ¥ over 2000 verneomrÃ¥der har det blitt innført ferdselsbegrensninger. Det er først og fremst de nye og delvis ukjente friluftsaktivitetene som utsettes for innskrenkninger. Ofte benyttes et føre-var prinsipp mot nye og delvis ukjente aktiviteter. Forbud mot sykkel, seilbrett, ridning og camping er noen av mange eksempler.

Organisasjonene bak allemannspliktene mener mange av begrensningene er ubegrunnede, og basert på kunnskapsmangel og liten kontakt med nye brukergrupper. Utgangspunktet er et felles ønske om at allemannsretten skal stå sterkt hos alle friluftslivsutøvere, uavhengig av type umotorisert friluftslivsaktivitet de utøver.

Med bakgrunn i dette har de i fellesskap laget en rettesnor for hvordan man kan opptre på en hensynsfull måte i naturen slik at allemannsretten bevares.

Allemannspliktene er utarbeidet i følgende fem punkter:

1. Kjenn allemannsretten: Kjenn dine rettigheter, men også begrensninger.
2. Vis hensyn til natur -og kulturverdier: Naturopplevelsen må fremmes på naturens egne premisser.
3. Vis hensyn til andre friluftslivsfolk: Opptre hensynsfullt ovenfor de du møter.
4. Vis hensyn til beboer og grunneier sine interesser. Respekter folks rett til en privat sone, og oppfør deg på en måte som tar
   hensyn grunneier sin næringsaktivitet.
5. Rydd etter deg. Hovedregelen er at alt du bringer med deg ut i naturen skal du ta med hjem.