Trygt i Tromsø

Sandra Lappegard

03. november 2011 (Oppdatert mandag 07. november 2011 kl.13:19)

Skredkonferansen er i gang, med workshop torsdag formiddag. Foto: Sandra Lappegard

– Hvordan finner du ut om det er 30 grader? spør kursleder Kjell Roger Andersen.
– Du bruker en app på Iphone, kommer det kjapt fra en av deltagerne.

Den har Andersen hørt før. Og kanskje blir det etterhvert enklere Ã¥ kunne finne kjappe løsninger for Ã¥ orientere seg, finne ut om det er skredfare og Ã¥ være mer forberedt pÃ¥ vinterens farer. Men den grunnleggende kunnskapen mÃ¥ likevel ligge i bunn. 
Derfor har han og sju medlemmer av Tromsø Røde Kors kurset 23 deltagere, for å gjøre de enda mer klar for vinteren.

– Planen var jo egentlig Ã¥ ha kurset i Fjellheisen, men det ble litt vanskelig uten snø, ler organisator Odd-Bjørn Sørnes.
I løpet av kurset er mÃ¥let Ã¥ dele ut det sÃ¥kalte Hvittkortet til deltagerne, noe som er et forsøk pÃ¥ Ã¥ innføre en nasjonal standard for grunnleggende skredopplæring. 
– Hvittkortet er egentlig det samme som at du mÃ¥ ha grøntkortet for Ã¥ kunne spille golf pÃ¥ gresset, og brattkortet for Ã¥ kunne klatre i klatreveggen. Vi kan selvsagt ikke kreve at alle skal ha dette kortet for Ã¥ kunne bevege seg pÃ¥ den hvite snøen, men egentlig burde det jo være sÃ¥nn, smiler han. 

I løpet av kurset er deltagerne gjennom fire ulike hovedelementer, men hovedfokuset er på skredredning.
1. del: Snø og terreng
2. del: Søk og innsatsen til de første på skredområdet
3. del: Funn av skredoffer
4. del: Presentasjon av den organiserte redningen

– Hva er det du skal se etter på vei opp på toppen? spørs Andersen skredelevene sine.
– Om det sprekker opp rundt deg, svarer en.
– Om du hører drønn i snøen, svarer en annen.  
– Men merker du drønn i snøen om du går i sporene til de foran deg da? spør en tredje.
Andersen svarer kyndig i vei, om at to dager gammelt spor ofte er hardt, og da bør du legge sporet utenom det gamle litt innimellom.
– Dere må rett og slett være litt kritiske til sporvalget, det er ikke alltid de foran deg har hatt peiling på hvor det er smartest å gå heller, forteller han.

Etter en introduksjon rundt bÃ¥let, fortsetter kurset med øvelser for bÃ¥de skredsøk, kameratredning og førstehjelp.
Og etter denne lille innledning pÃ¥ snøsesongen - uten snø -, er det resten av helgen klart for et program som inneholder hovedsaklig tre teamer: 

Skredvarsling
«Norge har bare hatt en svært grov landsdekkende varsling av skredfare i forhold til landene i Alpene. Nå skjer det mye på dette området. NVE er i gang med et landsomfattende prosjekt, og i Romsdalen lages det detaljerte varsel for toppturfolk. I denne bolken ser vi på hvor arbeidet med skredvarsling står, hvilket potensiale dette har for å redusere skredulykker og ikke minst hvordan man kan bruke et skredvarsel.»
Topptur-revolusjonen
«Topptur er en ny folkesport i Norge, og mens folk tidligere ventet til etter førefallet er det nÃ¥ full aktivitet gjennom hele vinteren. I denne bolken ser vi pÃ¥ hva slags fenomen dette er, hvilke utfordringer det gir i form av risiko og hva som kan gjøres for at ferdselen skal bli tryggere.» 

Skred og Skisenter
«Løssnømulighetene utenfor de preparerte løypene er blant de største trekkplastrene for mange norske skianlegg. Likevel fraskriver skiheisselskapene seg ansvaret for sikkerheten til de som kjører her. I denne bolken ser vi på hvordan skianleggene håndterer risikoen for snøskred og hva som er alternativene til dagens praksis.»

Les mer om programmet her